Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Inger Lise Husøy, Laila Kaland, Jørgen Kosmo og Gunnar Skaug, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og Vidar Kleppe, fra Høyre, Svein Ludvigsen, og fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen, viser til korrespondanse mellom departementet og komiteen når det gjelder innvilgelse av arbeids- og oppholdstillatelse for to peruanske statsborgere, som skal praktisere som barnepiker hos en norsk familie.

Flertallet viser videre til at grunnlaget for at komiteen mht. Stortingets forretningsorden § 12 pkt. 8, har valgt å legge denne saken frem for Stortinget som egen sak, først og fremst er fordi den berører Justisdepartementets og justisministerens praksis i utøvelse av skjønn i tilknytning til utlendingsloven § 8 annet ledd vedrørende arbeids- og oppholdstillatelse for statsborgere utenfor EØS-området. Flertallet viser også til Stortingets tidligere behandling og vedtak på dette felt.

Flertallet konstaterer at departementet selv i brev av 11. og 24. november 1998 viser til at det ikke tidligere er innvilget tillatelser for den type arbeid som er aktuelt i saken med de to kvinnene fra Peru, og at det er grunnlag for tvil om utlendingsloven § 8 annet ledd gir tilstrekkelig hjemmel for vedtaket som er fattet av departementet i denne saken. Flertallet har videre merket seg at departementet begrunner sitt vedtak om oppholds- og arbeidstillatelse for de to peruanske kvinnene med hjemmel i den skjønnsmessige bestemmelsen i lovens § 8 annet ledd, jf. forskriftenes § 21 tredje ledd, som gir grunnlag for arbeids- og oppholdstillatelse hvis "sterke menneskelige hensyn" taler for dette.

Flertallet har videre merket seg at søknadene har blitt avslått av Utlendingsdirektoratet (UDI), og at direktoratet etter gjennomgangen av klagen opprettholdt sitt avslag. Av innlegg i aviser, bl.a. i Dagbladet 15. oktober 1998, fremgår det at Utlendingsdirektoratet avslo søknadene med den begrunnelse at det ikke var hjemmel for å innvilge slike søknader. Utlendingsdirektoratet har videre fremholdt at slik hjemmel må gis i forskrift dersom en ønsker en utvidet praksis på dette området.

Flertallets gjennomgang av Stortingets tidligere behandlinger, utlendingslovens forarbeider, utlendingsloven, forskrifter samt kommentarutgave til loven viser at det ikke på noe tidspunkt fremgår eller sannsynliggjør at lovens § 8 annet ledd gir hjemmel for arbeids- og oppholdstillatelse på dette grunnlag. Flertallet viser til tidligere praksis der "sterke menneskelige hensyn" uten unntak har vært brukt som en sikkerhetsventil for å gi opphold til personer som har vært i en svært vanskelig situasjon, men ikke oppfyller de generelle vilkår for opphold.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti, mener at skjønnsutøvelse etter denne paragraf skal utelukkende brukes for å avhjelpe en vanskelig situasjon for utlendinger, og ikke for å tilfredsstille et behov hos norske arbeidsgivere. Justisministerens fortolkning og bruk av skjønn etter denne paragraf kan etter komiteens mening ikke danne grunnlag for fremtidig praksis.

Dersom Regjeringen ønsker å åpne for en ny praksis som åpner for arbeids- og oppholdstillatelse for arbeid i hjemmet, så er dette flertallet innforstått med at utlendingsloven § 5 annet ledd gir Kongen myndighet til å gi nærmere detaljbestemmelser i forskrift innenfor rammen av de retningslinjer Stortinget har fastsatt i medhold av utlendingsloven. Dette flertallet er imidlertid av den klare oppfatning at med bakgrunn i tidligere stortingsbehandlinger kan Regjeringen ikke alene avgjøre å åpne for arbeids- og oppholdstillatelse for nevnte kategori, uten at det er foretatt en politisk debatt i Stortinget om det er grunnlag for utvidelser av gjeldende regelverk for å gi arbeids- og oppholdstillatelse til arbeidstakere utenfor EØS-området. For den kategorien det her er tale om, arbeid i private hjem, har det ikke vært grunnlag for dette frem til nå, tvert imot.

Dette flertallet viser til at Stortingets behandling av Dokument nr. 8:78 (1996-97), jf. Innst. S. nr. 238 (1996-97), om å endre dagens regelverk slik at det åpnes for å gi midlertidig arbeidstillatelser til utenlandske arbeidstakere som ønsker å arbeide i private hjem på midlertidig basis. Dette flertallet viser til at flertallet, i sine merknader på dette tidspunkt, kategorisk slo fast at husarbeid ikke er et arbeid som kvalifiserer til arbeidstillatelse. Det er dette flertallets klare oppfatning at arbeidstakerkategorien barnepiker må defineres innenfor kategorien arbeid i hjemmet. Hvorvidt barnepiker for fremtiden skal gis en særskilt definisjon må dette presiseres i forskrift.

Videre vil dette flertallet vise til at det i forbindelse med behandlingen av forslag oversendt Regjeringen uten realitetsforklaring, ble henstilt til Regjeringen (Jagland) å vurdere om det i dag er for streng praksis når det gjelder å gi midlertidig arbeidstillatelse til utenlandske arbeidstakere fra land utenfor EØS-området. Det fremkom i Regjeringens svar til Stortinget i Dokument 7A (1997-98), jf. Innst. S. nr. 20 (1997-98), at det var uaktuelt med en ny vurdering av praksis på dette området. Ved behandlingen av dette dokumentet i Stortinget den 28. november 1997 fremgår det at ingen reiste spørsmål om konklusjonen, selv om denne konklusjon kom fra en tidligere regjering. Med bl.a. denne behandlingsbakgrunn i Stortinget er det dette flertallets oppfatning at Justisdepartementet bør legge frem spørsmålet om en slik utvidelse av praksis for prinsipiell behandling i Stortinget, før Regjeringen eventuelt endrer forskriften.

Etter dette flertallets oppfatning har Regjeringen hatt flere muligheter for å høre Stortingets prinsipielle holdning til spørsmålet, senest ved fremleggelse av forslag til endring i utlendingsloven, jf. Ot.prp. nr. 17 (1998-99). Etter dette flertallets vurdering tyder dette på at Regjeringen har til hensikt å iverksette denne forskriftsendring uten forutgående prinsipiell avklaring i Stortinget. Dette flertallet vil for sin del ikke ta stilling til om praksis på dette området bør endres. Dette bør avklares etter en prinsipiell behandling i Stortinget etter innstilling fra de komiteer som har denne politikkutformingen som arbeidsområde.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Kari Økland, og fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen, mener at det godt kan tenkes situasjoner der det er rimelig at "sterke menneskelige hensyn" ikke først og fremst knytter seg til den det søkes arbeids- og oppholdstillatelse for, men til de som ønsker å ansette personer fra utenfor EØS-området, og at slike "sterke menneskelige hensyn" for eksempel kan være knyttet til omsorg for barn. Disse medlemmer er derfor uenig med flertallets innskrenkende tolkning av rammen for skjønnsutøvelse.

Disse medlemmer er ikke enig i at det nødvendigvis er likhetstegn mellom pass av barn og annet omsorgsarbeid, og husarbeid. Disse medlemmer er derfor uenig med flertallet i henvisningen til Stortingets behandling av Dokument nr. 8:78 (1996-97), og kan ikke se at Stortinget tidligere har hatt en klar oppfatning av hva som burde være praksis når det gjelder arbeids- og oppholdstillatelse for barnepiker.

Disse medlemmer mener imidlertid at det innenfor dagens lovverk og tidligere behandling i Stortinget ligger en mulighet for å praktisere skjønn i saker om arbeids- og oppholdstillatelse mer liberalt enn i dag, og uten å måtte gå vegen om en forutgående behandling i Stortinget.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti gikk imot å ta opp Justisdepartementets praktisering når det gjelder arbeids- og oppholdstillatelser som egen sak.

Disse medlemmer viser til at utlendingsloven § 8 andre ledd er en skjønnsmessig bestemmelse av generell karakter.

Disse medlemmer viser til at justisministeren har gitt utførlig rede for sine vurderinger i brev av 11. og 24. november 1998, og støtter departementets vurderinger om at § 8 andre ledd gir tilstrekkelig hjemmel for vedtaket om å gi arbeids- og oppholdstillatelse til to kvinner fra Peru.

Om det ikke skulle finnes tilsvarende eksempler i tidligere praksis, hvor det er gitt arbeids- og oppholdstillatelse med hjemmel i § 8 andre ledd innebærer ikke det at det ikke er hjemmel for en slik tolkning.

Disse medlemmer vil understreke at arbeids- og oppholdstillatelsen ble gitt av hensyn til barna. Barna skal få en tverrkulturell og tospråklig oppdragelse, og er sterkt knyttet til de aktuelle personer.

Disse medlemmer viser til at utlendingsloven § 5 andre ledd gir Kongen kompetanse til å gi forskrift om regulering av innvandringen. Disse medlemmer mener det ikke kan være tvil om at Regjeringen i medhold av denne bestemmelsen har anledning til å utvide de mer spesifikke rettighetsbestemmelsene i forskriftenes §§ 3-5 til også å omfatte arbeid som barnepiker.

Disse medlemmer viser til at Innst. S. nr. 238 (1996-97) omhandlet husarbeid, hagearbeid eller ytre/indre vedlikehold. Disse medlemmer er av den oppfatning at arbeidet som barnepiker ikke går inn under definisjonen husarbeid.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at denne saken først og fremst har fått oppmerksomhet på bakgrunn av sakens historie, UDIs avslag og kontakten mellom representanter for justisministerens parti og søkeren. Fordi det er første gang det innvilges en arbeids- og oppholdstillatelse for barnepiker, og fordi Justisdepartementet i denne saken endrer praksis, kan det skapes et inntrykk av at kontakter med et regjeringsparti og generell status i samfunnet gir grunnlag for forskjellsbehandling. Dette forsterkes av at det i denne saken, etter dette medlemmets syn, ikke i tilstrekkelig grad er sannsynliggjort at familien som har ansatt barnepikene, eller barna selv, har spesielle behov som kun kan dekkes av de to barnepikene det her er snakk om.

Dette medlem viser til sine merknader og foreslår at saken vedlegges protokollen.