6. Lovstrukturspørsmål
- 6.1 Er lovens unntaksbestemmelser for vage og skjønnsmessige?
- 6.2 Bør alle bestemmelser om offentlighet samles i én lov?
- 6.3 Bør offentlighetsloven inkorporeres i forvaltningsloven?
- 6.4 Nedsettelse av et lovutvalg?
I debatten omkring offentlighetsloven møter man ofte synspunktet om at unntaksbestemmelsene i loven er for vage og skjønnsmessige, og at dette innebærer at unntaksadgangen blir for vid.
Etter Regjeringens mening er den lovtekniske utfordringen i dag først og fremst at unntaksbestemmelsene bør være så presise som mulig og begrenset til de reelle behov for unntak. Samtidig er det en fordel at unntakene ikke spesifiseres for sterkt. En stor grad av spesifisering vil lett øke antallet unntak. Innføringen av en plikt til obligatorisk vurdering av meroffentlighet utgjør dessuten en viktig motvekt til lovens unntaksbestemmelser. Regjeringen går inn for å innsnevre og presisere enkelte av unntaksbestemmelsene i loven. Det vil imidlertid neppe være aktuelt å lovfeste en uttømmende og detaljert liste over alle saksområder eller dokumenttyper som kan unntas offentlighet.
Komiteen er enig med Regjeringen i at dagens lovstruktur bør beholdes, men at enkelte av lovens unntaksbestemmelser bør innstrammes og presiseres.
Komiteen er enig i Regjeringens vurdering av at det neppe vil være aktuelt å lovfeste en uttømmende og detaljert liste over alle saksområder eller dokumenttyper som kan unntas offentlighet, men forutsetter at dette blir vurdert i det videre arbeidet med loven.
Norsk Presseforbund har reist spørsmål om å samle hele rammeverket for offentlighetsprinsippet i én og samme lov.
Regjeringen er enig i at prinsipielle hensyn og hensynet til brukerne av offentlig informasjon isolert sett taler for forslaget. En finner imidlertid ikke grunnlag for å foreslå en større grad av harmonisering av de bestemmelsene om dokumentinnsyn som gjelder for hhv. domstolene og forvaltningen, og viser i denne sammenheng til Ot.prp. nr. 55 (1997-98) om offentlighet og kildevern i rettspleien. Det vises til at det allerede i utgangspunktet gjør seg gjeldende store forskjeller mellom regelverkene. Det kan imidlertid reises spørsmål om man ikke i større grad bør samle i offentlighetsloven de bestemmelsene som gjelder dokumentoffentlighet i forvaltningen. Dette kan dels gjøres ved overføring av generelle lovfestede unntak fra offentlighet og dels ved inkorporering av enkelte generelle forskriftsbestemmelser i offentlighetsloven. Regjeringen vil vurdere dette nærmere.
Komiteen ser at det kan være hensiktsmessig å samle alle bestemmelser om offentlighet i en lov, men ser at det også kan være hensyn som taler imot en slik ordning. Også dette punktet bør man se nærmere på under arbeidet med oppfølging av meldingen.
I NOU 1992: 32 Bedre struktur i lovverket har Lovstrukturutvalget foreslått at offentlighetsloven bør inkorporeres i forvaltningsloven. Regjeringen peker på at Offentlighetsutvalget ga en vurdering av dette spørsmålet, der det vises til at det er en markert prinsipiell forskjell mellom partsoffentlighet som omhandles i forvaltningsloven og alminnelig offentlighet.
Regjeringen mener at den nåværende løsningen med en egen lov om allmennhetens rett til dokumentinnsyn har flere gode grunner for seg. Brukerhensyn og pedagogiske hensyn tilsier at man opprettholder ordningen med en enkel og kortfattet spesiallov. Regjeringen finner ikke grunnlag for å føre videre forslaget om at offentlighetsloven bør inkorporeres i forvaltningsloven.
Komiteen støtter Regjeringen i at offentlighetsloven ikke bør inkorporeres i forvaltningsloven.
Etter at offentlighetsloven ble vedtatt i 1970 har forvaltningens arbeidsoppgaver og arbeidsmetoder forandret seg. Ikke minst har innføring av ny teknologi ført til at det kan være grunn til å gjennomgå hele offentlighetsloven med forskrifter. Regjeringen vil vurdere om det skal nedsettes et lovutvalg, enten for å gjennomgå offentlighetsloven med forskrifter i sin helhet, eller for å vurdere nødvendige endringer som en følge av den teknologiske utviklingen.
Komiteen har merket seg at Regjeringen vurderer å nedsette et lovutvalg for videre oppfølging av de problemstillinger som tas opp i meldingen, og komiteen har ingen innvendinger til en slik fremgangsmåte dersom Regjeringen mener det er hensiktsmessig.
Komiteen forutsetter under enhver omstendighet at Regjeringen påskynder arbeidet med å følge opp meldingen.