Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

3. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Grethe Fossli, Bjørn Tore Godal, Gunnar Halvorsen og Anne Helen Rui, fra Fremskrittspartiet, lederen Hans J. Røsjorde og Per Ove Width, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen og Einar Holstad, fra Høyre, Ingvald Godal og fra Senterpartiet, Tron Erik Hovind, har merket seg at antall saker som er behandlet av Ombudsmannen i 1998 er 105. Dette er en reduksjon fra 1997 på 23 saker. I 30 pst. av sakene er avgjørelsen endret i favør av klageren. Dette ligger noe under den gjennomsnittlige medholdsandelen de siste årene, men på linje med 1997.

Komiteen merker seg at Ombudsmannens kontor også i år kunne løse en stor del av tvistesakene ved uformell kontakt mellom partene uten at ordinær saksregistrering har funnet sted.

Komiteen er tilfreds med at klagene i gruppen "sosiale saker" fortsatt ligger svært lavt i forhold til tidligere. Ifølge Ombudsmannens erfaring tyder dette på at de avdelingsvise velferdskontorer og FO/Velferdstjenesten utøver et godt og betryggende skjønn ved behandlingen av sosiale problemer.

Komiteen har merket seg at klager vedrørende fritak for militærtjeneste og utsettelse av førstegangstjeneste eller repetisjonsøvelse utgjør en hovedgruppe blant soldatklagene. Videre har komiteen merket seg at antall klagesaker både fra befal og sivilt ansatte har gått ned.

Komiteen har merket seg at den positive trenden når det gjelder disiplinærforholdene synes å fortsette. Antall refselser har vist en klart fallende tendens fra 11 239 i 1988 til 3 052 i 1997. For 1998 indikerer de foreløpige tall en fortsatt nedgang i antall refselser. Komiteen merker seg at statistikken for 1997 viser at antall refselser i Sjøforsvaret og Luftforsvaret har gått opp, mens nedgangen i antall refselser i Hæren mer enn oppveier økningen i de to andre grenene. Den hyppigste refselsesgrunn er fortsatt ulovlig fravær, men komiteen har merket seg at antall refselser for fravær på mer enn 7 dager er gått ned fra 22 i 1996 til 9 i 1997. Komiteen har festet seg ved at klager over refselse har økt og at nemnda tar dette som tegn på at det har vært en bedring i rutinene vedrørende informasjon til refsede om hans klagerett.

Komiteen har merket seg at møtevirksomheten i tillitsmannsordningen ligger på samme nivå i 1998 som 1997. Det har også vist seg å være en positiv utvikling vedrørende tillitsmannsopplæringen som er sammenfallende med nemndas tidligere anmodninger. Frafallet ved tillitsmannskursene synes å være redusert samtidig som tillitsvalgte ved mindre avdelinger får sin opplæring ved beordring til kurs ved større avdelinger.

Komiteen har merket seg at det ved flere avdelinger er registrert uvanlig høyt sykefravær blant sivilt ansatte. FO/Personellstaben har nå etablert en arbeidsgruppe som skal utrede spørsmål knyttet til sykefravær. Arbeidsgruppen skal legge fram sin innstilling innen mai 1999. Komiteen ber departementet følge opp denne arbeidsgruppens anbefalinger.

Komiteen har merket seg at statistikken fra narkogruppene viser en sterk økning i beslag og andre oppfølgingssaker, til tross for et redusert antall kontroller. Komiteen vil støtte nemndas påpekning av behovet for å øke Forsvarets innsats i bekjempelsen av narkotikaproblemet blant de militære mannskaper.

Komiteen har merket seg at nemnda har vært opptatt av å bidra til et mest mulig likeverdig velferdstilbud overfor personellet, og derfor har vært opptatt av at budsjettrutinene skal sikre en best mulig oversikt og styring av velferdsmidlene. Stortinget sluttet seg til dette synspunktet i Innst. S. nr. 169 (1997-98)

Komiteen har merket seg at tilgangen på vernepliktige mannskaper vil være synkende til og med 2003. Komiteen har merket seg at medisinsk udyktighet og fritak av overbevisningsgrunner utgjør en hovedårsak til frafallet fra militære ruller. Komiteen ber departementet vurdere konsekvensene av dette.

Komiteen har merket seg at de to formene for tidlig dimisjon, førtidsdimittering og forkortet førstegangstjeneste, ofte medfører misforståelse ved at begge ordninger omtales som førtidsdimittering. Komiteen ber departementet sørge for at begreper og konsekvenser klargjøres for de militære avdelinger og vernepliktige mannskaper.

Komiteen har merket seg redningshelikoptermannskapet ved Banak flystasjons syn på egen sikkerhet under redningsoperasjoner. Komiteen vil vise til at skvadronen nå er tilført nytt og mer effektivt nødsamband. Videre vises det til Innst. S. nr. 140 (1998-99) hvor det framgår at det vil bli tatt stilling til oppstart av anskaffelse av nytt kystvaktfartøy i forbindelse med budsjettet for år 2000. Et nytt kystvaktfartøy vil føre til ytterligere forbedring av sikkerhetsforholdene for mannskapet på redningshelikoptrene.

Komiteen merker seg at statistikken over ledigmeldte nydimitterte soldater viser en svært gunstig utvikling de senere år. Komiteen deler nemndas syn på at Forsvarets VO-tilbud er et særlig viktig tiltak for å redusere det sivile utdanningstap militærtjenesten ellers ville medføre.