9. Fleksibelt arbeidsmarked
Et effektivt fungerende arbeidsmarked er av stor betydning for næringslivet. Et effektivt arbeidsmarked er kjennetegnet ved at ledige jobber blir dekket raskt uten at det oppstår lønns- og kostnadspress. Samtidig skal et effektivt arbeidsmarked bidra til høy yrkesdeltakelse.
En rekke lover, forskrifter og avtaler legger rammer for og påvirker næringslivets tilpasningsmuligheter.
Regjeringen vil følge utviklingen på arbeidsmarkedet nøye for å vurdere konsekvensene av dagens reguleringer. En hovedutfordring vil være å støtte opp under næringslivets behov for kompetanse og omstillingsdyktighet, samtidig som arbeidstakernes helse og rettigheter ivaretas.
Lov om lønnsplikt under permittering regulerer implisitt bedriftenes adgang til å permittere ansatte ved at den angir kostnadsfordelingen mellom bedriftene og det offentlige ved permitteringer.
Bedrifters adgang til å permittere ansatte vil kunne påvirke størrelsen på den tilgjengelige arbeidsstyrken, siden permitterte arbeidstakere bare i begrenset grad kan anses å være disponible for andre jobber.
Regjeringen vil i samarbeid med partene i arbeidslivet, vurdere tiltak som kan bidra til å redusere omfanget av permitteringer, herunder vurdere om det er grunnlag for å utvide perioden hvor arbeidsgiver er pliktig til å betale lønn.
Arbeidsmiljøloven gir bestemmelser og vilkår og prosedyrer ved ansettelse, oppsigelse og avskjed. Bestemmelsene er gitt for å gi arbeidstakerne større sikkerhet i ansettelsesforhold.
Midlertidig tilsetting kan nå bare skje når arbeidets karakter tilsier det, og når arbeidet skiller seg fra det som ordinært utføres i bedriften.
Regjeringen vil fortsatt arbeide for at ansettelsesvilkårene skal være ryddige, med klargjorte vilkår. Fast arbeid skal være hovedregelen og engasjement og korttidskontrakter bør begrenses.
Arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid regulerer blant annet lengden av den alminnelige arbeidstiden, nattarbeid, søndags- og helligdagsarbeid, overtidsarbeid og fritid. Vern av arbeidstakere er det viktigste utgangspunkt for arbeidstidsreguleringene.
Regjeringen er opptatt av at regelverket i arbeidslivet balanserer behovet for fleksibilitet i arbeidstids- og ansettelsesordninger, mot viktige arbeidstakerinteresser. Regjeringen mener en generell reduksjon i arbeidstiden vil være uheldig i forhold til de utfordringene det norske samfunnet står overfor i dagens sysselsettingssituasjon.
Regjeringen ser behovet for en gjennomgang av reglene både for utleie av arbeidskraft og privat arbeidsformidling og en vurdering av om de kan og bør endres slik at de bedre blir tilpasset situasjonen og behovene i dagens arbeidsmarked.
På denne bakgrunn har Regjeringen satt ned et utvalg som skal vurdere dagens regelverk for arbeidsformidling og utleie/innleie av arbeidskraft.
Fortsatt stramt arbeidsmarked og fortsatt økende behov for arbeidskraft, kan delvis dekkes gjennom å åpne for økt innvandring.
Ut fra den nåværende sysselsettingssituasjonen ser Regjeringen det som viktig å vurdere alle mulige tiltak som kan dekke arbeidskraftbehovet i årene framover. Selv med økt mobilisering innenlands, vil det i årene framover kunne være behov for noe høyere innvandring enn i dag.
Regjeringen har derfor satt ned en interdepartemental arbeidsgruppe som skal vurdere spørsmål og tiltak knyttet til ovennevnte problemstilling.
Komiteen viser til at et effektivt fungerende arbeidsmarked er av stor betydning for næringslivet. Samtidig skal et effektivt arbeidsmarked bidra til høy yrkesdeltakelse og gi muligheter for innpassing av ungdom, langtidsledige, yrkeshemmede, innvandrere og andre grupper som har problemer med å komme inn i eller står i fare for å falle ut av arbeidsmarkedet.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet syner til sine generelle merknader i innstillinga.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre tar til etterretning at Regjeringen vil vurdere konsekvensene av dagens reguleringer av arbeidsmarkedet. En hovedutfordring vil være å støtte opp under næringslivets behov for kompetanse og omstillingsdyktighet, samtidig som arbeidstakernes helse og rettigheter ivaretas.
I motsetning til EU, som i mange år har hatt en kata-strofal høy arbeidsledighet, har Norge et stramt arbeidsmarked. Arbeidsledigheten er pr. dato nede i 2,8 pst., mens tilsvarende tall i EU er over 10 pst. Disse medlemmer er oppmerksom på faren for at uroen i verdensøkonomien vil føre til arbeidsledighet i løpet av året. Mange bedrifter har sendt såkalt "profit warning" til Oslo Børs i det siste. Likevel viser det seg at 70 pst. av norske ledere mener at bedrifter i deres bransje vil gå overende på grunn av mangel på kompetent arbeidskraft i årene som kommer.
Disse medlemmer er oppmerksom på at dagens situasjon med knapphet på arbeidskraft fører til lønnspress. Disse medlemmer støtter derfor Regjeringen, som i samarbeid med partene i arbeidslivet, vil vurdere tiltak som kan bidra til å redusere omfanget av permitteringer.
Disse medlemmer ber imidlertid Regjeringen først om nøye å vurdere signalene om oppsigelser og rasjonaliseringer fra en rekke bedrifter innen offshore-, leverandør- og verftsindustri.
Disse medlemmer mener at ansettelsesvilkårene fortsatt skal være ryddige, med klargjorte vilkår. Fast arbeid skal være hovedregelen og engasjement og korttidskontrakter bør begrenses. Regelverket i arbeidslivet må likevel balansere behovet for fleksibilitet i arbeids- og ansettelsesordninger, mot viktige arbeidstakerinteresser. Det er spesielt viktig i et stramt arbeidsmarked.
Den demografiske utvikling i EU er bekymringsfull. Selv om Norge ikke har samme dramatiske utvikling er trenden også i vårt arbeidsmarked flere eldre og færre unge arbeidstakere. Disse medlemmer er oppmerksom på at vårt meget stramme arbeidsmarked gjør det nødvendig med tiltak som kan dekke arbeidskraftbehovet.
Disse medlemmer er oppmerksom på at Arbeids- og administrasjonsdepartementet gjennom sitt program "Kvinne, kvalitet og kompetanse i staten" har gitt Likestillingssenteret i oppdrag å drive en database for kvinner. Denne databasen har som hovedmål å være en landsdekkende database over kvinner, der det kan søkes på kandidater til lederstillinger, styrer, råd og utvalg, både for det offentlige og det private næringsliv.
Disse medlemmer ser det som effektiv ressursbruk at det offentlige tar i bruk denne databasen fremfor å bygge et konkurrerende sådan.
For å avlaste og supplere den offentlige arbeidsformidling med sikte på å oppnå et bedre fungerende arbeidsmarked mener komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet at man så snart som mulig må endre reglene slik at mulighetene for utleie av arbeidskraft og privat arbeidsformidling kan forbedres.
Disse medlemmer vil hevde at adgangen til arbeidsformidling og utleie/innleie av arbeidskraft bør utvides til å gjelde alle bransjer og yrker.
Disse medlemmer mener at arbeidsmiljøloven er for komplisert og lite oversiktlig med strenge straffereaksjoner mot dem som "forbryter seg" mot lovens bestemmelser. Dagens regler setter mange små- og mellomstore bedrifter i vanskeligheter, spesielt der bedriftene har varierende arbeidsmengde f.eks. med årstider og skiftende konjunkturer.
Disse medlemmer mener derfor at alle lover og regler som regulerer arbeidsmarkedet oppheves, med mindre de er nødvendig av medisinske eller sikkerhetsmessige årsaker. Etter disse medlemmers syn bør det også foretas en forenkling av arbeidsmiljøloven slik at avtaler om arbeidstid baseres på frivillige forhandlinger mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Disse medlemmer vil understreke betydningen av å skille mellom frivillig og pålagt overtid ved utforming av overtidsbestemmelsene.
Disse medlemmer har registrert at Regjeringen vil vurdere alle mulige tiltak som kan dekke arbeidskraftbehovene framover, herunder økt arbeidskraftinnvandring. Disse medlemmer viser til EØS-avtalens bestemmelser om at alle statsborgere i EU-land har krav på å reise inn i Norge og oppholde seg i landet i 3 måneder for å søke etter arbeid. Med bakgrunn i at EU i løpet av kort tid sannsynligvis vil bli utvidet til også å omfatte sentral- og østeuropeiske land, så vil også disse land som i dag har betydelig arbeidsledighet bli med i et felles arbeidsmarked i EØS.
Med bakgrunn i dette mener disse medlemmer at Norge ikke vil ha behov for innvandring fra land utenfor EØS-området, for å dekke de behov arbeidsmarkedet stiller.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at stivbeinte bestemmelser som regulerer det norske arbeidsmarkedet påfører næringslivet store kostnader. Arbeidsmiljølovens begrensninger om tillatt, frivillig overtid fører til at norske bedrifter har liten evne til å utføre oppdrag som medfører arbeidstopper. De restriktive overtidsbestemmelsene fører ofte til at oppdrag i stedet går til utenlandske konkurrenter. Disse medlemmer viser til at erfaringer fra land med mer fleksible overtidsbestemmelser viser at bruk av overtid begrenser seg til arbeidstopper, og til tilfeller der faglig kvalifisert personell ikke er tilgjengelig i markedet.
Disse medlemmer peker på at etter at arbeidsmiljølovens bestemmelse om midlertidig ansettelse ble innskjerpet i 1995 har et stort antall norske bedrifter gitt uttrykk for at det i praksis ikke er mulig å leve med bestemmelsen. Årsakene er at de gjør det umulig å ansette folk midlertidig i arbeidstopper. Bestemmelsene er dessuten uklare, noe som gjør det vanskelig for bedriftsledere å vite om de driver innenfor loven. Disse medlemmer mener bestemmelsen i praksis fører til økt bruk av overtid, og hindrer opprettelsen av nye arbeidsplasser. Disse medlemmer ønsker derfor å endre arbeidsmiljølovens §58 A, slik at bestemmelsen bidrar til et forsvarlig vern av arbeidstakernes interesser uten å hindre verdiskaping og ny sysselsetting.
Disse medlemmer ber Regjeringen følge opp anbefalingene i Blaalid-utvalgets innstilling. Forslagene om å tillate privat arbeidsformidling og åpne vikartjenester i alle bransjer vil bidra til et bedre fungerende arbeidsmarked med raskere og bedre koblinger mellom arbeidstakernes ferdigheter og bedriftenes behov. Knappe arbeidskraftressurser kan dermed utnyttes bedre, noe som vil bidra til et lavere lønns- og prispress. Et mer fleksibelt arbeidsmarked og tilgang på midlertidig arbeidskraft er en viktig konkurransefaktor, særlig for små bedrifter. Disse medlemmer viser i den forbindelse til at nesten alle andre europeiske land tillater privat arbeidsformidling og vikartjenester. Disse medlemmer mener derfor hensynet til norske bedrifters konkurransevilkår tilsier at reglene om vikartjenester endres og forbudet mot privat arbeidsformidling fjernes. Disse medlemmer viser for øvrig til Høyres merknader i Innst. S. nr. 87 (1997-98), Innst. S. nr. 88 (1997-98) og Innst. O. nr. 30 (1997-98).
Disse medlemmer mener det bør innføres en egenandel i sykelønnsordningen, og viser til Høyres forslag om dette i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 1999. Dagens ordning påfører bedriftene store kostnader og bidrar til det høye sykefraværet. Høyres forslag vil redusere korttidsfraværet og gi både arbeidstager og arbeidsgiver større incitamenter til å redusere langtidsfraværet. Disse medlemmer peker på at de samlede kostnadene ved ansattes sykefravær har stor betydning for lønnsomhet og konkurranseevnen i næringslivet.
Disse medlemmer mener det må bli lettere for høyt kvalifisert utenlandsk arbeidskraft å få opphold i Norge.