Til Stortinget.

Sammendrag

Regjeringen redegjør i meldingen for det materielle innholdet i det regelverket som den institusjonelle avtalen skal anvendes på. Hovedvekten er lagt på å redegjøre for regelverk som er vedtatt fra undertegningen av samarbeidsavtalen 19. desember 1996, og som Stortinget derfor ikke har tatt stilling til i forbindelse med behandlingen av samarbeidsavtalen. I et særskilt vedlegg til meldingen gis en oversikt over Schengen-regelverk vedtatt i perioden 19. desember 1996 til og med 15. desember 1998. Ifølge meldingen vil gjennomføringen av de Schengen-akter som er vedtatt fra og med desember 1996 ikke innebære særlige administrative eller økonomiske konsekvenser utover de forutsetninger som ble lagt til grunn ved Stortingets behandling av samarbeidsavtalen 9. juni 1997.

Meldingen viser til at samarbeidet i henhold til Schengen-konvensjonen omfatter følgende saksområder: Avskaffelse av personkontrollen på indre grenser mellom Schengen-landene, kontroll ved - og vilkår for - inn- og utreise over ytre Schengen-grenser, tiltak mot ulovlig innvandring, visum og konsulært samarbeid, ansvarsforhold ved behandling av asylsøknader, politisamarbeid, gjensidig hjelp i straffesaker, samarbeid i utleveringssaker, i bekjempelse av narkotikakriminalitet og ved fullbyrding av dommer i straffesaker, regler for transport av skytevåpen og ammunisjon over landegrensene, opprettelse av et elektronisk informasjonssystem til bruk for politi, grensekontroll og utlendingsmyndigheter, samt regler om vern av personopplysninger og datasikkerhet. Schengen-konvensjonen har også regler for saksbehandling og styring av samarbeidet, fordeling av kostnadene ved opprettelse av drift av det ovennevnte informa-sjonssystemet m.v. Schengen-konvensjonen har dessuten et kapittel om transport og varebytte, men dette har aldri trådt i kraft.

Videre viser meldingen til at det politiske, besluttende organet i Schengen-samarbeidet utgjøres av eksekutivkomiteen med en representant fra hvert land. De fleste land har vært representert ved sin justis- eller innenriksminister - eventuelt på statssekretærnivå fra det ansvarlige departementet. Eksekutivkomiteen har vanligvis hatt møte to ganger i hvert halvår. Formannskapet har gått på omgang mellom landene. For å bistå eksekutivkomiteen, er det etablert et Schengen-sekretariat i Be-Ne-Lux-sekretariatet i Brussel.

Det fremholdes i meldingen at det rettslige grunnlaget for Schengen-samarbeidet utgjøres av Schengen-avtalen og Schengen-konvensjonen. De beslutninger og erklæringer som vedtas av ekse-kutivkomiteen utgjør et såkalt sekundært Schengen-regelverk, det vil si regelverk som er vedtatt med hjemmel i konvensjonen. Blant de saksområder der det er utviklet den største mengden sekundært regelverk, er yttergrensekontroll og visumsamarbeid. En stor del av det sekundære Schengen-regelverket består av oversikter over regler og praksis i det enkelte Schengen-land som det jevnlig er behov for å oppdatere. Prosedyrespørsmål, administrative og budsjettmessige beslutninger, samt beslutningene om å akseptere et nytt land i det operative samarbeidet utgjør også en relativt omfattende del av det sekundære Schengen-regelverket. Ved integreringen i EU vil Schengen-samarbeidet organisatorisk og økonomisk ble en del av EUs virksomhet. Schengens regler på dette området vil dermed være uaktuelle, eventuelt med visse unntak for regler vedrørende Schengen-informasjonssystemet (SIS).

Det fremholdes videre i meldingen at land som vil slutte seg til Schengen-samarbeidet må forplikte seg til å godta gjeldende regelverk på det tidspunkt avtalen blir undertegnet. Ved undertegning av samarbeidsavtalen 19. desember 1996 påtok Norge seg å gjennomføre i norsk rett det Schengen-regelverket som forelå på dette tidspunktet.

Det vises til at de lovgivningsmessige, økonomiske og administrative konsekvensene av det regelverket Norge forpliktet seg til å gjennomføre ved ratifikasjon av samarbeidsavtalen vil bli forelagt Stortinget i en egen odelstingsproposisjon.

Det fremgår av meldingen at Norge, sammen med de øvrige nordiske land, siden 1. mai 1996 har deltatt som observatør i alle Schengen-møter, på alle nivåer. Norge har full anledning til å tale og fremme forslag i møtene, og til å komme med innspill i beslutningsprosessene på samme måte som andre Schengen-land. Det Schengen-regelverket som er vedtatt siden samarbeidsavtalen ble undertegnet har dermed også Norge vært med på å utforme.

Videre vises det i meldingen til at blant annet som følge av norske innspill i diskusjonene i Schengens organer, er det hittil ikke blitt tatt beslutninger i Schengen som vil medføre behov for lovvedtak fra norsk side utover de lovforslag som blir fremlagt for Stortinget som følge av Norges forpliktelser i henhold til samarbeidsavtalen.

Det understrekes i meldingen at ettersom samarbeidsavtalen av 19. desember 1996 ikke har trådt i kraft, har Norge og Island ikke formelt tatt stilling til noe av det regelverket som er utviklet fra samarbeidsavtalen ble undertegnet. Norge har derfor hittil ikke formelt akseptert noe av det regelverk som er vedtatt i denne perioden. Det vil imidlertid være en forutsetning for Schengen-landene at Norge (og på tilsvarende måte Island) formelt aksepterer alt Schengen-regelverk som er vedtatt fra tidspunktet for undertegning av samarbeidsavtalen og fram til den institusjonelle avtalen med EU trer i kraft.

Om forholdet til EU heter det i meldingen at Schengen-samarbeidet er utviklet utenfor EUs institusjonelle ramme. Imidlertid kan bare EU-land tiltre Schengen-avtalen og Schengen-konvensjonen. Det følger også av Schengen-konvensjonen at Schengen-reglene bare får anvendelse i den utstrekning de er forenlige med EU-retten. Dette innebærer at dersom EU vedtar regler som ikke er forenlige med regler i Schengen-samarbeidet, vil de aktuelle Schengen-reglene ikke lenger gjelde. EU har imidlertid i liten grad utviklet regler som har berørt Schengen-samarbeidet.

Det redegjøres i meldingen for arbeidet med å etablere en oversikt over gjeldende Schengen-regelverk. Det redegjøres også for drøftelsene innen EU med sikte på å beslutte hvilke deler av Schengen-regelverket som skal videreføres i EU etter Amsterdamtraktatens ikrafttredelse. Det er besluttet å utarbeide to vedlegg til avtalen: vedlegg A skal omfatte det regelverk som Stortinget tok stilling til da det behandlet samarbeidsavtalen, samt det Schengen-regelverk som er kommet til i tiden etter. De deler av regelverket som ikke lenger vil gjelde ved Schengens integrering i EU vil være tatt ut. Vedlegg B vil utgjøres av EU-rettsakter som har erstattet Schengen-regelverk, eller som anses Schengen-relevante for Norge og Island.

I meldingen vises det spesielt til bestemmelsene omkring visum og våpen: Innen EU er det vedtatt en liste over hvilke tredjelands borgere som skal være visumpliktige. Også Schengen har en slik liste. Den omfatter alle land på EUs liste, samt enkelte andre. Hvilke land det skal gjelde visumplikt for, kan vedtas av EU med kvalifisert flertall. Gjennom Schengen-tilknytningen vil Norge påta seg å ha visumplikt overfor de samme land som EU. Med hensyn til våpen, understrekes det i meldingen at EUs våpendirektiv er et minimumsdirektiv, og at statene i nasjonal lovgivning kan fastsette bestemmelser som er strengere enn direktivet. Utformingen av direktivet er i utgangspunktet nokså likt den norske våpenloven.

I meldingen redegjøres det også for ansvarsforhold ved behandling av asylsøknader. Schengen-konvensjonens bestemmelser er her erstattet av EU-regler om samme forhold. Det forutsettes at det skal inngås en avtale mellom Norge, Island og EUs råd om kriterier og fremgangsmåter for å avgjøre hvilken stat som har plikt til å behandle en asylsøknad.

Videre redegjøres det i meldingen for en rekke enkeltbeslutninger, blant annet om regelverk for avskaffelse av kontroll på indre grense, tiltak mot irregulær og ulovlig innvandring, regler om kontroll med høyhastighetstog, prosedyrer for kontroll av ferger fra ikke Schengen-land og om kontroll med de nordiske lands yttergrense.

Komiteens merknader og tilråding

Komiteen viser til de respektive fraksjoners merknader samt vedleggene i Innst. S. nr. 147 (1998-99), jf. St.prp. nr. 50 (1998-99).

Komiteen har ellers ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

St.meld. nr. 33 (1998-99) - om regelverk som avtalen med Den europeiske union om institusjonelle løsninger for tilknytning til Schengen-samarbeidet skal anvendes på - vedlegges protokollen.

Oslo, i utenrikskomiteen, den 22. april 1999.