Vedlegg: Brev fra Finansdepartementet v/statsråden til finanskomiteen, datert 10. mars 1999.
- Finanskomiteens behandling av dokument nr 8:30 (1998-99) om endring i verdipapirfondloven
- Undervedlegg: Brev fra Finansdepartementet til Kredittilsynet, datert 26. november 1998.
Det vises til brev av 3 mars 1999 angående Finans-komiteens behandling av dokument nr 8:30 (1998-99) om endring i verdipapirfondloven.
Som det fremgår av vedlagte kopi av departementets brev av 26 november 1998 til Kredittilsynet, har departementet bedt Kredittilsynet om å vurdere behovet for, og eventuelt foreslå nærmere regler om ideelle fond.
Departementet har fått opplyst fra Kredittilsynet at saken vil bli behandlet i Kredittilsynets styre 17 mars 1999.
Forutsatt Kredittilsynet konkluderer med at det bør fremmes forslag om lovendring i tråd med stortings-representantene Høegh og Foss’ forslag, antar departementet at et slikt forslag kan sendes på høring i månedsskiftet mars/april. Det følger av utredningsinstruksen at høringsinstansene skal gis en frist for uttalelse på normalt tre måneder, ikke kortere enn seks uker. Kortere frist kan fastsettes når særlige omstendigheter gjør det nødvendig. Departementet anser det på bakgrunn av det ovenfornevnte vanskelig å legge opp til at forslag om endringer i verdipapirfondloven og eventuelle andre lover, i tråd med stortingsrepresentantenes forslag, fremmes i forbindelse med fremleggelsen av Revidert nasjonalbudsjett i mai 1999.
Det vises til Kredittilsynets brev av 24. juli 1997 vedrørende ideelle fond. Kredittilsynet ber i sitt brev om at departementet tar stilling til om Kredittilsynet skal godkjenne slike fond.
På bakgrunn av det foreliggende materiale legger departementet til grunn at det særegne ved såkalte ideelle fond er at en andel av forvaltningskapitalen eller avkastningen i fondet skal deles ut til ideelle organisasjoner. Andelseierne skal kunne velge hvilke formål som skal tilgodeses.
Departementet viser til at verdipapirfondloven § 4-8 første ledd bestemmer til hvilke formål forvaltningsselskapet kan beslutte anvisning av utbetaling av verdipapirfondets midler. Formålene som er nevnt opp i § 4-8 første ledd har direkte sammenheng med forvaltning av verdipapirfondets midler. Etter verdipapirfondlovens § 4-8 annet ledd kan Kredittilsynet godkjenne at forvaltningsselskapet anviser midler til utbetaling til andre formål enn formålene som er nevnt i § 4-8 første ledd. Dersom Kredittilsynet skal godkjenne ideelle fond, må det gjøres bruk av bestemmelsen i annet ledd. Spørsmålet blir om Kredittilsynet innenfor gjeldende regelverk kan godkjenne utbetaling til ideelle fond i medhold av denne bestemmelsen.
Forarbeidene inneholder ikke nærmere veiledning når det gjelder Kredittilsynets skjønnsutøvelse når det gjelder godkjenninger i medhold av § 4-8 annet ledd.
I Ot.prp. nr. 68 heter det i tilknytning til reglene om organisering av verdipapirfondsforvaltning på s. 8:
«Formålet med fondsvirksomhet er at andelseierne skal ha fortjeneste av sine innskudd "avhengig av verdistigning eller avkastning av verdipapirene", jfr. gjeldende lovs § 1. Dette formål søkes realisert ved at fondets midler blir plassert så gunstig som mulig, og at virksomheten drives forsvarlig og effektivt.»
I standardvedtektene for verdipapirfond § 4 heter det bl.a.:
«Fondets formål er med de midler fondet får til disposisjon å investere i verdipapirer med sikte på å oppnå størst mulig risikojustert avkastning for andelseierne.»
I Kredittilsynets brev av 24. juli 1997 uttales det i tilknytning til det ovenfor siterte utdrag til forarbeidene og standardvedtektenes § 4:
«Ut fra det som er nevnt ovenfor, og i samsvar med en umiddelbar forståelse, kan det hevdes at formålet med verdipapirfondsvirksomheten er felles investering i verdipapirer for derigjennom å oppnå avkastning for andelseierne. Det kan videre hevdes at regelverket for verdipapirfond er utformet med utgangspunkt i dette formålet.
Ideelle fond vil ha et formål i tillegg til dette, som består i frembringe inntekter til ideelle organisasjoner. Det kan hevdes at dette formålet vil stride mot avkastningsformålet ettersom utbetalinger til disse organisasjonene nettopp vil redusere andelseiernes avkastning. Det kan videre hevdes at lovgiver ikke har hatt et slikt tilleggsformål for øye ved utformingen av reglene. Det vises i denne sammenheng til verdipapirfondloven § 4-8 som begrenser forvaltningsselskapets adgang til å anvise midler til utbetaling.»
Departementet kan i hovedsak slutte seg til de synspunkter som Kredittilsynet her gir uttrykk for.
Departementet finner spørsmålet om det er adgang til å godkjenne ideelle fond etter dagens regler for å være tvilsomt. Problemstillingen var neppe aktuell da loven ble vedtatt. Departementet har etter en helhetsvurdering, og under noe tvil, kommet til at det ikke er i samsvar med gjeldende regelverk å godkjenne fond som etter sine vedtekter kan foreta utdelinger til ideelle formål. Departementet har bl.a. særlig lagt vekt på at en slik godkjenning synes å stride mot forarbeidenes uttalelse om at formålet med fondsvirksomheten er å gi andelseierne fortjeneste.
Departementet finner det imidlertid hensiktsmessig at det skapes klare linjer på dette området. På denne bakgrunn bes Kredittilsynet om å vurdere behovet for, og eventuelt foreslå nærmere regler om ideelle fond, herunder om minstekrav for å kunne kalles ideelle fond. Departementet vil så vurdere å sende Kredittilsynets forslag på høring. Departementet legger i tilfelle opp til at en eventuell endring i verdipapirfondloven ledsages av relevante endringer i skattereglene.