Samandrag

Proposisjonen om ny saldering av statsbudsjettet 1998 inneholder forslag om endringer på statsbudsjettet og redegjørelse for endringer som hittil i år er vedtatt eller foreslått på statsbudsjettet.

Tabell 1.1 nedenfor viser statsbudsjettets og Statens petroleumsfonds inntekter og utgifter eksklusive lånetransaksjoner i 1998. Tabellen viser hvordan nøkkeltallene har utviklet seg fra vedtatt budsjett til anslag på regnskap ved nysalderingen. Tabell 1.2 gir en tilsvarende oversikt for lånetransaksjoner og statsbudsjettets finansieringsbehov.

Tabell 1.1 Statsbudsjettets og Statens petroleumsfonds inntekter og utgifter eksklusive lånetransaksjoner i 1998 (mill. kroner)

Kilde: Finansdepartementet

Tabell 1.2 Statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov 1998 (mill. kroner)

Kilde: Finansdepartementet

Forslag til nysaldert budsjett vises et oljekorrigert underskudd på 16,1 mrd. kroner som er 2,2 mrd. kroner lavere enn i vedtatt budsjett.

Inklusive forslag i proposisjonen er det foreslått eller vedtatt økte inntekter som samlet sett utgjør 8,8 mrd. kroner utenom inntekter fra petroleumsvirksomhet og lån. Av dette utgjør 10,6 mrd. kroner økte skatte- og avgiftsinntekter som følge av økte anslag. Andre inntekter er netto redusert med 1,8 mrd. kroner.

Utgiftene inklusive forslag i proposisjonen, er vedtatt eller foreslått økt med netto 6,6 mrd. kroner (eksklusive utgifter til petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner). Reserven for tilleggsbevilgninger er da redusert med 6,5 mrd. kroner, jf. forslag i proposisjonen.

Anslag for renteutgiftene på statsgjelden foreslås økt med 726 mill. kroner i denne proposisjonen. Andre tilleggsbevilgninger, utenom dagpenger, som er vedtatt eller foreslått i inneværende budsjettår utgjør 13,3 mrd. kroner etter nedsettelsen av reservebevilgningen i forbindelse med behandlingen av kontantstøtten. Deler av de økte utgiftene er dekket inn gjennom forslag om motsvarende økte inntekter, jf. omtale av økte inntekter over. Det vises også til St.prp. nr. 65 (1997-98) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 1998 hvor det bla. fremgår at utgifter til kjøp av jernbanestrekningen Gardermoen-Eidsvoll på 1,7 mrd. kroner ikke ble foreslått dekket inn. Årsaken var at investeringsaktiviteten på denne jernbanestrekningen i hovedsak har foregått i tidligere år.

Statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd foreslås dekket ved overføringer fra Statens petroleumsfond. I tillegg foreslås at overføringen fra fondet dekker forventede netto merutgifter på 874 mill. kroner i forhold til nysaldert budsjett.

I dette beløpet ligger en merutgift på 1097 mill. kroner som skyldes overførte bevilgninger fra 1997 til 1998 som blir regnskapsført i 1998 under budsjettkapitlene for arbeidsmarkedstiltak. I tillegg kommer et mindreforbruk sammenlignet med Regjeringens forslag i St.prp. nr. 82 (1997-98) som ble fremmet tidligere i år der det ble foreslått bevilget 223 mill. kroner i forbindelse med jødebo-saken. Stortinget vil ikke behandle dette forslaget i høstsesjonen, men først våren 1999. På bakgrunn av dette vil det ikke bli utbetalt erstatninger i forbindelse med jødebo-saken i inneværende budsjettår. I forhold til nysaldert budsjett vil dermed regnskapet vise et tilsvarende mindreforbruk.

Samlet sett foreslås det derfor tilbakeført 17,0 mrd. kroner fra Statens petroleumsfond for 1998. Nysaldert budsjett foreslås dermed gjort opp med et overskudd på 874 mill. kroner for 1998.

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås nå til 45,7 mrd. kroner som er 41,4 mrd. kroner lavere enn i vedtatt budsjett. Etter at det er overført 17,0 mrd. kroner til statsbudsjettet avsettes det netto 28,8 mrd. kroner i fondet. Inklusiv fondets renteinntekter og utbytte anslås fondets overskudd i 1998 til 34,5 mrd. kroner.

Forslag til nysaldert budsjett viser et brutto finansieringsbehov på 47,0 mrd. kroner som er 20,9 mrd. kroner høyere enn i vedtatt budsjett. Det foreslås derfor at bevilgningen under kap. 5999 Statslånemidler post 90, økes med 20,9 mrd. kroner.

Fra vedtatt budsjett til nysaldert budsjett er folketrygdens samlede utgifter økt med nær 5,5 mrd. kroner, mens inntektene er økt med vel 3,3 mrd. kroner. Folketrygdens finansieringsbehov er dermed økt med vel 2,1 mrd. kroner til 42,1 mrd. kroner i nysaldert budsjett.

Det er tidligere forutsatt at dette beløpet skal dekkes ved statstilskudd, jf. Gul bok 1998. Det er imidlertid fortsatt usikkerhet om hvor stort det endelige regnskapsresultatet vil bli. I proposisjonen foreslås derfor i forslaget til vedtak at folketrygdens regnskapsmessige finansieringsbehov for 1998 dekkes ved statstilskudd uten angivelse av beløp.

Med utgangspunkt i anslag på regnskap beregnes den reelle underliggende utgiftsveksten på statsbudsjettet til å bli på nær 2 pst. fra 1997 til 1998. Det er da korrigert for utgifter til petroleumsvirksomhet, dagpenger til arbeidsledige og renteutgifter på statsgjelden. I tillegg er det tatt hensyn til enkelte regnskapsmessige og tekniske forhold som påvirker utviklingen i statsbudsjettets utgifter uten at det underliggende utgiftsnivået blir endret. Med utgangspunkt i anslag på regnskap for 1998 blir den finanspolitiske innstrammingen om lag 1/2 pst. av BNP for Fastlands-Norge målt ved endringen i det olje-, rente- og aktivitetskorrigerte budsjettunderskuddet.

Merknader frå komiteen

Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Dag Terje Andersen, Berit Brørby, Erik Dalheim, Ranveig Frøiland, Trond Giske, Tore Nordtun og Hill-Marta Solberg, frå Framstegspartiet, Siv Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen, frå Høgre, Børge Brende, Per-Kristian Foss og Kjellaug Nakkim, frå Kristeleg Folkeparti, Randi Karlstrøm, leiaren Lars Gunnar Lie og Ingebrigt S. Sørfonn, frå Senterpartiet, Jørgen Holte, frå Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, frå Venstre, Terje Johansen, og frå Tverrpolitisk Folkevalde, Steinar Bastesen, sluttar seg til forslaget til vedtak II i denne innstillinga om at folketrygda sitt finansieringsbehov for 1998 dekkast ved statstilskot.

Komiteen viser elles til sine respektive merknader nedanfor.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til den store usikkerheten som er knyttet til inntektene fra petroleumsvirksomheten. I Regjeringens forslag til ny saldering av 1998-budsjettet går det fram at statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er blitt hele 41 mrd. kroner lavere enn lagt til grunn i nasjonalbudsjettet for 1998. Disse medlemmer mener dette understreker betydningen av at den økonomiske politikken må legges opp i et langsiktig perspektiv, og at det må være et mål å gjøre vår økonomi mindre avhengig av oljeinntektene. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn det var galt av regjeringen Bondevik og de fem borgerlige partiene å øke bruken av oljepenger i budsjettet for 1998 med hele 5 mrd. kroner i forhold til forslaget fra regjeringen Jagland.