4. Utviklingen for konsernet NSB 1996-98
I kap. 4.1 i meldingen gis det en oversikt over økonomiske nøkkeltall for NSB BA.
NSB har i samarbeid med de ansattes organisasjoner satt i verk et arbeid for å se på den mest effektive organiseringen av konsernet. Ifølge NSBs vedtekter skal saker som gjelder utskilling av basisvirksomhet og vesentlige støttefunksjoner forelegges generalforsamlingen. Generelt er Samferdselsdepartementet av den oppfatning at begrepet vesentlige støttefunksjoner i utgangspunktet må omfatte den aktivitet som er nødvendig for NSB å eie selv for å kunne nå den visjon og de mål som er satt for basisvirksomheten. Samferdselsdepartementet legger derfor opp til at bare større organisasjonsmessige endringer i selve togdriften og de virksomheter som er nødvendig for denne, må forelegges generalforsamlingen.
I forbindelse med vurderingene av den framtidige organisasjonsstrukturen er det spesielt satt fokus på deler av vedlikeholdssektoren, IT-funksjonen og reisebyråvirksomheten. Det er i den forbindelse, i samarbeid med de ansattes organisasjoner, satt i verk en prosess internt i bedriften for å få avklart framtidig strategi for å sikre konkurransedyktige tjenester.
Som følge av delingen av forvaltningsbedriften NSB i 1996 og Malmtransport AS’ overtagelse av malmtrafikken på Ofotbanen, leverer enkelte av selskapets verksteder i betydelig grad tjenester eksternt. Bl.a. utfører verkstedene oppgaver som gjelder salg av jernbanetjenester til enheter utenfor NSBs egen virksomhet, og kan ikke karakteriseres som nødvendige støttefunksjoner til konsernets kjernevirksomhet.
Departementet er av den oppfatning at det er styrets ansvar å finne fram til den mest hensiktsmessige økonomiske organiseringen av disse verkstedtjenestene.
NSBs IT-funksjon og renhold av stasjoner og bygninger er virksomhetsområder som ikke er direkte jernbanespesifikke. Departementet er derfor av den oppfatning at det er styrets oppgave å avgjøre organiseringen av disse enhetene ut fra en vurdering av hva som vil være mest ressurseffektivt for konsernet.
Departementet betrakter ikke reisebyråvirksomheten som en del av konsernets basisvirksomhet eller som en nødvendig støttefunksjon, og ser det som en del av styrets ansvar å avgjøre reisebyråvirksomhetens framtid i NSB-konsernet.
I løpet av 1996, 1997 og 1998 ble det over statsbudsjettet bevilget til sammen 870 mill. kroner som tilskudd til selskapet i forbindelse med gjennomføringen av en tiltakspakke som skulle gi en årlig resultatforbedring i driftsopplegget på 600 mill. kroner (omstillingsprogrammet "Effekt 600"). Målet var å redusere driften med ca. 1 000 årsverk innen utgangen av 1998. Fra desember 1996 til juli 1998 ble antallet årsverk redusert med ca. 700. I desember 1996 var det 7 389 årsverk knyttet til morselskapet NSB, hvorav 220 årsverk var tilknyttet selskapets personalsenter. Ved utgangen av 1997 var tallet redusert til 7 169 årsverk, hvorav 277 var tilknyttet personalsenteret. Ved utgangen av juli 1998 var 6 778 årsverk knyttet til driften i morselskapet, hvorav 325 var tilknyttet personalsenteret. Omstillingen av vedlikeholdssektoren har tatt lengre tid enn planlagt bl.a. som følge av at levering av nytt materiell har tatt lengre tid enn opprinnelig antatt og at produksjonen har vært høyere enn det som tidligere var lagt til grunn.
For at selskapet på lang sikt skal kunne oppnå en forsvarlig avkastning på kapitalen vil det være behov for å gjennomføre effektiviseringstiltak utover dette. Overtalligheten vil fram til og med 1999 bli løst gjennom ordningen med personalsenteret og førtidspensjon. NSB legger opp til at også eventuelle behov for bemanningsreduksjon etter 1999 i størst mulig grad skal løses ved frivillig avgang.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til behandlingen av St.prp. nr. 2 (1996-97) Om endret tilknytningsform for Postverket og NSBs trafikkdel m.m., jf. Innst. S. nr. 31 (1996-97), hvor et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti uttalte:
«Flertallet ser det som svært viktig med en oversiktlig og kontrollerbar organisasjonsstruktur. Det forutsettes at oppsplitting eller utskilling av basistjenester i selskapene og vesentlige støttefunksjoner ikke skal kunne gjennomføres uten en forutgående behandling i Stortinget.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti står fast ved denne flertallsmerknaden og de tolkninger som lå til grunn i Innst. S. nr. 31 (1996-97).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til kap. 2.2 angående behovet for å bedre NSB BA sin konkurranseevne. Dette for å sikre bedriften i en åpen konkurranse. Det er derfor med bekymring disse medlemmer har merket seg at NSB BA ikke har nådd de effektivitetsmål som Stortinget sluttet seg til ved gjennomføringen av omstillingsprogrammet "Effekt 600".
Disse medlemmer vil på nytt understreke behovet for en effektivisering av NSB og ber departementet følge utviklingen nøye.
Disse medlemmer viser i denne sammenheng til sitt forslag om å gjøre bedriften om til et AS.
Disse medlemmer konstaterer at NSB BA sannsynligvis lettere kunne ha nådd de definerte mål om selskapet hadde vært et aksjeselskap.
Disse medlemmer viser til forslaget om å omgjøre selskapet til AS under pkt. 3.2.
Disse medlemmer vil understreke at NSB BA må stå fritt til å vurdere om tjenester skal produseres i egenregi eller om de skal kjøpes eksternt. NSB BA må også stå fritt til å organisere egenproduksjon.