Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Inger Lise Husøy, Laila Kaland, lederen Jørgen Kosmo og Gunnar Skaug, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og Vidar Kleppe, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Kari Økland, fra Høyre, Svein Ludvigsen, og fra Sosialistisk Venstreparti, Heikki Holmås, har merket seg at Riksrevisjonens konklusjoner i forbindelse med gjennomgang av styring og samordning av IT-virksomheten i justissektoren langt på vei er sammenfallende med Justisdepartementets egne, når det gjelder behovet for en bedret samordning og styring av IT-sektoren.

Komiteen vil peke på at undersøkelsen viser at den overordnede styringen for å nå målsettingen om at samordningen av IT-sektoren skal gi kostnadseffektivitet og kvalitet i arbeidsprosessene har vært mangelfull i lengre tid. Komiteen har videre merket seg at det heller ikke har vært utarbeidet en overordnet IT-strategi, og at IT-strategiene for de enkelte delsektorene er vedtatt på avdelingsnivå i departementet. Rapporten avdekker videre at IT-enhetene selv også peker på manglende koordinering, uklare signaler og mangelfull overordnet styring fra departementets side, noe som iflg. rapporten synes å ha resultert i at fagavdelingene har vært mer opptatt av resultatene innen egen sektor fremfor samordning på tvers av sektorene.

Komiteen har videre merket seg at Justisdepartementet ikke har presisert og konkretisert målene om kostnadseffektivitet og kvalitet i form av hensiktsmessige resultat, i tildelingsbrevene. Komiteen vil understreke at departementet har et hovedansvar for å sørge for at de fastsatte målsettinger blir iverksatt og gjennomført. Komiteen er ikke tilfreds med at undersøkelsen viser at fagavdelingenes IT-strategier inneholder få målsettinger for å sikre gjenbruk og flyt av informasjon på tvers av straffesakskjeden. Komiteen vil understreke at dette er en forutsetning for å nå målsettingene innenfor hele sektoren. Komiteen mener at det også må være en forutsetning at departementet i sin etatsstyring sikrer at alle enheter arbeider mot de samme målene innen IT-virksomheten.

Komiteen vil peke på at rapporten avdekker at Justisdepartementets konkrete effekter av samordningsbestrebelsene ikke står i forhold til departementets angitte ambisjonsmål. Komiteen mener derfor at dette arbeidet må gis høyere prioritet.

Komiteen er enig med Riksrevisjonen i at de vedtatte IT-strategier må bli fulgt opp av departementet og at etatene, bl.a. ved å utarbeide realistiske målsettinger. Videre er det viktig at de tiltakene som iverksettes bidrar til å nå de målsettinger som Stortinget og sektoren selv fastsetter.

Komiteen er tilfreds med at departementet nå vil tilstrebe bedrede samordningsmål om kostnadseffektivitet og at kvalitet vil bli presisert i form av hensiktsmessige resultatkrav i tildelingsbrevene. Komiteen har også merket seg at det blir etablert bedre rutiner for kostnads- og nyttevurderinger som et ledd i gevinstrealisering og at oppfølgingen av effektene av samordningstiltak skal bedres.

Komiteen vil også understreke at det er viktig at Justisdepartementet snarest får en avklaring om informasjonssikkerhet og personvern i forhold til gjenbruk og flyt av informasjon innenfor justissektoren. Videre vil komiteen påpeke at det er viktig at departementet i samarbeid med Datatilsynet får en avklaring om problemstillingene rundt kriminalomsorgens bruk av elektronisk innsatsregister i forbindelse med utveksling av informasjon vedrørende innsettelser, permisjoner og løslatelser.

Komiteen har også merket seg at gjennomføringen av lokal-IT er noe lavere enn forutsatt og at det kan synes som om det er langt fram før de totale gevinstene av lokal-IT kan synliggjøres. Dette arbeidet må derfor etter komiteens mening følges opp i den videre prosessen.

Komiteen viser også til Stortingets tidligere behandlinger av disse problemstillingene, bl.a. gjennom Dokument nr. 3:6 (1994-95) og Innst. S. nr. 132 (1994-95), og Budsjett-innst. S. nr. 4 (1995-96).