Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

13. Internasjonale rammevilkår og virkemidlerfor eksport og internasjonalisering

Eksport og internasjonalisering av norsk næringsliv er av avgjørende betydning for vår samlede verdiskaping og velferd. Denne erkjennelse har ligget til grunn for skiftende regjeringers nærings- og handelspolitikk i hele etterkrigstiden. Det er ingen tvil om at Norge har høstet betydelige fordeler av utvidet markedsadgang og internasjonal handel.

Regjeringens næringspolitikk skal legge til rette for næringslivets konkurransedyktighet globalt. Det er den samlede innsatsen for å fremme næringsvirksomhet i Norge som vil være avgjørende for om vi klarer å utløse det verdiskapingspotensialet som utviklingen gir, og som internasjonal arbeidsdeling skaper mulighet for.

Regjeringen legger vekt på å delta aktivt i internasjonale fora som WTO og OECD. Regjeringen ser det som viktig å bidra til videreutvikling av EØS-avtalen. På det europeiske markedet vil en EU-utvidelse mot øst, gjennomføringen av den økonomiske og monetære union, sterkere innsats for økt sysselsetting og strengere miljøtiltak ha særlig betydning for oss.

Internasjonalt regelverk og samarbeidsordninger i bl.a. WTO, EU/EØS, EFTA og OECD utgjør viktige rammebetingelser for norsk næringslivs internasjonale engasjement. For Regjeringen er det derfor et prioritert mål å bidra til forutsigbare, åpne og ikke-diskriminerende rammebetingelser for norsk næringsliv.

WTO er det viktigste forum for styrking av det globale rammeverket for norske bedrifter i markedet utenfor Vest-Europa.

Resultatet av forhandlingene om liberalisering av handel med informasjonsteknologiprodukter i WTO vil innebære avvikling av toll innen år 2000 for 93 pst. av verdenshandelen med IT-produkter.

Subsidieregelverket i WTO-avtalen dekker pr. i dag ikke tjenestesektoren. Regjeringen vil bidra til å ut-vikle WTOs tjenesteavtale for å fremme ikke-diskriminerende rammebetingelser for norsk tjenestebasert næringsliv.

I erkjennelsen av sammenhengene mellom handel og miljø, pågår det et arbeid i WTO for å utvikle internasjonale kjøreregler. Det overordnede målet er å gjøre handels- og miljøpolitikk til gjensidig støttende politikkområder.

Regjeringen vil arbeide for at framtidig liberalisering av handelen i størst mulig grad fremmer målsettingen om bærekraftig utvikling. Regjeringen er opptatt av at WTO følger diskusjonen i ILO og andre internasjonale fora. For Norge er det viktig at arbeidstakeres rettigheter og arbeidsmiljø styrkes globalt.

EU er det dominerende markedet for norsk eksport og uteetableringer. Gjennom EØS-avtalen (Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet) er Norge og norsk næringsliv en del av det felles europeiske indre marked. EØS-avtalen er viktig for Norge. Regjeringen vil videreføre sitt arbeid med å sikre og videreutvikle avtalen gjennom aktivt å påvirke prosesser som fører fram til nytt regelverk på EU-siden. Regjeringen vurderer løpende konsekvensene av forslag til nytt regelverk under EØS-avtalen.

De kravene EØS-avtalen setter til utforming av støtteordningene er i overveiende grad i tråd med Regjeringens næringspolitiske mål. Det gis bl.a. særlig tillatelse for regionalstøtte, FoU-støtte, støtte til kompetansegivende tiltak og til små og mellomstore bedrifter på bestemte vilkår.

På sentrale områder foregår det videreutvikling og fordypning av EU-samarbeidet av stor betydning for Norge og norsk næringsliv. De viktigste utfordringene for norsk næringsliv og nærings- og handelspolitikk er nå:

  • – EUs utvidelsesprosess.

  • – Etablering av den økonomiske og monetære union (ØMU) og innføring av euro.

  • – Handlingsplanen for det indre marked.

EØS-avtalen gir felles fora og mekanismer mellom EU- og EFTA-landene for å sikre en enhetlig regelutvikling.

Regjeringen vil ta initiativ til bedre å utnytte den løpende kontakt mellom myndighetene og norsk næringsliv om næringsrelaterte EU-spørsmål som berører norske interesser. Dette vil lette vår mulighet til å påvirke utformingen av politikken på områder av betydning for Norge.

Det er et mål for Regjeringen å arbeide for at norsk næringsliv kan nyttiggjøre seg vekstpotensialet i de sentral- og østeuropeiske landene, både når det gjelder handel og investeringer. Når disse landene eventuelt blir medlemmer i EU, vil EØS-avtalen tre inn i stedet for de respektive frihandelsavtalene. Det pågår videre diskusjoner om eventuelt å utvide EFTAs sett med frihandelsavtaler til også å omfatte Canada.

Omveltningene i Europa har endret vilkårene for det nordiske samarbeidet.

Det nordiske samarbeidet har i større grad enn tidligere blitt en del av et bredere europeisk samarbeid.

Regjeringen er opptatt av at OECD fortsetter å spille en viktig rolle i det globale arbeidet for å integrere Øst- og Sentral-Europa og de mer utviklede landene i Asia og Latin-Amerika i kretsen av industrialiserte land.

De globale investeringsstrømmene utgjør en stadig viktigere del av verdensøkonomien. I løpet av de siste femten årene har utenlandske investeringer på verdensbasis vokst tre ganger så raskt som verdenshandelen. Regjeringen mener det er viktig å legge til rette for at norske bedrifter kan utnytte mulighetene som følger av uteetableringer.

Dagens internasjonale regelverk på investeringsområdet er imidlertid meget fragmentert. For Norges vedkommende sikrer EØS-avtalen nasjonal behandling av investeringer i EØS-området. WTO-avtalen omfatter imidlertid ikke noe samlet regelverk for investeringer på globalt nivå, selv om visse investeringsspørsmål er dekket av tjenesteavtalen og i avtalen om handelserelaterte investeringstiltak.

Arbeidet med nedbygging av tekniske handelshindre foregår på flere nivåer, både globalt gjennom WTO og på regionalt europeisk nivå i regi av EU.

I EUs indre marked er nedbygging av tekniske handelshindre en viktig forutsetning for å realisere det frie varebyttet.

I forbindelse med offentlige anskaffelser har det foregått en utstrakt favorisering av nasjonalt næringsliv i mange land. EØS-avtalen og WTO-avtalen om offentlige anskaffelser (GPA) har medført felles regler i de 18 EØS-landene, Sveits, Canada, USA, Israel, Japan og Korea. Reglene skal legge grunnlag for ikke-diskriminerende offentlige anskaffelser over landegrensene. For norsk næringsliv vil mer enhetlige og liberale regler innebære nye markedsmuligheter.

De offentlige anskaffelsene i EØS-landene er anslått til ca. 5500 mrd. norske kroner årlig.

Regjeringen legger stor vekt på å øke kunnskapen og bevisstheten om etiske problemstillinger knyttet til internasjonal handel og næringssamarbeid. Dette gjelder f.eks. forholdet til menneskerettigheter og hensynet til miljø og en bærekraftig utvikling.

Økonomisk utvikling og økt internasjonalt økonomisk samkvem bidrar til å styrke menneskerettighetene i et globalt perspektiv.

Det er ikke til å unngå at hensynet til næringsinteresser i noen tilfeller vil komme i konflikt med hensynet til menneskerettighetene.

Gjennom etablering av et eget konsultativt organ under ledelse av Utenriksdepartementet, vil Regjeringen bidra til å øke kunnskapen om og bevisstheten omkring etiske problemstillinger forbundet med handel og internasjonalisering.

Regjeringen ønsker at myndighetene skal stille sin kompetanse til disposisjon og være tilgjengelig for dialog og konsultasjoner i forhold til de vanskelige avveiningene næringslivet stilles overfor.

Regjeringen forventer at norske bedrifter opererer i tråd med internasjonalt ankerkjente menneskerettighetsstandarder, og at norske bedrifter i utlandet tar ansvar for forhold innen sin egen virksomhet når det gjelder krav til sikkerhet, arbeidsmiljø og behandling av arbeidstakere.

En sentral utfordring i forhold til virkemiddelapparatet for eksport- og internasjonaliseringsfremme, er utviklingen av en god dialog med næringslivet for å sikre at de ulike tjenestene og virkemidlene reflekterer næringslivets reelle interesser og behov. Regjeringen er særlig opptatt av hvordan virkemiddelapparatet kan utvikles for i enda større grad å ivareta de små og mellomstore bedriftenes behov.

Regjeringen vil tilstrebe økt grad av samarbeid og samordning på tvers av institusjonelle skillelinjer for dermed å øke effekten av den samlede innsatsen. Særlig gjelder dette i forhold til tjenesteapparatet i utlandet.

Regjeringen ser det som en viktig del av sin oppgave å bistå norske bedrifter hele veien ut til potensielle markeder utenlands. Særlig er dette viktig for de små kunnskapsbaserte bedriftene. Staten bidrar derfor til internasjonalisering og eksportfremmende arbeid blant annet gjennom tilskudd over Nærings og handelsdepartementets budsjett til Norges Eksportråd.

Satsingen på små bedrifter som har et potensial for eksport skal være gjennomgående for hele Norges Eksportråds virksomhet. Norges Eksportråd og SND har videre ferdigstilt en samarbeidsavtale for å få til en mer koordinert og effektiv innsats mot norske bedrifter. Avtalen vil sikre at Norges Eksportråd bedre kan betjene næringslivet i distriktene.

Regjeringen ønsker derfor å legge til rette for forutsigbarhet når det gjelder offentlig finansiering av Norges Eksportråds oppgaver. Nærings- og handelsdepartementet tar sikte på å foreta en bred gjennomgang av det eksportfremmende arbeidet, herunder Norges Eksportråds virksomhet.

Målet med Norges Industriattacheer (NIA) er å styrke norske bedrifters konkurranseevne og internasjonale orientering gjennom hjemhenting av teknologi samt internasjonal nettverksbygging mot bedrifter og FoU-miljøer.

Norsk olje- og gassindustri har gjennom virksomheten på norsk sokkel tilegnet seg kompetanse og erfaring, og er i verdenssammenheng teknologisk ledende på en rekke områder. Stiftelsen INTSOK er etablert av myndigheter, bedrifter og organisasjoner for å styrke næringens posisjon og konkurranseevne internasjonalt, og sikre økt verdiskaping gjennom et mer forpliktende og nettverksbasert samarbeid.

Regjeringen legger stor vekt på å opprettholde og videreutvikle myndighetenes virkemidler og tjenestetilbud for å støtte opp om bedriftenes framstøt i de nye vekstmarkedene.

Regjeringen vil videreføre arbeidet med de regionale planene og vurdere hvordan erfaringene fra disse kan bidra til en mer planmessig og effektiv innsats i forhold til andre vekstmarkeder.

Turisme er en av verdens hurtigst voksende næringer. Reiselivsnæringen i Norge har et stort potensial for fortsatt vekst som vil bidra til å fremme sysselsettingen og den økonomiske utviklingen, særlig i distriktene. Staten bidrar til den internasjonale markedsføringen av Norge som turistmål gjennom tilskudd over Nærings- og handelsdepartementets budsjett til NORTRA.

Regjeringen vil også fremme en egen stortingsmelding om reiseliv som vil belyse konsekvenser av de nye rammebetingelsene reiselivsnæringen står overfor.

Et virkemiddelapparat som opptrer samlet og målrettet er sentralt for å sikre at det offentlige ivaretar næringslivets interesser. I 1995 besluttet daværende regjering å samordne virksomheten til utenrikstjenesten, Norges Eksportråd, Norges Industriattacheer og NOTRA i utlandet. Eksportutvalget for fisk har senere sluttet seg til samordningen.

Regjeringen vil vurdere om det er grunnlag for å fortsette samordningen i sin nåværende form, eller om andre modeller bedre kan ivareta målsettingen om et enhetlig og koordinert virkemiddelapparat i utlandet.

Det er av avgjørende betydning for norsk eksport og internasjonalisering at det finnes godt fungerende og konkurransedyktige finansieringskilder tilgjengelig for bedriftene.

Norge har som i alle andre industriland, funnet det nødvendig å supplere det private markedet med offentlige ordninger.

Skiftende norske regjeringer har valgt å tilby norske eksportører finansiering som i prinsippet skal være omtrent på linje med det som tilbys av våre viktigste konkurrentland. Dette kommer blant annet til uttrykk i retningslinjene for Garanti-Instituttet for Eksportkreditts (GIEKs) alminnelige ordning.

Regjeringen tar ikke sikte på omfattende endringer i den generelle garantigivningen for langsiktige kreditter.

For å nå hovedmålene med GIEK, som er fremme av eksport og investeringer i utlandet, la Stortinget i 1993 opp til at GIEK skulle øke sitt aktivitetsnivå gjennom et mer omfattende og konkurransedyktig garantitilbud, blant annet ved økt risikotagning og konkurransedyktige premier.

Det ble òg besluttet at GIEKs alminnelige ordning skulle deles i en forretningsdel og en samfunnsdel.

Det ble gjennomført en ekstern evaluering av GIEK våren 1997.

Kundeundersøkelsen viser at bedriftene i all hovedsak er positive til virksomheten under forretningsdelen. I den grad GIEKs fleksibilitet kritiseres, kommer dette hovedsakelig fra større bedrifter under samfunnsdelen.

På begynnelsen av 1990-tallet stanset GIEK sin garantivirksomhet mot SUS-landene og Baltikum som følge av for høy kommersiell og politisk risiko. Stortinget opprettet derfor i 1992 SUS/Baltikum-ordningen som en særskilt garantiordning for at norske eksportører skulle ha et garantitilbud for eksport også til disse områdene.

Regjeringen legger opp til at GIEK normalt skal følge statens økonomireglement. For den type garantivirksomhet GIEK driver, vil det imidlertid være problematisk om økonomireglementets bestemmelser om garantiordninger skal gjelde fullt ut. GIEK vil derfor bli gitt unntak på enkelte punkter.

Det er behov for visse endringer i GIEKs praktisering av offentlighetsloven i retning av økt innsyn i GIEKs virksomhet. Nærings- og handelsdepartementet vil derfor, innenfor rammen av de prinsippene som ble trukket opp i forbindelse med den nylig framlagte stortingsmeldingen om offentlighetsprinsippet i forvaltningen, legge opp til økt offentlighet. Dette vil først og fremst gjelde ordninger som er knyttet til bevilgninger over statsbudsjettet.

Komiteen er enig i at eksport fra og internasjonalisering av norsk næringsliv er avgjørende for vår samlede verdiskaping og velferd. Komiteen vil få uttrykke at konkurransesituasjonen er skjerpet. Den som best tilpasser seg disse nye forhold, vil også vinne fram i konkurransen. Komiteen vil understreke at vi har alle mulige forutsetninger som et lite land med stabile politiske forhold, solid økonomi og høyt utdannet arbeidskraft. Komiteen mener at Norge kan hevde seg internasjonalt gjennom å utnytte informasjonsteknologi for å utjevne avstanden til markedene, men samtidig må vi være aktive for å utvikle gode internasjonale kjøreregler. Komiteen mener derfor at det må legges sterk vekt på å delta aktivt i internasjonale fora som WTO og OECD, og bidra til videreutvikling av EØS-avtalen.

Komiteen er enig i at det er viktig for Norge med gode ikke-diskriminerende internasjonale rammebetingelser.

Komiteen vil understreke at internasjonalt samarbeid får betydning for konkurransevilkårene i det norske markedet. På sikt vil dette medføre en tilnærming av rammebetingelsene for norske og utenlandske bedrifter. Komiteen er av den oppfatning at konkurransevilkårene i det norske markedet i stor grad påvirkes av rammebetingelsene som følger av internasjonalt samarbeid. Komiteen er enig i at det er viktig for Norge å konsentrere seg om de viktigste avtaler av både global og regional art, som dekker våre viktigste markeder.

WTO er det viktigste forum for å sikre et ikke-diskriminerende regelverk og markedsadgang utenfor Europa for norske bedrifter. Komiteen mener Norge bør ha et helhetlig perspektiv som ikke bare ivaretar norsk næringslivs interesser, men i tillegg tar hensyn til kvalitative aspekter som helse-, miljø-, forbruker- og distriktshensyn, samt hensynet til de mindre utviklede landene.

Regelverket for internasjonale investeringer er fragmentert og komiteen er gjort kjent med at det i WTO er igangsatt arbeid på dette området for å klargjøre behovet for et styrket regelverk. Komiteen er av den oppfatning at dersom det blir vedtatt å innlede forhandlinger i WTO, bør det også avklares hvilken rolle FN og UNCTAD kan spille i forhold til et nytt regelverk for investeringer.

Komiteen er positiv til at det er opprettet et eget konsultativt organ for å øke kunnskapen og bevisstheten omkring de etiske problemstillingene i forbindelse med handel og internasjonalisering.

Komiteen vil også peke på at næringslivet har et selvstendig ansvar for å ivareta grunnleggende menneskerettigheter ved internasjonal virksomhet. Norske bedrifter må arbeide i tråd med internasjonale anerkjente menneskerettighetsstandarder og gjeldende internasjonale krav til sikkerhet, arbeidsmiljø og behandling av arbeidstakere. Dette vil være i bedriftens egen interesse.

Komiteen er kjent med mangfoldet av organer og virkemidler som bistår næringslivet i eksport- og internasjonaliseringsprosessen. Det er helt vesentlig at dialogen mellom det offentlige og næringslivet er god slik at de ulike tjenester og virkemidler er tilpasset næringslivets interesser og behov. Komiteen ser det som særlig viktig at virkemiddelapparatet kan ivareta de små og mellomstore bedriftenes behov. Her må de ulike institusjonene som utgjør virkemiddelapparatet samarbeide på tvers av institusjonelle skillelinjer for å øke effekten av den samlede innsatsen. Ikke minst gjelder dette tjenesteapparatet i utlandet med koordinering av Norges Eksportråd, SND, NIA og INTSOK.

Komiteen vil understreke at reiselivsnæringen er en viktig del av næringslivet for de fleste regioner i Norge – både direkte og indirekte. Komiteen vil i denne sammenheng peke på NORTRAs betydning for en fortsatt positiv utvikling av denne næringen.

Komiteen er kjent med den samordning av virksomhetene som har funnet sted mellom utenrikstjenesten, Norges Eksportråd, Norges Industriattacheer, NORTRA og Eksportutvalget for fisk.

Komiteen er enig i at konkurransedyktige finansieringsløsninger er avgjørende for en eksportør for å oppnå kontrakter i internasjonal handel. For å ha en effektiv finansiering suppleres det private markedet med offentlige ordninger.

Komiteen har også merket seg de ulike investeringsfond for å fremme investeringer i utlandet. Videre har komiteen merket seg NORFUNDs incentiver til norske bedrifter for å investere i utviklingsland.

Norsk næringslivs direkteinvesteringer i utlandet er større enn de utenlandske investeringer i Norge. Det antas at norsk næringsliv i stadig sterkere grad vil etablere seg i utenlandet i årene fremover. I praksis betyr dette at stadig flere nordmenn vil tilbringe kortere eller lengre perioder av livet sitt i utlandet, i arbeid for norsk næringsliv.

Komiteen vil peke på det faktum at norsk næringsliv i stigende grad berøres av den internasjonalisering som finner sted. Globaliseringen og den teknologiske utviklingen øker den enkelte bedrifts valgmulighet også hva gjelder hvor man velger å etablere seg. I fremtiden vil det bli en av Norges hovedutfordringer å hevde seg i konkurransen om lokalisering av bedrifter og kompetanse. Disse medlemmer mener det er meget viktig at man til enhver tid er oppdatert på hvilke rammebetingelser som er nødvendig for at Norge fremdeles skal være et attraktivt land å etablere seg i.

Komiteen vil peke på den tendens vi i dag ser ved at bedrifter flytter utenlands, helt eller delvis. Problemet for næringslivsnasjonen Norge er at industriell kompetanse og utviklingskraft gjerne følger med på kjøpet når nøkkelbedrifter eller deres hovedkontor og utviklingsavdelinger flytter utenlands. Problemene oppstår særlig når hele industrielle miljø forvitrer, og det blir for få bedrifter igjen til å ivareta fornyelsen. Det er ikke bare en kapitalflukt, men en kunnskapsflukt vi ser konturene av. Resultatet av dette vil være at Norge står stadig dårligere rustet til å møte kunnskapsøkonomiens utfordringer. Det er viktig at vi kan tilby utfordrende industrielle arbeidsoppgaver til ungdommen og risikovillig kapital.

Komiteen mener derfor det er et behov for en "Lokalisering Norge-kommisjon" for nettopp å kunne se på disse forhold. En slik kommisjon bør i tillegg til å definere problemområder også foreslå løsninger på de utfordringer Norge står overfor i et globalt og langsiktig perspektiv. Komiteen tror en slik kommisjon vil kunne bidra til økt engasjement og større grad av forståelse for hvilke felles utfordringer vi står overfor og hvilke tiltak som både er mulige og nødvendige å gjennomføre.

Komiteen viser til at utestasjonering stiller betydelige krav til de ansatte og deres familier. Skal en bedrift lykkes i utlandet er det vesentlig at de ansatte fungerer innen sine respektive miljøer. Komiteen viser til at Norge har mange og gode naturlige forutsetninger for å lykkes i internasjonaliseringsprosessen. Norge har blant annet svært mange studenter i utlandet. Mange nordmenn har erfaring fra utenlandsstasjonering gjennom sjøfart og shipping, deltagere på internasjonale program eller arbeid med misjons- og bistandsarbeid. Komiteen ser at dette utgjør et stort potensiale, og at de menneskelige ressurser i internasjonaliseringsarbeidet er av stor betydning.

Komiteen vil peke på at Den norske Sjømannsmisjon/Norsk kirke i utlandet har et verdensomspennende nett av norske kirker i utlandet. Komiteen viser til Innst. S. nr. 241 (1995-96) og St.meld. nr. 28 (1995-96) De maritime næringer der næringskomiteen uttalte:

«Komiteen anser Sjømannsmisjonen/Norsk kirke i utlandet og sjømannskirkene, … som en svært viktig del av vår maritime aktivitet, og en ikke uvesentlig bidragsyter og ressurs til å styrke vår totale internasjonale konkurransekraft takket vært sitt menneskelige element.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, vil peke på at i tillegg til arbeidet rettet mot sjøfolk og oljearbeidere, omfatter Sjømannsmisjonens virksomhet nå blant annet arbeid rettet mot norske eksportbedrifter og deres ansatte, studenter, turister, langtransportarbeidere og etatsansatte. Flertallet anser dette arbeidet som særdeles viktig ressurs for norsk næringsliv i utlandet, og vil understreke betydningen av den myke norske infrastrukturen.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet viser til sine generelle merknader i innstillinga og til merknadene om GIEK.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil påpeke at dyktige industriattacheer i relevante norske eksportmarkeder har betydning for å fremme norsk eksport.

Disse medlemmer viser til at reiselivsnæringen har et stort potensiale for vekst og lønnsomhet.

Disse medlemmer vil hevde at en generell markedsføring av Norge som turistland kommer mange ulike bedrifter, bransjer og distrikter til gode, og ønsker derfor å forsterke mulighetene til reiselivsnæringen gjennom en økt satsning på NORTRA.

Disse medlemmer har registrert at GIEKs virksomhet omfatter en samfunnsdel, en forretningsdel samt andre virksomhetsområder.

Disse medlemmer viser til at samfunnsdelen skal dekke all politisk risiko samt all kommersiell risiko som ikke dekkes av forretningsdelen.

Disse medlemmer viser til en evalueringsrapport fra Ernst og Young om GIEK. Konklusjonen i rapporten er at forretningsdelen til GIEK avvikles og at det private marked bør dekke denne type risiko.

Disse medlemmer vil minne om en høring med Forsikringsforbundet hvor det ble hevdet at GIEK driver sin forretningsdel i strid med de føringer som følger av kommisjonsmeldingen. Dagens ordning medfører konkurransevridning på bekostning av det private kredittforsikringsmarked og er et klart brudd på regelverket om offentlig støtte.

Disse medlemmer vil vise til at for eksempel Danmark og Sverige har avviklet den offentlige ordningen med garantier angående forretningsdelen og overlatt til det private marked å dekke kortsiktig kommersiell kredittrisiko. Disse medlemmer vil derfor gå inn for en avvikling av GIEKs forretningdel.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil bemerke budsjettbeslutningen om ikke å videreføre GIEKs trekkfullmakt. Dette medfører at dersom det skulle være behov for en midlertidig finansiering, vil denne forsinkes av at man må be Stortinget om lån eller bevilgning fra sak til sak. Det kan stilles spørsmål ved hensiktsmessigheten av at Stortinget skal delta i en slik detaljert saksbehandling. Disse medlemmer vil derfor legge vekt på, ut fra et ønske om forenkling og kostnadsbesparing, at Regjeringen finner en annen egnet ordning som ikke vanskeliggjør et eventuelt likviditetsbehov. På denne måten forventer disse medlemmer at Regjeringen ikke påfører verken GIEK eller kundene administrativt merarbeid ved at trekkfullmaktene er inndratt.

Disse medlemmer viser til at GIEK er viet spesiell oppmerksomhet i forbindelse med at det er foretatt en evaluering av virksomheten etter den omorganiseringen som skjedde i 1994. Disse medlemmer er enige i en videreutvikling av virkemiddelapparatet i forhold til eksportfremme og internasjonalisering. Her må hjelp til små og mellomstore bedrifter prioriteres.

Disse medlemmer mener at forenkling og koordinering i virkemiddelapparatet generelt og GIEK spesielt, må etterstrebes. Det bør etterstrebes en mest mulig kostnadseffektiv drift, slik at unødvendig administrasjon og byråkrati unngås. Disse medlemmer har merket seg at hovedmålsettingen for GIEK er å fremme eksport og investeringer i utlandet. Omdanningen av GIEK til forvaltningsbedrift var for å imøtekomme denne målsettingen og for å gi bedriften tilstrekkelig fleksibilitet.

Disse medlemmer vil bemerke at organisering av de garantiordninger GIEK administrerer bør innrettes mest mulig hensiktsmessig, enkelt og kostnadseffektiv og i tråd med St.prp. nr. 64 (1992-93) og Innst. S. nr. 179 (1992-93).

Disse medlemmer vil også påpeke at de ulike ordningers garantirammer bør praktiseres mest mulig likt. Det vil gi en administrativ forenkling til fordel for de små bedriftene.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen ved organiseringen av forretningsdelen til GIEK, har lagt hovedvekt på hensynet til brukerne og særlig de små eksportbedriftene. Disse medlemmer er enig i at hensynet til de små og ofte uerfarne eksportbedriftene må ha tilbud om denne type forsikring.

Disse medlemmer er enig i at GIEK skal være et supplement til det private, kommersielle tilbudet med spesielt ansvar for de minste bedriftene og bedriftene i distriktene.

Disse medlemmer ser at samfunnsdelen tilbyr norsk næringsliv et konkurransedyktig tilbud på et forsikringsområde som går utover markedsmessig risiko. På denne måten representerer GIEK et viktig virkemiddel for å fremme norsk eksport. Disse medlemmer mener at endringene i SUS/Baltikum-ordningen som fant sted under budsjettbehandlingene, er hensiktsmessige. Ordningene blir mer operative og legger grunnlag for økt eksport ved at GIEK gis mulighet til å foreta en helhetsvurdering av de sikkerheter kjøper, debitor og garantister er villige til å stille.

Disse medlemmer finner det hensiktsmessig at GIEK har fått unntak fra enkelte funksjonelle krav til det nye økonomireglementet da disse vanskeliggjør at GIEK når sitt mål om eksportfremme. Disse medlemmer ber Regjeringen vurdere om det vil være hensiktsmessig at disse unntakene gis uten tids-begrensning og dermed ikke er gjenstand for årlige vedtak i budsjettet.

Forrige kapittelNeste kapittel