Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Haakon Blankenborg, Kjell Engebretsen, Kirsti Kolle Grøndahl, Thorbjørn Jagland, Marit Nybakk og Tom Thoresen, fra Fremskrittspartiet, Dag Danielsen og Fridtjof Frank Gundersen, fra Kristelig Folkeparti, Einar Steensnæs og Elsa Skarbøvik, fra Høyre, Jan Petersen og Siri Frost Sterri, fra Senterpartiet, Johan J. Jakobsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Erik Solheim og fra Venstre, Harald Hove, viser til den omfattende virksomheten i 1997i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) slik det fremgår av meldingen. Komiteen har merket seg at også Norge har trappet opp sitt engasjement i OSSE i 1997 og at Norge har gitt særlig prioritet til sendelagene der norsk personell har deltatt i en lang rekke land, bl.a. på Balkan, i Baltikum og i Sentral-Asia.

Komiteen deler Regjeringens oppfatning av at OSSE er et velegnet instrument for å videreføre arbeidet med fred og sikkerhet i dagens Europa. Komiteen viser til at OSSE, gjennom forebyggende diplomati og omfattende virksomhet, har vist konstruktiv evne til tilpassing og utvikling i tråd med nye behov og utfordringer og at organisasjonen nå spiller en stadig viktigere rolle både som brobygger i konflikter og i det mer langsiktige arbeidet med å etablere levedyktige demokratiske samfunn. OSSE står foran flere store utfordringer som krever nøye oppfølging og engasjement samt tilgang på nødvendige ressurser.

Komiteen konstaterer at det norske OSSE-formannskapet, som starter 1.januar 1999, innebærer store utenrikspolitiske utfordringer samtidig som det gir Norge interessante muligheter for å kunne spille en sentral rolle i oppbyggingen av den euro-atlantiske sikkerhetsarkitekturen. Komiteen støtter Regjeringens initiativ for å kunne møte de ulike oppgavene av humanitær eller politisk karakter som vil møte organisasjonen under formannskapsperioden. Komiteen viser til erfaringene under inneværende og tidligere OSSE-formannskap som tilsier at det kan oppstå behov for finansiering av øyeblikkelige tiltak som er påkrevet for å takle uventede situasjoner. Komiteen forutsetter at Regjeringen i slike tilfeller tar initiativet til nødvendige tiltak for å sikre finansieringen av den norske andelen av OSSE-tiltaket.

Operasjonen i Kosovo, som er den mest omfattende i organisasjonens historie, vil sette særlig sterke krav til å lede OSSEs operasjoner og forestå overvåking av den avtalen som ble inngått mellom USAs spesialutsending og Serbias president. Komiteen viser til at Norge i denne sammenheng har fått ansvaret for å etablere hovedkvarteret for den internasjonale verifikasjonsstyrken (KMV) som uten sammenlikning blir den største OSSE-operasjonen i Kosovo.

Komiteen støtter Regjeringens målsetting om en effektiv utnyttelse av de personellmessige og finansielle ressursene som inngår i operasjonen. Komiteen vil særlig understreke at sikkerheten for OSSE-personell som er involvert må gis høy prioritet og tar til etterretning de tiltak som Regjeringen har redegjort for med sikte på å redusere risikoen forbundet med de ulike aktivitetene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til komiteens merknader i budsjettinnstillingen for budsjettet for 1998 der behovet for sosial og økonomisk bistand til de sentralasiatiske landene ble understreket. Det ble i den sammenheng nevnt behovet både for prosjekt- og programarbeid. Flertallet er tilfreds med at Regjeringen følger opp med et økt engasjement overfor Sentral-Asia, bl.a. innenfor rammen av OSSE, og har merket seg at dette også er fulgt opp i forslaget til statsbudsjett for 1999. Flertallet har videre merket seg at Regjeringen særlig har vurdert å yte bistand til miljø- og ressursforvaltningsoppgaver. Flertallet ser positivt på et forsterket norsk engasjement i de sentralasiatiske landene og ser gjerne at tiltakene også omfatter humanitær bistand, både for å dekke kortsiktige behov og for å bidra mer langsiktig til en god utvikling, særlig innenfor områdene demokratibygging og miljø- og ressursforvaltning. Flertallet mener det er naturlig å knytte dette arbeidet til Norges formannskap i OSSE, ikke minst for utnytte muligheten til å påvirke andre giverland og organisasjoner til et økt bistandsengasjement i dette området.