Hovedprioriteringer

I et perspektiv som strekker seg utover det kommende tiår, vil det i den første fireårsperioden legges vekt på å forbedre taktisk manøverevne gjennom primært en videreføring, men også oppstart av noen nye landforsvarsprosjekter. Det er også gitt prioritet til fregattanskaffelsen som vil bedre vår evne til å beskytte transportlinjer til sjøs, håndtere kriser, hevde norsk suverenitet og delta i internasjonale operasjoner. De nye kampflyene vil bli faset inn noe senere i forhold til fregattanskaffelsen. Begge anskaffelsene vil kreve betydelige midler i perioden, men ut ifra en overordnet vurdering vil kampflyanskaffelsen om nødvendig bli strukket noe ut i tid.

En konkretisering av planrammen for totalbudsjettet, eksklusive internasjonale operasjoner, og investeringsprofilen for perioden 1999-2006 i henhold til ressurs- og finansieringsmessige forutsetninger, er vist i tabell 1.

Tabell 1. Investeringsprofil med de største investeringene i perioden 1999-2006*

* Alle tall er plantall i mill. kroner oppgitt i 1998-kroner.

Større investeringer

Nye fregatter

For å sikre kapasiteten til anti-utbåtsbekjempelse i invasjonsforsvaret er det behov for å anskaffe nye fregatter som erstatning for OSLO-klassen. Disse fartøyene vil også kunne bidra til å løse andre oppgaver som myndighetsutøvelse, suverenitetshevdelse, krisehåndtering og deltakelse i internasjonale operasjoner.

Nye kampfly

For å kompensere for tapte F-16 og utfasede F-5, er det i perioden behov for å starte opp den planlagte anskaffelsen av nye kampfly. Kostnadsrammen er beregnet til ca. 10,5 mrd. 1998-kroner.

Nytt kystvaktfartøy

Det er i profilen lagt inn plantall for anskaffelse av nytt kystvaktfartøy KVSvalbard. Anskaffelsen er skjøvet noe ut i tid i forhold til tidligere planer. Regjeringen vil fortsatt vurdere en eventuell utvidelse av prosjektet og vil ta stilling til oppstart av anskaffelse i forbindelse med budsjettet for 2000.

Nye missiltorpedobåter

Meldingen viser til flertallsmerknader i Innst. S. nr. 245 (1997-98), jf. St.meld. nr. 22 (1997-98) om et prinsippvedtak om serieproduksjon så tidlig som mulig med sikte på bevilgninger over de årlige budsjetter fra år 2000. Med bakgrunn i den begrensede handlefrihet som rår i de nærmeste årene, vil dette etter Regjeringens vurdering bare være mulig dersom ytterligere ekstra midler tilføres, eller andre prosjekter nedprioriteres. Framskyndet oppstart av MTB-anskaffelsen vil også medføre økt press på et allerede stramt driftsbudsjett. En eventuell omgruppering av investeringssiden for å finansiere anskaffelsen vil primært kunne ha konsekvenser for framdriften i fregattprosjektet og anskaffelser til Hæren.

Anskaffelsen må også vurderes opp mot utviklingen av Nytt sjømålsmissil (NSM) og usikkerhet vedrørende tekniske løsninger og framdrift i dette prosjektet. Det er derfor for tidlig å konkludere med at SKJOLD-klassen MTBer vil være den mest egnete plattform for disse missilene. Regjeringen finner det ikke forsvarlig å starte serieproduksjon av MTBer med sikte på bevilgninger over de årlige budsjetter fra år 2000. Som en planleggingsforutsetning legges til grunn at serieproduksjon tidligst kan starte opp i 2003.

Øvrige investeringer

Hæren er med sin jevne materielltilførsel og mindre krav til fysisk sikkerhet mindre sårbar for materiellmessig levealder. Imidlertid er ikke situasjonen i Hæren dermed tilfredsstillende, og over tid vil mang-lende investeringer resultere i kraftig reduksjon av kvaliteten på styrkene. I perioden 1999-2006 vil Hæren prioritere systemer som styrker taktisk manøverevne.

Investeringsstrategi

Meldingen innebærer ingen endring av de overordnede retningslinjer som ble skissert i Langtidsmeldingen. Departementet legger fortsatt til grunn følgende alternativer for å redusere langsiktige bindinger og øke handlefriheten til å foreta oppdateringer, justeringer og tilpasninger i styrkestrukturen:

• – bruk av opsjoner for å redusere virkningene av usikkerhet og sikre at marginale enheter ikke blir anskaffet; bruk av opsjoner må vurderes mot den ekstra kostnad dette kan medføre

• – kjøp av mindre serier for å oppnå større fleksibilitet; dette krever blant annet en samlet vurdering av eventuelt økte investeringskostnader over tid og økte kostnader ved fortsatt drift av gammelt materiell

• – kjøp av brukt materiell for å bidra til lave enhetskostnader; vurderinger av slike kjøp må legge spesielt stor vekt på de samlede levetidskostnadene.