2.1 Sammendrag

Norges ressursgrunnlag, som naturressurser og ressurser i form av arbeidskraft, former i stor grad næringsstrukturen i landet.

Den økonomiske utviklingen de siste årene har vært svært positiv. Norsk økonomi er inne i den sterkeste konjunkturoppgangen siden første halvdel av 1970-tallet. Fra 1992 til 1997 økte bruttonasjonalproduktet (BNP) i fastlandsøkonomien med nærmere 19 pst.

Nivået på fastlandsbedriftenes investeringer lå hele 52 pst. høyere i 1996 enn i 1993. Fra 1995 til 1996 økte investeringene i fastlandsbedriftene med 11 pst.

Aktivitetsveksten har ført til en vedvarende oppgang i sysselsettingen. Antallet registerte arbeidsledige har falt med 38 pst. fra 1993 til 1997, og ledighetsnivået har falt fra over 6 til rundt 3,5 pst. av arbeidsstyrken i 1. kvartal 1998. Langtidsledigheten har også falt kraftig.

Skattereformen i 1992 var et viktig bidrag for å øke ressursutnyttelsen i økonomien. Gjennom lavere formelle skattesatser, bredere skattegrunnlag og ved å fjerne mange særskilte ordninger er det nå blitt større samsvar mellom samfunnsøkonomisk og privatøkonomisk lønnsomhet. Resultatet er blant annet lavere marginalskatter på arbeid, noe som trolig innebærer økt effektivitet i arbeidsmarkedet.

I dag er norsk eksport som andel av bruttonasjonalprodukt i overkant av 40 pst., som er høyt i forhold til andre land. Norsk import som andel av bruttonasjonalprodukt er i overkant av 30 pst.

EU er Norges viktigste handelspartner. Mellom 70 og 80 pst. av eksporten fra Norge går til EU-landene, og om lag 70 pst. av importen kommer derfra. Tyskland og Sverige er de viktigste enkeltmarkedene i EU.

Norsk næringsliv domineres av små og mellomstore bedrifter, det vil si bedrifter med færre enn 100 ansatte. Hele 96 pst. av alle norske bedrifter er små med færre enn 20 ansatte, mens 99,5 pst. av bedriftene hadde mindre enn 100 ansatte. Over 70 pst. av sysselsettingen er i små og mellomstore bedrifter.

Statlig og utenlandsk kapital har vært viktig for oppbyggingen av norsk næringsliv.

2.2 Komiteens merknader

Komiteen legger til grunn at en sunn økonomi er en nødvendig forutsetning for velferdssamfunnet. En sunn økonomi henger uløselig sammen med utviklingen i norsk næringsliv. Det er derfor av avgjørende betydning for velferdssamfunnet at vi innretter oss på en måte som bidrar positivt for utviklingen i næringslivet både når det gjelder konkurranseevne og verdiskapning. Den økonomiske politikken må bidra til gode og stabile rammebetingelser for næringslivet. Komiteen vil påpeke at utfordringene i den økonomiske politikken med sannsynlighet for langvarig lav oljepris, vil være å holde fokus på pris- og kostnadsveksten. For ikke å svekke vår konkurransedyktighet må kostnadsutviklingen i Norge holdes under kontroll.

Komiteen vil også understreke betydningen av at konkurranseevnen blir styrket gjennom lavere lønnsvekst i norsk næringsliv, og vil peke på det inntektspolitiske samarbeidet mellom regjeringen og partene i arbeidslivet. Komiteen peker på at vi fortsatt må vektlegge utnyttelsen av naturressursene gjennom primærnæringene. Jordbruk og fiske har lange tradisjoner, og er av stor betydning for både bosetting og sysselsetting. Primærnæringene er under sterkt press, fiskeri på grunn av ressurssituasjonen og jordbruk på grunn av internasjonale avtaler og nedbygging av tollbarrierer.

Komiteen peker på at primærnæringene i tillegg til å produsere ren mat, utgjør basisen for andre relaterte næringer og tjenester. I landbruket, med sine mange små enheter, sitter en betydelig bedriftskompetanse med evne til innovasjon og nytenkning til beste for utkant-Norge.

Samtidig må vi innse at det må stimuleres til et mangfoldig, konkurransedyktig næringsliv i distrikts-Norge, som kan være med å møte fremtidige utfordringer. Norge har en liten og åpen økonomi, med tradisjon for økonomisk samkvem med andre land, og den internasjonale konkurransesituasjonen er derfor av avgjørende betydning for verdiskapningen.

Komiteen viser til stortingsmeldingen om eierskap som nylig ble behandlet i Stortinget, jf. Innst. S. nr. 77 (1998-99) og peker på at denne omhandler en del av de viktige utfordringene knyttet til bedrifts- og eierstruktur som Regjeringen peker på også i Næringsmeldingen.

Komiteen mener at norsk næringspolitikk ikke har tatt konsekvensene av de fakta om at bedrifts- og næringsstrukturen i Norge viser at hele 96pst. av bedriftene har færre enn 20 ansatte, mens 99,5pst. av bedriftene har mindre enn 100 ansatte.

Komiteen mener at man nå må erkjenne at små bedrifter ikke har de samme muligheter og ressurser som de større til å forholde seg til et krevende offentlig byråkrati og den mengde påbud og bestemmelser som kun spesialister på mange felt kan ha oversikt over.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkepartiet, Senterpartiet og Venstre viser til at den økonomiske utvikling har de siste årene vært svært positiv. Arbeidsledigheten har falt fra over 6 pst. i 1993 til under 3 pst. i dag. Den urolige verdens-økonomien har imidlertid også konsekvenser for Norge, men disse medlemmer har merket seg at høstens renteøkninger og svekkelse av valutaen, til en viss grad nå er erstattet med rentenedgang og en styrking av kronen. Samtidig ser vi at de internasjonale økonomiske forhold fortsatt er vanskelige og at oljeprisen er lav. Dette kan derfor tyde på at innstramminger i statsbudsjettet er godt tilpasset den økonomiske situasjon, med sikte på å få renta ned. Dette blir også bekreftet av bl.a. IMFs årlige analyse av den norske økonomien.