11.1 Kap. 614 Tiltak for rusmiddelmisbrukarar

Post 63 Tilskot til rusmiddeltiltak

Samandrag

       Det foreslås 10 mill. kroner til etablering av et landsomfattende tilbud om metadonassistert rehabilitering. Det er i proposisjonen redegjort nærmere for forslaget.

       Det er i utgangspunktet stilt til rådighet 22 mill. kroner til formålet for 1998. På oppfordring fra Sosial- og helsedepartementet sendte fylkeskommunene inn planer med bl.a. oversikt over behovet for drifts- og investeringsutgifter. Planene viser et beregnet behov på ca 80 mill. kroner til drift og ca 19 mill. kroner til investeringer. Ved omprioriteringer er det funnet dekning for ytterligere 9 mill. kroner. Så langt er det dermed bevilget i alt 31 mill. kroner (29 under post 63 og 2 under post 21) til etablering/delvis etablering av fire sentra i Oslo, Bergen, Trondheim og Buskerud/Vestfold/Telemark i 1998. Sentrene er pålagt regionfunksjoner. Sentrene har behov for ytterligere midler for å kunne utføre disse. Det er også behov for etablering av senterfunksjon for Aust- og Vest-Agder. Til sammen vil dette i en oppstartsfase kunne sikre et forsvarlig, landsdekkende tilbud. Det må tas hensyn til at oppbygging av funksjonen tar noe tid. Med utgangspunkt i en slik nasjonal organisering, fylkeskommunenes behovsanalyser samt at det for 1998 kun vil være aktuelt med halvårsvirkning, foreslås bevilgningen økt med 10  mill. kroner for 1998.

Merknader frå komiteen

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Sosialistisk Venstreparti, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 614 post 63 med 10 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet gjennom forslag i Stortinget har tatt initiativ til å få en rask utbygging av et landsomfattende tilbud om metadonassistert rehabilitering til tunge rusmiddelbrukere og er derfor tilfreds med at posten er høynet med 10 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Regjeringens redegjørelse i saken, og mener det er behov for å øke posten med ytterligere 10 mill. kroner, dvs. med i alt 20 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 614		Tiltak for rusmiddelmisbrukere
	63	Tilskudd til rusmiddelmisbrukere,
		forhøyes med	kr	20.000.000
		fra kr 78.480.000 til kr 98.480.000

11.2 Kap. 3661 Sjukepenger

Post 55 Refusjon frå folketrygda

Samandrag

       Bevilgningen foreslås redusert med 7,5 mill. kroner som en konsekvens av forslaget om økt arbeidsgiverperiode med 3 dager, jf. omtale under kap. 2650 post 70 og 72.

       Samtidig foreslås bevilgningen økt med 10 mill. kroner på grunn av nye beregninger av refusjonsinntektene for de grupper statsansatte som omfattes av oppgjørsordningen.

       Samlet foreslås bevilgningen økt med 2,5 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Standpunkttabell, avsnitt 11.2, kap. 3661 post 55

Kap.	Post	Betegnelse	Regj.	AP	KrF,	FrP	H	SV	TF
			forslag		Sp, V
			mill kr

3661	55
	1	Økt arbeidsgiverperiode,
		jf. 11.18.1	-7,5	-7,5	0	0	0	0	0
	2	Nye beregninger,
		refusjon	+10,0	+10,0	+10,0	+10,0	+10,0	+10,0	+10,0
		Sum post 55	+2,5	+2,5	+10,0	+10,0	+10,0	+10,0	+10,0

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

       Komiteen viser når det gjeld kap. 2650 post 70 og post 72 til merknader under avsnitt 11.18.

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet, viser til at fleirtalet går mot utviding av arbeidsgjevaren sitt ansvar for sjukeløn, jf. merknad under kap. 2650. Dermed kan ikkje fleirtalet stø framlegget om ein reduksjon på 7,5 mill. innanfor kap. 3661 post 55.

       Fleirtalet sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke kap. 3661 post 55 med 10 mill. kroner som følgje av nye utrekningar av refusjon

       Fleirtalet gjer følgjande framlegg:

Kap. 3661		Sjukepengar
	55	Refusjon frå folketrygda,
		vert auka med	kr	10.000.000
		frå kr 670.000.000 til kr 680.000.000

       Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 3661 post 55 med 2,5 mill. kroner.

       Desse medlemene viser til sine generelle merknader under avsnitt 1.2.

       Desse medlemene fremmer følgande forslag:

Kap. 3661		Sykepenger
	55	Refusjon fra folketrygden,
		forhøyes med	kr	2.500.000
		fra kr 670.000.000 til kr 672.500.000

       Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre syner til Innst.O.nr.74 (1997-1998), jf. Ot.prp.nr.73 (1997-1998) om endringar i folketrygdlova og ferielova, og i samråd med Regjeringa går desse medlemmene inn for å vidareføre nogjeldande ordning.

11.3 Kap. 670 Tiltak for eldre

Post 61 Tilskot til omsorgstenester

Administrative utgifter i samband med eldreplanen

Samandrag

       Administrative utgifter i forbindelse med eldreplanen skal dekkes av bevilgningen under kap. 675 post 21. Bevilgningen under kap. 670 post 61 foreslås redusert med 1,5 mill. kroner til inndekning av forslag om merutgifter under kap. 675 post 21.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 670 post 61 med 1,5 mill. kroner, og å auke kap. 675 post 21 med same beløp.

Auke av skjønnstilskotet, handlingsplanen for eldreomsorgen

Samandrag

       Sosialkomiteen uttalte under omtalen av kap. 670 post 61 Tilskudd til omsorgstjenester i B.innst.S.nr.11 (1997-1998) følgende:

« Når det gjelder ulikhetene kommunene imellom, må Regjeringen etter komiteens mening se nærmere på skjønnstilskuddet og hvordan dette best kan brukes for å utjevne forskjellene, bl.a. mellom de kommunene som allerede har foretatt den fysiske utbyggingen, men som har problemer med driftsopplegget på grunn av manglende ressurser, og de kommunene som nå får økt støtte til både fysisk utbygging og drift. Stortinget ber Regjeringen om nødvendig å komme tilbake til Stortinget med en egen sak om dette forholdet eller i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett våren 1998. »

       Ønsket om å ivareta hensynet til kommuner som bygde ut for tidlig til å komme inn under de nye tilskuddsordningene kom også fram ved Stortingets behandling av St.meld. nr. 50 (1996-1997) Handlingsplanen for eldreomsorgen. Stortingets føringer ble fulgt opp ved at kommuner som fikk tilsagn om oppstartingstilskudd før 1. januar 1997, men som ikke hadde ferdigstilt prosjektene innen denne datoen, får de økte omsorgstilskuddssatsene. Til sammen medfører dette en ekstrautgift i 1998 på om lag 340 mill. kroner, jf. omtale i SHDs og KADs budsjettproposisjoner for 1998. Beløpet dekkes inn innenfor bevilgningen som er overført fra 1997 under kap. 586 post 62 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser.

       Videre vil kommuner som er ferdige med utbyggingen, men som har problemer med driftsopplegget komme i betraktning ved fordelingen av skjønnsmidlene på kap. 670 post 61.

       Regjeringen vil gjennom fordelingen av skjønnspotten både for 1998 og 1999 ta hensyn til disse kommunenes situasjon. Dette vil skje gjennom fordelingen av de 105 mill. kronene som er bevilget til skjønnsmiddelfordeling på denne posten for inneværende år, og gjennom den opptrappingen av skjønnstilskuddet som vil bli foreslått som en del av handlingsplanen for 1999. (Jf. omtale i kommuneøkonomiproposisjonen for 1999).

       Fylkesmennene skal foreta den endelige fordelingen av skjønnsmiddelpotten til kommunene.

Merknader frå komiteen

       Komiteen tek dette til orientering.

Post 62 Styrking av geriatri

Samandrag

       Det er overført 11 mill. kroner fra 1997 til 1998, herunder 6 mill. kroner til Program for aldersforskning i Tromsø. Prosjektet er fra 1998 budsjettert under kap. 730 post 67. Programmet kom senere i gang enn forventet, og 6 mill. kroner fra 1997 er ubenyttet. Bevilgningen foreslås redusert med 6 mill. kroner til inndekning av andre forslag. Reduksjonen vil ikke ha konsekvenser for geriatriplanen.

Merknader frå komiteen

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 670 post 62 med 6 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet påpeker at forslaget til redusert bevilgning ikke innebærer noen reell besparelse, men kun er en åpen erkjennelse av å ville skyve bevilgningen frem i tid for å kunne benytte midlene til andre tiltak i 1998.

       Disse medlemmer vil motsette seg dette under henvisning til at denne type budsjettering kun bidrar til å blåse opp utgiftssiden på varig basis uten tilsvarende forslag til varig inndekning.

       Disse medlemmer vil stemme i mot den foreslåtte nedsettelse av bevilgning på kap. 670 post 62.

11.4 Kap. 673 Tiltak for funksjonshemma

Post 61 Oppfølging av ansvarsreforma for mennesker med psykisk utviklingshemming

Begrensninger og kontroll med bruk av tvang

Samandrag

       St.meld. nr. 26 (1997-1998) om begrensninger og kontroll med bruk av tvang i tjenesteyting ble lagt frem 3. april 1998. Det var opprinnelig forutsatt iverksetting av de nye reglene fra 1. juli 1998. Sosial- og helsedepartementet tar nå sikte på iverksetting fra 1. januar 1999. For 1998 er det bevilget 61,3 mill. kroner til dette formålet. Med forbehold om Stortingets behandling av stortingsmeldingen vil det være aktuelt å benytte 3  mill. kroner av de bevilgede midlene til rekruttering av personell til fylkesmennene og til opplæring i 1998. Mindreforbruket blir etter dette på 58,3 mill. kroner.

       Som følge av endret iverksettingstidspunkt er bevilgningen i St.prp. nr. 44 (1997-1998) foreslått redusert med 27  mill. kroner for 1998. Det ble her også varslet at Sosial- og helsedepartementet vil komme tilbake med forslag til ytterligere omdisponering av bevilgningen til våren.

       Bevilgningen foreslås nå redusert med ytterligere 31,3 mill. kroner til inndekning av andre forslag innenfor Sosial- og helsedepartementets områder.

Merknader frå komiteen

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 673 post 61 med 31,3 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sin motstand mot iverksettelse av reformen og foreslår at hele bevilgningen strykes.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 673		Tiltak for funksjonshemmede
	61	Oppfølging av ansvarsreformen for mennseker
		med psykisk utviklingshemning,
		nedsettes med	kr	61.300.000
		fra kr 1.151.550.000 til kr 1.090.000.000

Vensmoen

Samandrag

       Sosial- og helsedepartementet har forvaltningsansvaret for Vensmoen som er en tidligere HVPU-institusjon. Utgiftene har tidligere blitt dekket av bevilgningen under post 61. Det foreslås at vel 2 mill. kroner av bevilgningen nyttes til takarbeider m.m.

Merknader frå komiteen

       Komiteen er samd i at 2 mill. kroner av løyvinga under kap. 673 post 61 vert nytta til takarbeid m.m. ved Vensmoen.

Post 65 Psykisk utviklingshemma med sikringsdom, kan overførast

Samandrag

       Det er bevilget 14 mill. kroner i 1998 til dette formålet. Antall personer har økt fra 8 i 1993 til 21 i 1998. Også kostnadene pr. person som er under ordningen har økt.

       Videre har det vært et sterkt press fra kommunene på bakgrunn av at dette ansvaret ikke er hjemlet i lov og at de utgiftene det her er tale om, dvs. utgifter til sikringstiltak, ikke kan anses som kommunale utgifter. Det blir også vist til at det i Ot.prp. nr. 60 (1995-1996) Om lov om gjennomføring av særreaksjonen tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede lovbrytere som ikke straffedømmes (tvangsloven), var forutsatt full statlig dekning av kommunenes utgifter. Dette gjorde at Sosial- og helsedepartementet i november 1997 besluttet at det skulle gis 100 % statlig dekning av disse utgiftene mot tidligere 70 % for alle psykisk utviklingshemmede som var inne i ordningen i 1997.

       Bevilgningen foreslås økt med 15 mill. kroner som dekkes inn ved reduksjonen under kap. 673 post 61.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 673 post 65 med 15 mill. kroner.

11.5 Kap. 675 Tiltak for eldre og funksjonshemma

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Samandrag

       Det foreslås at bevilgningen forhøyes med 1,5 mill. kroner mot tilsvarende innsparing under kap. 670 post 61 til fire engasjementer i forbindelse med oppfølgingen av eldreplanen m.v.

Merknader frå komiteen

       Komiteen viser til merknader under avsnitt 11.3

11.6 Kap. 700 Statens helsetilsyn og fylkeslegane

Post 01 Driftsutgifter

Samandrag

       Bevilgningen foreslås økt med 3 mill. kroner.

       1 mill. kroner av disse er midler som foreslås flyttet fra kap. 705 post 60 til styrking av fylkeslegen i Oslo og Akershus. Fylkeslegen i Oslo og Akershus har ansvaret for å godkjenne utenlandsk helsepersonell. Fylkeslegen opplever nå en sterk pågang i antall saker. Tilleggsbevilgningen skal sikre raskest mulig tilgang på utenlandsk helsepersonell.

       Resten av styrkingen på 2 mill. kroner skal gå til:

-	Helsetilsynet ble tillagt ekstraoppgaver i forbindelse med ikrafttreden av forskrift om stoffer som kan brukes ved illegal fremstilling av narkotika og psykotrope stoffer. Det er ikke tatt høyde for ekstraoppgavene i St.prp. nr. 1 (1997-1998).

-	En gjennomgang av behandlingstilbudet ved landets sykehus i 1998, til kartlegging og analyse av faktiske og potensielle problemer, samt analyse av tilgjengelighet og behandlingskvalitet.

-

Generelt tilsyn. Helsetilsynet er blitt pålagt nye oppgaver, bl.a. oppfølging av diverse nasjonale handlingsplaner, implementering av helsepolitikken og en særlig gjennomgang av situasjonen ved sykehusene. Styrkingen skal forhindre at Helsetilsynets muligheter til å utøve sin primærfunksjon knyttet til generelt tilsyn med helsetjenester blir svekket.

Merknader frå komiteen

Standpunkttabell, avsnitt 11.6

Kap.	Post	Betegnelse	Regj.	AP	KrF,	FrP	H	SV	TF
			forslag		Sp, V
			mill kr

700	01
	1	Fra 705 post 60,
		fylkeslegen i Oslo
		og Akershus	+1,0	+1,0	+1,0	+1,0	+1,0	+1,0	+1,0
	2	Diverse formål	+2,0	+2,0	+2,0	+2,0	+2,0	+2,0	+2,0
		Sum post 01	+3,0	+3.0	+3,0	+3,0	+3,0	+3,0	+3,0

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

       Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 700 post 01 med 3 mill. kroner.

       Komiteen sluttar seg videre til framlegget om å redusere kap. 705 post 60 med 1  mill. kroner.

11.7 Kap. 701 Forsøks- og utviklingsverksemd

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Informasjon som gjeld referanseprissystemet

Samandrag

       Med virkning fra 15. mars i år ble referanseprissystemet for legemidler på blå resept, som ble innført i 1993, utvidet til også å omfatte legemidler som parallellimporteres. På årsbasis er referanseprissystemet anslått å gi folketrygden en innsparing på 140 mill. kroner. For at systemet skal fungere best mulig er det viktig at både leger, apotek og pasienter blir informert på en tilfredsstillende måte. Samtidig må aktørene jevnlig bli oppdatert om de faktiske referansepriser, herunder priser fra konkurrenter.

       For å dekke Rikstrygdeverkets utgifter til trykking og utsending av nødvendig informasjons- og prismateriale i 1998 foreslås bevilgningen under kap. 701 post 21 økt med 1,2 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 701 post 21 med 1,2 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre var i mot utvidelsen av referanseprissystemet, og ser følgelig ikke behov for å bevilge midler til informasjon om dette.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ser betenkelige sider ved referanseprissystemet, særlig knyttet til å sikre riktig medikamentbruk uten usikkerhet knyttet til medikamentets navn og utseende. Gjennom innføringen av systemet er det likevel behov for informasjon til pasientene. Dette medlem vil følgelig støtte forslaget fra Regjeringen.

Stimuleringstiltak for å styrke stabiliteten i allmennlegetenesta i utkantkommunar

Samandrag

       Av bevilgningen til planlegging og forberedelse av fastlegereformen vil 4,5  mill. kroner bli benyttet til oppstart av stimuleringstiltak for å styrke stabiliteten i allmennlegetjenesten i utkantkommuner. Det vises til nærmere orientering om fastlegereformen i kommuneøkonomiproposisjonen.

Merknader frå komiteen

       Komiteen er samd i at 4,5 mill. kroner av løyvinga under kap. 701 post 21 vert nytta til allmennlegetenesta i utkantkommunar.

11.8 Kap. 705 Kursverksemd og stipendier

Post 60 Rekruttering m.m. av helsepersonell

Samandrag

       Bevilgningen foreslås satt ned med 1 mill. kroner til delvis inndekning av økte utgifter under kap. 700. Midlene skal gå til Fylkeslegen i Oslo og Akershus for å sikre raskest mulig tilgang på utenlandsk helsepersonell.

Merknader frå komiteen

       Komiteen viser til merknader under avsnitt 11.6.

11.9 Kap. 715 Statens strålevern

Post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald

Samandrag

       Laboratoriet til Strålemedisinsk avdeling ved Statens strålevern er i dag lokalisert på Rikshospitalet i Pilestredet. Kontorer er plassert utenfor Rikshospitalet. Avdelingen må flytte ut fra Pilestredet høsten 1998 som følge av Rikshospitalets flytting til Gaustad. Det er behov for en samordnet løsning for kontorer og laboratorium. Det planlegges en provisorisk løsning med brakkemoduler eller annen relevant lokalisering med tilpasning av laboratorier. Utgiftene er beregnet til 2 mill. kroner.

       Bevilgningen foreslås forhøyet med 2 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 715 post 45 med 2 mill. kroner.

11.10 Kap. 730 Fylkeskommunane si helseteneste

Post 60 Innsatsstyrt finansiering av sjukehus

Samandrag

       Ved behandlingen av budsjettet for 1998 ble DRG-refusjonen endret fra 30 % i 1997 til 40 % i 1998. Under sluttbehandlingen av budsjettet ble det lagt inn 45 %. DRG-refusjon i 1998.

       I 1998 vil det for Rikshospitalet og Radiumhospitalet bli utbetalt 30 %. DRG-refusjon i 2 måneder (for november/desember 1997) og 45 % refusjon i 10 måneder.

       På kap. 730 post 60 ble det i St.prp. nr. 1 Tl.03 (1997-1998) korrigert for etterslepet på statssykehusene på 2 mnd. bl.a. når det gjelder differansen mellom 30 og 40 %. DRG. Kapitlet er imidlertid ikke korrigert for 2 mnd virkning av endringen fra 40 % til 45 %. Dette utgjør om lag 11,2 mill. kroner i 1998.

       På denne bakgrunn foreslås bevilgningen redusert med 11,2 mill. kroner i 1998.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 730 post 60 med 11,2 mill. kroner.

Post 62 Tilskot til regionsjukehus

Samandrag

       Det er behov for å øke tilskuddet til Hordaland fylkeskommune i forbindelse med landsfunksjonen for hyperbarmedisin. For 1998 er det lagt inn 6 mill. kroner i budsjettet til denne funksjonen. De fleste pasienter behandles i dag poliklinisk, men det finnes pr. i dag ingen poliklinisk takst for denne behandlingen. Det foretas heller ikke noe gjestepasientoppgjør, da disse pasientene stort sett ikke er inneliggende. Departementet legger opp til en todelt modell som innebærer a) en basisfinansiering gjennom funksjonstilskuddet som skal dekke drift, utstyr m.v. og b) innføring av polikliniske takster for behandling av pasienter i trykkammer.

       Bevilgningen foreslås forhøyet med 1 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 730 post 62 med 1 mill. kroner.

Post 67 Andre tilskot

Samandrag

       Bevilgningen foreslås redusert med 2 mill. kroner til inndekning av andre forslag under Sosial- og helsedepartementet. Innsparingen skyldes en reduksjon av bevilgningen i 1998 til program for aldersforskning som følge av et mindreforbruk av Troms fylkeskommune i 1997.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 730 post 67 med 2 mill. kroner.

11.11 Kap. 731/3731 Rikshospitalet

11.11.1 Flytting til nytt Rikshospital - budsjettmessige konsekvensar

Samandrag

       Flytting til nytt rikshospital på Gaustad vil finne sted fra oktober 1998 til februar 1999. Hovedflyttingen er planlagt i januar 1999. Aktiviteten ved Rikshospitalet vil trappes ned fra oktober inneværende år. Full drift er planlagt fra mai 1999.

       Sosial- og helsedepartementet har hatt en gjennomgang av hvilke budsjettmessige konsekvenser flyttingen vil ha for Rikshospitalet. Flyttingen vil påvirke både utgiftssiden og inntektssiden i Rikshospitalets budsjett. Som følge av nedtrapping i aktivitet er reduksjonen i inntektene for pasientbehandling beregnet til 10 mill. kroner i 1998 og 102 mill. kroner i 1999. Dette tilsvarer en reduksjon på 11-12 %. Inntektsreduksjonen berører postene 02 Salgs- og leieinntekter post 04 DRG-refusjon og post 60 Refusjon fra fylkeskommuner.

       På utgiftssiden vil flytteprosessen påføre Rikshospitalet merutgifter som følge av dobbeltdrift, dobbeltberedskap for tverrgående funksjoner, utgifter til opplæring, prøvedrift samt utgifter knyttet til den fysiske flyttingen.

       Det er knyttet usikkerhet til hvor store de totale flyttekostnadene vil bli, og særlig til stor produksjonsnedgangen. Sosial- og helsedepartementet vil komme tilbake til flyttesaken i forbindelse med budsjettet for 1999.

       På denne bakgrunn foreslås det at kap. 731 post 01 økes med 23 mill. kroner for 1998. Kap. 3731 post 02 Salgs- og leieinntekter foreslås redusert med 3,5 mill. kroner, post 04 DRG-refusjon foreslås redusert med 3,5 mill. kroner og post 60 Refusjon fra fylkeskommuner foreslås redusert med 3 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

       Komiteen viser til følgjande brev frå helseminister Dagfinn Høybråten til Stortingets presidentskap 29. mai 1998:

« VEDR. ST.PRP. NR. 65 (1997-1998) KAP. 731, RIKSHOSPITALET - FLYTTING TIL NYTT RIKSHOSPITAL

Jeg viser til forslaget under kap. 731, Rikshospitalet, om en tilleggsbevilgning på 23 mill. kroner for 1998 i forbindelse med flytting til nytt Rikshospital.

Som det fremgår av proposisjonen er det « knyttet usikkerhet til hvor store de totale flyttekostnadene vil bli » (sitat slutt). Jeg ønsker å presisere at flyttekostnadene for 1998 kan bli høyere enn anslått i St.prp. nr. 65. Det kan derfor bli nødvendig å fremme et ytterligere tilleggsbevilgningsforslag til høsten. »

       Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 731 post 01 med 23 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte påpeker at det tyder på betydelig underbudsjettering når flyttekostnadene nå økes i ettertid med et såpass stort beløp.

       Komiteen viser når det gjeld kap. 3731 post 02 og post 04, til merknader under avsnitt 11.13.

11.11.2 Avskrivingar og ettergiving av uerholdelige fordringar

Samandrag

       I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 22 (1997-1998), jf. Innst.S.nr.54 (1997-1998) ble Sosial- og helsedepartementet gitt fullmakt til å avskrive og ettergi uerholdelige fordringer på til sammen inntil 29.924.000 kroner, herunder fordringer for selvbetalende pasienter på 10.050.000 kroner.

       Etter en ny gjennomgang av Rikshospitalet har det vist seg at fordringer for selvbetalende pasienter på 789.000 kroner ikke var reskontroført. Denne restansen gjelder 1991-1994 og er foreldet. Den korrekte restansen for selvbetalende pasienter er således 789.000 kroner høyere enn det som var oppgitt i St.prp. nr. 22 (1997-1998).

       Samtidig er enkelte fordringer i forbindelse med fylkeskommuner o.a. innbetalt, slik at beløpet som vil bli avskrevet for de oppgitte forhold, jf. St.prp. nr. 22, er 30.465.000 kroner.

       Det foreslås at det avskrives ytterligere kr 541.000 slik at samlet avskrivning blir på kr 30.465.000. Det vises til eget romertallsvedtak om saken.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen, jf. framlegg VIII.

11.11.3 Oslo Sanitetsforening sitt revmatismesjukehus - etterbruk

Samandrag

       Region- og landsfunksjoner som i dag ivaretas ved Oslo Sanitetsforenings Revmatismesykehus skal innpasses i nytt rikshospital. Flytting forutsettes å finne sted i november/desember 1998.

       På bakgrunn av Stortingets vedtak i forbindelse med behandling av St.meld. nr. 50 (1993-1994) Samarbeid og styring har en arbeidsgruppe utredet spørsmål knyttet til spesialisert rehabilitering av pasienter med leddgikt og beslektede sykdommer. Arbeidsgruppens rapport viser til at mangler i de fylkeskommunale rehabiliteringstilbud har avdekket behov for et nasjonalt rehabiliteringssenter/kompetansesenter for revmatologisk rehabilitering. Senteret er tiltenkt to hovedoppgaver:

1.	Rehabiliteringssenter på landsfunksjonsnivå og på regionnivå for helseregion 2.

2.	Kompetansesenter innen rehabilitering og opptrening av revmatikere og osteoporosepasienter med utviklings-, forsknings- og formidlingsoppgaver.

       Arbeidsgruppens rapport har vært til høring.

       Arbeidsgruppens innstilling er også omtalt i St.prp. nr. 1 (1997-1998) og det ble anført at Sosial- og helsedepartementet tar sikte på å komme tilbake til dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 1998.

       I forbindelse med behandlingen av B.innst.S.nr.11 (1997-1998) fattet Stortinget følgende vedtak:

« Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til spørsmålet om etterbruken av Oslo Sanitetsforenings Revmatismesykehus i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 1998. »

       Det er i proposisjonen redegjort nærmere for saken.

       Sosial- og helsedepartementet har hatt kontakt med eier av Oslo Sanitetsforenings Revmatismesykehus, Oslo Sanitetsforening samt brukerorganisasjonene, og vil drøfte spørsmålet videre med Oslo kommune. Departementet vil komme tilbake til saken i forbindelse med 1999-budsjettet.

       Sosial- og helsedepartementet forutsetter at Oslo Sanitetsforening og Akershus fylkeskommune drøfter og evt. inngår avtale om bruk av Oslo Sanitetsforenings Revmatismesykehus lokaler for å dekke Akershus fylkeskommunes behov for sykehusarealer.

Merknader frå komiteen

       Komiteen tek det som står i proposisjonen om etterbruk av Oslo Sanitetsforening sitt revmatismesjukehus, til orientering.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fortsatt legge til grunn at et rehabiliterings- og kompetansesenter for bl.a. revmatikere skal lokaliseres til Oslo Sanitetsforenings Revmatismesykehus samtidig som det åpnes for at SIA kan leie 100 senger for å løse enkelte av sine plassproblemer. »

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har med forbauselse merket seg at Regjeringens forslag bryter med Stortingets klare forutsetning om et rehabiliterings- og kompetansesenter i Revmatismesykehuset for pasienter med leddgikt, revmatisme og beslektede sykdommer. Senest i B.innst.S.nr.11 (1997-1998) merket en samlet sosialkomite seg at Statens helsetilsyn konkluderte med at det bør opprettes et nasjonalt kompetansesenter for rehabilitering, og at det vurderes ulike alternativer for lokalisering. Sosialkomiteen understreket imidlertid at:

« det er ønskelig med et rehabiliteringssenter som kan være et etterbehandlings- og opptreningssted for disse pasientgruppene. Komiteen legger til grunn at senteret blir lokalisert til OSR under forutsetning av at det oppnås enighet med eieren, Oslo Sanitetsforening. »

       Disse medlemmer minner om Stortingets løfte om at revmatikerne ikke skulle komme dårligere ut ved Revmatismesykehusets innlemmelse i nytt Rikshospital. Fordi det nye Rikshospitalet ikke vil ha plass til nødvendig etterbehandling av revmatikere og andre beslektede kronikergrupper, har Stortinget i hele planprosessen forutsatt at OSR skulle huse et rehabiliterings- og kompetansesenter også skulle være et etterbehandlingssted. Disse medlemmer vil fastholde dette løftet. Disse medlemmer går derfor mot Regjeringens ønske om å innskrenke senteret til et kompetansesenter og flytte det til Diakonhjemmet.

       Disse medlemmer viser til brev av 29. mai 1998 fra Oslo Sanitetsforening som eier rematismesykehusbygningen der det bl.a. heter at:

« man på sykehuset har en godt utrustet bygning med basseng, gymnastikksaler og annet nødvendig utstyr - samt en eier som er villig til å gå inn med midler til opprustning i samarbeid med departementet og brukergrupper ».

       Disse medlemmer vil understreke at dette ikke er til hinder for å etterkomme ønsket fra Sentralsykehuset i Akershus om å leie 100 senger på OSR - og støtter dette. Disse medlemmer har merket seg at Oslo Sanitetsforening også ønsket å leie ut 100 senger til SIA. De mener det er plass nok til såvel SIAs behov som et rehabiliterings- og kompetansesenter med omlag 20 senger, da sykehuset i sin tid ble bygget med 130 senger.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti og øvrige partier i sosialkomiteen i B.innst.S.nr.11 (1997-1998) henviste til tidligere stortingsvedtak om omgjøring av OSR til et rehabiliteringssenter for pasienter med leddgikt, reumatisme og beslektede sykdommer. Statens Helsetilsyn har anbefalt et nasjonalt kompetansesenter for rehabilitering, og Sosialistisk Venstreparti har støttet komitemerknader som tillegger OSR en slik framtidig oppgave.

       En leie av OSR fra Sentralsykehuset i Akershus kan på kort sikt løse arealproblemene ved SiA. I et litt lengre perspektiv mener dette medlem imidlertid at det bør komme til en avklaring for den framtidige permanente bruken av OSR, og der dette medlem fortsatt kan tenke seg en løsning som skissert over. Disse medlemmer viser til forslag sammen med Høyre foran.

11.12 Kap. 731 og 734 Overgang til nettobudsjettering for Rikshospitalet og Radiumhospitalet

Samandrag

       I Sosial- og helsedepartementets budsjettproposisjon for 1998 ble det foreslått å gå over til nettobudsjettering av sykehusene for 1999. Sosialkomiteen sluttet seg i B.innst.S.nr.11 (1997-1998) til forslaget. Sosial- og helsedepartementet forbereder omleggingen for de to sykehusene basert på følgende elementer:

-

Nettobevilgningen gis på en 50-post. På denne måten markeres at sykehusenes organisatoriske karakter i forhold til staten ikke endres, men at de budsjetteringsmessig er skilt ut fra den ordinære statsforvaltningens direkte driftsbudsjettering. Det understrekes at endringen ikke innebærer at Radiumhospitalets formelle organisatoriske status endres. Det vil tilligge sykehusenes ledelse (styre og administrasjon) å påse at driften gjennomføres innenfor den gitte nettobevilgningen. De resultatkrav som stilles til sykehusene vil formelt bli satt som vilkår til den årlige nettobevilgning. Økonomireglementet for staten med tilhørende funksjonelle krav vil gjelde for sykehusenes økonomiforvaltning, med de unntak som følger av nettobevilgningen.

-	De ansatte skal fortsatt være statstjenestemenn.

-	Sykehusenes ledelser (styre og administrativ ledelse) skal fullt ut kunne bestemme sykehusenes organisasjons- og stillingsstruktur.

-	For å sikre mot at sykehusene ikke utsettes for unødig detaljstyring i løpet av året, forutsettes det at det fastsettes vedtekter for sykehusene med bl.a. bestemmelser om hvordan styringspålegg skal kunne gis.

       To siktemål står sentralt ved den foreslåtte omleggingen:

-	Den statlige eierstyringen skal baseres på mål- og rammestyring, med vekt på at sykehusledelsen både gis et klart resultatansvar og disposisjonsrett over tilgjengelige ressurser.

-

Styring av sykehusene skjer i dag vesentlig gjennom å fastsette sykehusets økonomiske og juridiske rammebetingelser. Eksempler på at slike elementer har blitt viktige deler av den helsepolitiske virkemiddelbruken er ventetidsgarantien, innsatsstyrt finansiering (ISF) og det frie sykehusvalget som er under utvikling. Når den nye pasientrettighetsloven trer i kraft vil også denne kunne endre sykehusenes rammebetingelser. I denne situasjonen er det en viktig utfordring for sykehuseieren å gjøre sykehusene til robuste og omstillingsdyktige organisasjoner som kan spille på lag med og utnytte disse nye rammebetingelsene. Overgangen til nettobudsjettering tilsikter å understøtte en slik eierrolle.

       Nettobudsjettering vil innebære at aktører får endrede roller. Stortinget og Regjeringen/departementet vil måtte utøve sin styring og oppfølging på andre måter enn tidligere, og overfor sykehusenes styre og administrative ledelse vil det bli lagt vekt på at disses ansvars- og fullmaktsposisjon blir klarere markert. Sosial- og helsedepartementet vil sammen med sykehusene bruke tiden fram til årsskiftet på å forberede overgangen.

       Sosial- og helsedepartementet vil for øvrig fram til høsten 1999 utrede om det er grunnlag for at sykehusene bør gis en enda mer markert organisatorisk fristilling, f eks ved at en tilpasset form av statsforetaksmodellen gjøres gjeldende. Sosial- og helsedepartementet vil komme tilbake til saken i statsbudsjettforslaget for 2000.

       Sosial- og helsedepartementet vil for øvrig komme tilbake til forslaget om nettobudsjettering av Rikshospitalet og Radiumhospitalet i forbindelse med St.prp. nr. 1 (1998-1999).

Merknader frå komiteen

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Tverrpolitisk Folkevalde, tek dette til orientering.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte merker seg at Regjeringen følger opp de meget klare anbefalinger fra Steine-utvalget om at sykehusene bør fristilles i større grad og viser til sine respektive fraksjoners merknader i B.innst.S.nr.11 (1997-1998) og i Innst.S.nr.237 (1996-1997) hvor det ble tatt til orde for en slik omlegging og fristilling. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at sykehusene får den nødvendige frihet til å organisere sin virksomhet og av at Storting og Regjering begrenser sin styring og oppfølging til utforming av mål og generelle økonomiske og juridiske rammebetingelser. Disse medlemmer imøteser derfor et fremlegg av vedtekter og bestemmelser for hvordan styringspålegg skal kunne gis. Disse medlemmer mener sykehusene må sikres mulighet til å utforme sin virksomhet ut fra markedsbaserte prinsipper, slik at sykehusene får utnyttet sine fortrinn til pasientenes beste og slik at de kan påvirke egne inntekter.

11.13 Kap. 3731 Rikshospitalet

Post 04 DRG-refusjon og post 60 Refusjon frå fylkeskommunar

Samandrag

       I budsjettet for 1998 er post 04 DRG-refusjon og post 60 Refusjon fra fylkeskommuner beregnet utfra 40 %. DRG-refusjon.

       Under sluttbehandlingen av budsjettet ble DRG-refusjonen endret fra 40 % til 45 %. Bevilgningen under postene 04 DRG-refusjon og 60 Refusjon fra fylkeskommuner må derfor korrigeres. På grunn av 2 mnd. etterslep av utbetalinger av DRG-refusjon blir det 10 mnd. virkning av 45 %. DRG-refusjon for statssykehusene i 1998.

       Det foreslås at bevilgningen under post 04 DRG-refusjon økes med 43,33 mill. kroner (10 mnd. virkning) og at bevilgningen under post 60 Refusjon fra fylkeskommuner reduseres med 43,33 mill. kroner som følge av økningen av DRG-refusjonen. Bevilgningen endres også som følge av flyttingen av Rikshospitalet. De budsjettmessige konsekvensene av flyttingen til nytt Rikshospital for statsbudsjettets inntektsside omtales under kap. 731/3731 Rikshospitalet Flytting til nytt Rikshospital - budsjettmessige konsekvenser.

Merknader frå komiteen

       Framlegg til løyving kap. 3731 post 04 og post 60:

Standpunkttabell, avsnitt 11.13

Kap.	Post	Betegnelse	Regj.	AP	KrF,	FrP	H	SV	TF
			for-		Sp, V
			slag
			mill
			kr

3731	04
	1	DRG-refusjon	+43,33	+43,33	+43,33	+43,33	+43,33	+43,33	+43,33
	2	Flytting
		til nytt
		Rikshospital, jf
		avsnitt 11.11.1	-3,50	-3,50	-3,50	-3,50	-3,50	-3,50	-3,50
		Sum post 04	+39,83	+39,83	+39,83	+39,83	+39,83	+39,83	+39,83
	60
	1	DRG-refusjon	-43,33	-43,33	-43,33	-43,33	-43,33	-43,33	-43,33
	2	Flytting
		til nytt
		Rikshospital, jf
		avsnitt 11.11.1	-3,00	-3,00	-3,00	-3,00	-3,00	-3,00	-3,00
		Sum post 60	-46,33	-46,33	-46,33	-46,33	-46,33	-46,33	-46,33

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

       Komiteen sluttar seg til framlegga i proposisjonen under kap. 3731 post 04 og post 60.

11.14 Kap. 3734 Radiumhospitalet

Post 04 DRG-refusjon og post 60 Refusjon frå fylkeskommunar

Samandrag

       I budsjettet for 1998 er bevilgningen under post 04 DRG-refusjon og post 60 Refusjon fra fylkeskommuner beregnet utfra 40 %. DRG-refusjon. Under sluttbehandlingen av budsjettet ble DRG-refusjonen endret fra 40 til 45 %. På grunn av 2 mnd. etterslep av utbetalinger av DRG-refusjon blir det 10 mnd. virkning av 45 %. DRG-refusjon for statssykehusene i 1998.

       Det foreslås at bevilgningen under post 04 DRG-refusjon økes med 12,7 mill. kroner (10 mnd.) og at bevilgningen under post 60 Refusjon fra fylkeskommuner reduseres med 12,7 mill. kroner som følge av økningen av DRG-refusjonen.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 3734 post 04 med 12,663 mill. kroner, og å redusere kap. 3734 post 60 med 12,663  mill. kroner.

11.15 Kap. 739 Andre utgifter

11.15.1 Post 21 Forsøk og utvikling i sjukehussektoren

Samandrag

       Det foreslås bevilget 1 mill. kroner til utprøvende behandling. Videre foreslås 0,3 mill. kroner til evaluering av den nye finansieringsordningen for laboratorier og røngteninstitutter som Stortinget ba Regjeringen gjennomføre etter det første hele regnskapsåret, jf. Innst.O.nr.24 (1995-1996).

       Bevilgningen foreslås økt med i alt 1,3 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 739 post 21 med 1,3 mill. kroner.

11.15.2 Post 61 (ny) Tilskot til driftsavtalar

Ny avtalepolitikk for privatpraktiserende helsepersonell

       Ved behandlingen av Ot.prp.nr.47 (1996-1997), jf. Innst.O.nr.87 (1996-1997), vedtok Stortinget endringer i lov om folketrygd som innebærer at refusjoner fra folketrygden (fra 1. juli 1998) forbeholdes yrkesutøvere med kommunal eller fylkeskommunal driftsavtale.

       Allmennleger er unntatt fra lovendringen inntil fastlegereformen gjennomføres, og det er også forutsatt enkelte andre unntaksordninger. Utkast til forskrift er sendt på høring.

       Ved behandlingen av kommuneøkonomiproposisjonen for 1998 ( St.prp. nr. 61 (1996-1997)) ga Stortinget sin tilslutning til at det opprettes en tilskuddsordning for fylkeskommuner og kommuner som pr. 1. juli 1998 inngår driftsavtale med yrkesutøvere som har en avtaleløs praksis med trygderefusjon. Tilskuddet skal dekke 80 % av driftstilskuddet for fysioterapeuter og spesialister i psykiatri og klinisk psykologi og 70 % av driftstilskuddet for øvrige legespesialister. Tilskuddsordningen finansieres ved innsparte trygderefusjoner som følge av lovendringen og er forutsatt å ha en varighet på fem år. Deretter vil bevilgningen bli innlemmet i rammetilskuddene.

       Sosial- og helsedepartementets behandling av de fylkeskommunale og kommunale planene har resultert i at det er gitt tilsagn om tilskudd til nye driftsavtaler i om lag følgende omfang (årsverk):

Spesialister innen somatikk	260
Spesialister i psykiatri	110
Spesialister i kliniske psykologi	300
Sum fylkeskommuner	670
Fysioterapeuter	230
I alt	900

       Av fysioterapeutårsverkene gjelder 30 faste stillinger.

       Det er i proposisjonen redegjort nærmere for saken.

       Det vises for øvrig til omtale av saken i kommuneøkonomiproposisjonen for 1999 ( ( St.prp. nr. 60 (1997-1998)).

       Det foreslås følgende omfordeling av midler i 1998:

Kap 739 ny post 61 Tilskudd til driftsavtaler bevilges med	85 mill. kroner
Kap. 2711 post 70 Refusjon av spesialisthjelp	-75 mill. kroner
Kap. 2755 post 71 Refusjon av fysioterapi	-10 mill. kroner

Merknader frå komiteen

       Komiteen slutter seg til forslagene i proposisjonen under kap. 739 post 61, kap. 2711 post 70 og kap. 2755 post 71.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at disse medlemmer har vært i mot å fjerne refusjonsretten for privatpraktiserende spesialister. Disse medlemmer ser på dette som et aktivt bidrag til å innskrenke helsetilbudet og gjøre det mindre fleksibelt. Disse medlemmer vil peke på at en rekke privatpraktiserende leger, legespesialister, psykologer og fysioterapeuter fortsatt er uten avtale, og at disse ikke kan fortsette sin private praksis idet kostnadene blir for store for den enkelte pasient. Disse medlemmer er glade for at i alt ca 900 spesialister har fått fylkeskommunal eller kommunal driftsavtale, men mener det bør være mulig også innenfor dagens ordning å gi trygderefusjon for spesialister uten kommunal eller fylkeskommunal avtale.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at fylkenes driftsavtaler med privatpraktiserende helsepersonell må ha som mål å bidra utjevnende hva angår geografiske forskjeller i tilgang på spesialister. Fylker og helseregioner med en relativt større andel av spesialister innenfor de ulike fagfelter vil ikke i samme grad ha behov for å inngå driftsavtaler som i fylker og regioner der tettheten er lavest. Statlige tilskudd til fylkene må etter dette medlems syn ha som mål å bidra til at de fylker og regioner som mangler spesialister, settes økonomisk i stand til å inngå avtaler, slik at rammene til fylkene tar utgangspunkt i at forskjellene i spesialisttetthet skal utjevnes over tid. Ved inngåelse av avtale må det være et mål å se på bruken av de privatpraktiserende spesialistene opp mot sykehusenes behov, eksempelvis gjennom bruk av spesialistene på visse poliklinikkdager på sykehusene, eller ved å la dem delta i ambuleringsvirksomhet, eller om mulig, i selve vaktsamarbeidet innad på sykehusene.

       Dette medlem mener videre at bruken av spesialistene til oppgaver som kan gjøres av andre, og da særlig allmennpraktikere, er et ressurs- og fordelingsmessig problem, i det reduserer spesialisttilgangen for henviste pasienter med det største behovet. Det bør derfor innføres henvisningsplikt til spesialist som en forutsetning for at refusjon skal utløses fra trygden.

11.15.3 Post 63 Tilskot til utbygging av auka behandlingstilbod m.v.

Dugnadsprosjektet på Røros

Samandrag

       Under kap. 739 post 63 Tilskudd til utbygging av økt behandlingstilbud er det bl.a. bevilget 22 mill. kroner til videreføring av dugnadsprosjekt på Røros. Fordi 45 % av dugnadsprosjektet finansieres med DRG-refusjon fra bevilgningen under kap. 730 post 30 Innsatsstyrt finansiering av sykehus, vil om lag 10 mill. kroner av bevilgningen ikke bli benyttet. Bevilgningen foreslås derfor redusert med 10 mill. kroner til inndekning av andre tiltak under Sosial- og helsedepartementet.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 739 post 63 med 10 mill. kroner.

Behandlingstilbod for rygglidingar

Samandrag

       Stortinget har bedt Regjeringen utarbeide en plan for fremtidige ryggoperasjoner ved ett av landets regionsykehus og vurdere øremerkede tilskudd til poliklinikker i fylkeskommunene. Plan med kostnadsanalyse legges frem i revidert nasjonalbudsjett for 1998, jf. B.innst.S.nr.11 (1997-1998).

       Sosial- og helsedepartementet redegjør i proposisjonen nærmere for saken.

       Sosial- og helsedepartementet vil ikke fremme en konkret plan for ryggoperasjoner ved ett regionsykehus nå, men komme tilbake med en helhetlig plan for hvordan dette best kan skje, inklusiv vurdering av finansieringsordninger, i St.prp. nr. 1 (1998-1999).

       Også spørsmålet om i hvilken utstrekning det er hensiktsmessig at tilbudet til ryggpasientene integreres i tilbudet til pasienter med muskel-skjelett-sykdommer mer generelt vil også bli vurdert i St.prp. nr. 1 (1998-1999).

       Sosial- og helsedepartementet foreslår å nytte 1,5 mill. kroner av bevilgningen for 1998 til arbeidet med å etablere et nasjonalt kompetansesenter etter en nettverksmodell. Midlene vil gå til utredning, planlegging og prosjekter. Tiltaket vil bli fulgt opp i St.prp. nr. 1 (1998-1999).

       Mer generelle spørsmål og kompetanseheving og forebygging vil dessuten bli omtalt i stortingsmeldingen om rehabilitering, som vil bli lagt frem for Stortinget høsten 1998.

Merknader frå komiteen

       Komiteen er samd i at 1,5 mill. kroner av løyvinga under kap. 739 post 63 vert nytta til å etablere eit nasjonalt kompetansesenter for rygglidingar. Komiteen tek elles det som står i proposisjonen om behandlingstilbod for rygglidingar, til orientering.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet (OBS), viser til at det har vært enighet i sosialkomiteen om oppbygging av en helhetlig faglig toppkompetanse ved et av landets regionsykehus når det gjelder visse typer ryggkirurgi, for å sikre et bedret innenlandsk tilbud for pasienter med ryggplager. Regjeringen ble også bedt om å lage en plan på dette området.

       Flertallet viser til at Regjeringen nå legger opp til at kompetansen bør økes ved alle landets regionsykehus, og ikke bare ved ett av disse, med bakgrunn i hvor utbredt rygglidelser er. Flertallet har ingen motforestillinger til dette, forutsatt at dette sikrer nødvendig innenlandsk kompetanse på dette området, slik at ikke visse grupper må til utlandet for å få utført tilfredsstillende behandling.

11.16 Kap. 743 Statleg stimulering av psykisk helsevern

Post 70 Tilskot til forskning, vidare- og etterutdanning

Overføring av 10 mill. kroner til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF)

Samandrag

       I statsbudsjettet for 1998 er det bevilget 10 mill. kroner på kap. 743 post 70 til økt videreutdanning i psykisk helsearbeid. Denne type utdanning administreres av KUF. Til dekning av utgifter til utdanningsøkningen foreslås overført 10 mill. kroner fra kap. 743 post 70 til kap. 281 post 01.

Merknader frå komiteen

       Komiteen viser til merknader under avsnitt 7.14.

11.17 Kap. 2600 Trygdeetaten

11.17.1 Post 01 Driftsutgifter

Omrekning av rehabiliterings-/attføringspengar i EØS-saker

Samandrag

       Ved EØS-avtalens ikrafttreden 1. januar 1994 var det betydelig usikkerhet omkring beregningsmåten for rehabiliterings- og attføringspenger i tilfeller som går inn under avtalen. Spørsmålet har ingen direkte løsning i avtalens regler om trygdekoordinering (rådsforordningene 1408/71 og 574/72).

       Forordning 1408/71 gir anvisning på to ulike beregningsmåter for ytelser som fastsettes på grunnlag av opptjeningstid. Når det gjelder uføre-, alders- eller etterlattepensjon skal det gis en delpensjon fra alle de land vedkommende har opptjeningstid i (forutsatt at opptjeningstiden er minst ett år). Når det gjelder sykepenger, og også barnetillegg og barnepensjoner, er imidlertid hovedprinsippet at bare ett av landene skal gi disse ytelsene. Dette landet skal beregne ytelsen etter egen lovgivning, men under hensyn til opptjening i andre EØS-land. Det er som nevnt ikke gitt tilsvarende klare regler for attførings- eller rehabiliteringspenger.

       Etter norsk rett beregnes denne typen ytelser på samme måte som uførepensjon, dvs. at ytelsene fastsettes ut fra opptjeningen i Norge. Dersom en person har lengre utenlandsopphold i yrkesaktiv alder, kan vedkommende få en betydelig reduksjon i utbetalt beløp. Under tvil valgte man i 1994 fullt ut å legge norske regler til grunn ved beregningen.

       Under den løpende kontakt med øvrige EØS-land er det etterhvert blitt klart at attførings- og rehabiliteringspenger etter EØS-avtalen må behandles etter forordningens regler om sykepenger. Bare ett land skal gi ytelser, men opptjening i øvrige EØS-land må tas med. Den aktuelle gruppen personer har således fått utbetalt for lav ytelse fra folketrygden i tiden etter 1. januar 1994.

       Forordningene 1408/71 og 574/72 skal koordinere medlemslandenes trygdeordninger. De tar sikte på at personer som benytter seg av den frie bevegeligheten ikke skal tape de rettigheter de har opptjent i fraflyttingslandet og skal gis adgang til trygdeordninger i tilflyttingslandet, slik at man er sikret kontinuitet i trygdeforholdet. En person skal ikke lide tap ved å ha vært medlem av trygdeordningene i to eller flere land. Den løsning som ble valgt ved beregningen av attførings- og rehabiliteringspengene i 1994, medførte at en person får redusert ytelse nettopp fordi vedkommende har benyttet seg av den frie bevegelighet og har hatt lengre perioder i andre EØS-land. Løsningen er derfor i strid med EØS-avtalens formål.

       Regjeringen har på denne bakgrunn bestemt at praksis skal legges om som følger:

-	Korrekt regelforståelse legges uten videre til grunn i nye saker.

-	Trygdeetaten skal på eget initiativ omregne saker med løpende ytelser.

-	Omregning i avsluttede saker finner bare sted dersom vedkommende krever det. Det er rykket inn en riksannonse for å orientere den aktuelle gruppen om mulighetene for økt ytelse.

       Det er i proposisjonen redegjort nærmere for saken.

       De administrative utgiftene i forbindelse med behandlingen av avsluttede saker og omregningen av løpende saker, er anslått til 2 mill. kroner og dekkes innenfor gitte bevilgninger for 1998.

Merknader frå komiteen

       Komiteen er samd i at utgifter på 2 mill. kroner i samband med omrekning av rehabiliterings-/attføringspengar i EØS-saker vert dekt innanfor løyvinga under post 01 for 1998. Komiteen har elles ingen merknader.

11.17.2 Post 21 Spesielle utgifter

Prosjektmidler til klasser for enslige forsørgere i videregående skole

       Finansiering av opplæringstilbud til elever på videregående skoles nivå er et fylkeskommunalt ansvar. Fylkeskommunene har i dag ikke anledning til å kreve deltakeravgift eller egenbetaling til gjennomføring av undervisning til elever i den ordinære videregående offentlige skole, slik private skoler har.

       Reform 1994 som prioriterer ungdom, har i mange fylkeskommuner ført til en vanskelig situasjon for voksne med behov for plass i videregående skole, bl.a. for enslige forsørgere.

       Undersøkelser foretatt av Rikstrygdeverket viser at mange fylkeskommuner ikke har skoletilbud for mange enslige forsørgere, som da henvises til dyre private løsninger som trygdeetaten til dels dekker gjennom utdanningsstønad for den enkelte.

       Enslige forsørgere med barn over tre år, vil fra 1. september 1998 møte et krav om yrkesrettet aktivitet, dvs. om enten å være i arbeid, under utdanning eller stå tilmeldt arbeidsformidlingen. Det antas at mange vil få avslag på nødvendig plass i videregående skole.

       For å få større forståelse i fylkeskommunene for behovet for plasser i videregående skole for voksne, kan det være hensiktsmessig å igangsette en del prosjektklasser fra høsten 1998 rettet spesielt mot gruppen enslige forsørgere.

       Det foreslås derfor at det bevilges midler til å dekke utgiftene i en prosjektperiode på tre år. Opplegget vil bli utarbeidet i samråd med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet samt Rikstrygdeverket.

       Kollektiv finansiering av slike prosjektklasser vil være en rimeligere ordning for trygden enn at individuelle private skoleplasser dekkes ved utdanningsstønad. Det foreslås derfor at det gis adgang til å benytte 4 mill. kroner i 1998 til slike prosjektklasser i regi av offentlige skoler for tre skoleår framover. Inndekning foreslås ved en tilsvarende reduksjon av kap. 2683 Enslig mor eller far post 73 Utdanningsstønad, hvor utgiftene ellers ville blitt finansiert på individuelt grunnlag.

       Bevilgningen under post 21 foreslås forhøyet med 4 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

       Komiteen viser når det gjelder framlegg om løyvingar til merknader under avsnitt 11.17.3. Komiteen har ellers ingen merknader.

Oppfølging og utviding av sjukepengeprosjekta i trygdeetaten

Samandrag

1. Beskrivelse av ordningen

       Sosial- og helsedepartementet har siden 1988 bevilget midler til « sykepengeprosjektene » under kap. 739 post 63 Tilskudd til utbygging av økt behandlingstilbud. Hovedformålet med bevilgningen har vært å øke behandlingskapasiteten ved de somatiske sykehus slik at ventetiden for pasienter blir kortere, ventelistene for spesialisthelsetjenesten avkortes og utbetalinger av sykepenger reduseres.

       Midler har vært tildelt fylkeskommunene etter søknad med unntak av 1997 hvor midlene ble fordelt etter objektive kriterier. I 1997 var bevilgningen totalt 85 mill. kroner.

       En liten del av midlene har vært kanalisert til trygdeetaten for at denne kunne kjøpe behandlingskapasitet, i alt 3 mill. kroner i perioden 1994-96. I disse årene ble midlene delt mellom trygdeetaten og fylkeskommunen. Halvparten av midlene ble brukt målrettet mot sykmeldte pasientgrupper i regi av trygdeetaten. Den andre halvparten fikk fylkeskommunen for å behandle pasienter med tilsvarende lidelser. Prosjektene er også trappet opp til 10 mill. kroner pr. år, etter nærmere angitte retningslinjer fra Sosial- og helsedepartementet. Ekstern evaluering skal gjennomføres etter to års drift.

       Hoveddelen av den totale bevilgningen under kap. 739 post 63 har med andre ord gått til fylkeskommunene i perioden 1988-1997. Dette er prosjekter i fylkeskommunal regi som er rettet spesielt mot behandlingstiltak for pasientgrupper hvor sykmeldingsfrekvensen er høy.

       I budsjettet for 1998 er det avsatt 10 mill. kroner til ryggprosjekter under kap. 739 og 10 mill. kroner til videreføring av prosjekter i trygdeetaten under kap. 2600 post 21 Trygdeetaten. Bevilgningen til sykepengeprosjekter i fylkeskommunen ble i statsbudsjettet for 1998 omprioritert til andre formål, og Sosial- og helsedepartementet uttalte videre, jf. St.prp. nr. 1 (1997-1998) Sosial- og helsedepartementet:

« Med den nye finansieringsordningen for innsatsstyrt finansiering, skal sykehusene stimuleres til økt aktivitet. Fylkeskommunene vil fra 1. januar motta 40 prosent refusjon for behandling ved innleggelse. Videre er takster for dagbehandling og ressurskrevende poliklinisk behandling økt betydelig i 1997. På bakgrunn av disse generelle stimuleringsordningene vil departementet redusere andre øremerkede finansieringsordninger. Det beholdes imidlertid 10 mill. kroner til ryggprosjekter mv og 22 mill. kroner til en videreføring av innenlandsk dugnadsprosjekt ved Regionsykehuset i Trondheim, avdeling Røros, som er omdisponert fra kap. 739, post 76 Pasientbro. »

2. Vidareføring av sjukepengeprosjekta i trygdeetaten (kap. 2600.21)

       Formålet med trygdeetatens prosjekt er å føre sykmeldte raskere tilbake til arbeidet og således spare den enkelte for unødige plager og samfunnet for en økonomisk belastning. I tillegg skal trygdeetatens prosjekter systematisere kunnskap om:

-	hvor stort behovet er (hvor mange er sykmeldte i påvente av behandling),

-	hvor stort er innsparingspotensialet på utbetalte sykepenger på grunn av «venting» osv,

-	hvordan kan kjøp av behandling eventuelt best mulig organiseres i trygdeetaten.

       Det er utarbeidet retningslinjer for forsøksvirksomheten med sikte på en forsøksperiode på to år. Det er videre lagt opp til en ekstern evaluering ved utløpet av forsøksperioden.

       I forbindelse med Stortingets behandling av budsjettet for 1997 fremmet Sosialkomiteens flertall følgende forslag (jf. B.innst.S.nr.11 (1996-1997)):

« Stortinget ber Regjeringen gjøre forsøksordningen med overføringer fra sykepengekapitlet i folketrygden til å finansiere prosjektet ved somatiske sykehus til en permanent og landsomfattende ordning. »

       I St.prp. nr. 22 (1997-1998) Om endringer i Statsbudsjettet for 1997 viser Regjeringen til Stortingets vedtak og anfører følgende:

« Departementet vil arbeide videre med oppfølgingen av Stortingets vedtak. Utover den oppfølgingen som er beskrevet ovenfor, vil Regjeringen til revidert nasjonalbudsjett for 1998 komme tilbake til en gjennomgang av hvordan en utvidelse av bruken av sykepenger til økt behandlingskapasitet mest hensiktsmessig kan skje. »

       Det er i proposisjonen redegjort nærmere for saken.

       I alt åtte fylker er tildelt midler til kjøp av behandling for sykmeldte i 1997 og 1998. Prosjektene startet opp i løpet av annet halvår 1997.

       Det foreslås at ordningen med overføringer fra sykepengekapitlet i folketrygden utvides til å gjelde alle fylker i løpet av en treårsperiode fram til 2001. Den konkrete utformingen av ordningen foretas på grunnlag av en endelig og samlet evaluering som vil foreligge våren 1999. For 1998 foreslås bevilgningen under kap. 2600 post 21 økt med 5 mill. kroner til 15 mill. kroner for å gjøre det mulig å utvide de pågående prosjektene til å ta i mot pasienter fra nabofylkene. Ordningen vil på denne måten i prinsippet være tilgjengelig for sykmeldte fra hele landet allerede fra inneværende år.

       Erfaringene så langt gir ikke sikkert grunnlag for å tallfeste omfanget av behovet for kjøp av behandling til sykmeldte, fordi behandlingskapasiteten er ulik i de enkelte fylkeskommunene. Hvis man forutsetter lik behandlingskapasitet og pasienttilgang som i ett av prøvefylkene, anslås kostnadsrammen nasjonalt å ligge på om lag 40 mill. kroner når ordningen er tilgjengelig for alle. Dette er imidlertid basert på svært usikre forutsetninger som må vurderes nærmere når evalueringen er gjennomført.

       Departementet vil i budsjettet for 1999 gi oppdatert statusbeskrivelse, og vurdere behovet for økonomiske og administrative ressurser til å gjennomføre en videre opptrapping av ordningen.

Merknader frå komiteen

       Komiteen viser når det gjeld framlegg til løyving til avsnitt 11.17.3.

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Tverrpolitisk Folkevalde, har elles ingen merknader.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til at disse medlemmer tidligere har bedt om at ordningen med behandling for trygd blir en permanent og landsomfattende ordning. Disse medlemmer er noe overrasket over at Regjeringen skal bruke 3 år på å gjøre ordningen landsomfattende. Flere fylker har gode erfaringer med ordningen, og den har vist seg å ha innsparingspotensiale. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen vurdere en raskere innføring av ordningen i hele landet.

11.17.3 Forslag til løyving kap. 2600 post 21 og kap. 2683 post 73

Standpunkttabell, avsnitt 11.17.3, Kap. 2660 post 21 og kap. 2683 post 73

Kap.	Post	Betegnelse	Regj.	AP	KrF,	FrP	H	SV	TF
			forslag		Sp, V
			mill kr

2600	21
	1	Klasser for enslige
		forsørgere	+4,0	+4,0	+4,0	+4,0	+4,0	+4,0	+4,0
	2	Sykepengeprosjektene i
		trygdeetaten	+5,0	+5,0	+5,0	+10,0	+5,0	+5,0	+5,0
		Sum	+9,0	+9,0	+9,0	+14,0	+9,0	+9,0	+9,0
2683	73	Enslig mor eller far	-4,0	-4,0	-4,0	-4,0	-4,0	-4,0	-4,0

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Kap. 2600.21.1 Klasser for enslige forsørgere

       Komiteen sluttar seg til opplegget i proposisjonen om å løyve 4 mill. kroner til klassar for einslege forsørgarar.

Kap. 2600.21.2 Sykepengeprosjektene i trygdeetaten

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til opplegget i proposisjonen om å tilleggsløyve 5 mill. kroner under post 21 til sykepengeprosjekta i trygdeetaten.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser Trygdeetatens sykepengeprosjekt som et viktig virkemiddel i arbeidet for å øke behandlingskapasiteten på tvers av fylkesgrensene og å utvide de pågående prosjekter i tråd med de erfaringer som er gjort til nå. Disse medlemmer vil derfor fremme forslag om en ytterligere økning av post 21 med 5 mill. kroner.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti henviser til at Stortingets flertall vedtok følgende forslag knyttet til B.innst.S.nr.11 (1996-1997):

« Stortinget ber Regjeringen gjøre forsøksordningen med overføringer fra sykepengekapitlet i folketrygden til å finansiere prosjektet ved somatiske sykehus til en permanent og landsomfattende ordning. »

       Dette medlem vil påpeke at en bevisst og målrettet bruk av sykepenger knyttet til medisinsk behandling, kan bidra til å bedre behandlingskapasiteten, og dermed også redusere sykefraværet for de som er sykemeldt i påvente av behandling. Dette medlem vil imidlertid bemerke at det er en betenkelig etisk side ved kun å gi prioritet til de pasienter som er sykemeldt ved inntak til behandling gjennom en slik ordning, idet også andre kriterier enn om man er sykemeldt, ikke minst hver enkelts faktiske medisinske tilstand, må være avgjørende for hvem som får prioritet i helsekøen for behandling. Dette medlem vil derfor understreke at man ved denne typen ordninger må sikre at midlene blir brukt til en styrking av sykehusenes generelle behandlingskapasitet slik at dette kommer alle berørte pasienter til gode, og ikke kun de som er sykemeldt i påvente av behandling.

Framlegg til løyving kap. 2600

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 2600 post 21 med 9 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår at bevilgningen under kap. 2600 post 21 forhøyes med 14 mill. kroner, dvs. med 5 mill. kroner ut over forslaget i proposisjonen.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 2600		Trygdeetaten
	21	Spesielle driftsutgifter,
		forhøyes med	kr	14.000.000
		fra kr 39.550.000 til kr 53.550.000

Kap. 2683 post 73

       Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 2683 post 73 med 4 mill. kroner.

11.18 Kap. 2650 Sjukepengar

Post 70 Sjukepengar for arbeidstakarar m.v. Post 72 Sjukepengar for statstilsette

11.18.1 Utviding av arbeidsgjevarperioden

Samandrag

       I St.prp. nr. 1 (1997-1998) ble det foreslått å utvide arbeidsgiverperioden (den tid arbeidsgiveren har ansvar for å betale sykepenger til arbeidstaker) med én uke fra to til tre uker fra 1. april 1998. I St.prp. nr. 1 Tl.03 (1997-1998) om endring av St.prp. nr. 1 om statsbudsjettet medregnet folketrygden 1998 foreslo Regjeringen at arbeidsgiverperioden bare skulle utvides med 3 dager. Stortinget vedtok en utvidelse av arbeidsgiverperiode fra 14 til 16 kalenderdager fra 1. april 1998.

       Med henvisning til veksten i utgiftene foreslår Regjeringen derfor at arbeidsgiverperioden utvides med 3 kalenderdager til 21 kalenderdager (3 uker) fra 1. september 1998. Det legges til grunn at unntaksordningen for kronisk syke og forsikringsordningen for arbeidsgivere med få ansatte utvides tilsvarende.

       Det er ikke forutsatt at kommunene får kompensasjon for utvidelsen av arbeidsgiverperioden.

       Forslaget er beregnet til å gi netto innsparinger for staten på 225 mill. kroner i 1998. Av dette kommer 15 mill. kroner fra økt innbetaling av arbeidsgiveravgift i 1998. Sykepengeutgiftene under kap. 2650 reduseres med 210 mill. kroner under post 70 og 10 mill. kroner under post 72. Samtidig får staten som arbeidsgiver redusert refusjonsinntektene (gjennom inntektspostene 3661.55 og 5701.02) fra folketrygden med 10 mill. kroner.

       Da kan folketrygdens besparelse på 225 mill. kroner dekomponeres slik:

Post	Endring i mill. kroner

Sykepenger arbeidstakere m.v. (2650.70)	210
Sykepenger statsansatte (2650.72)	10
Økt arbeidsgiveravgift (5700.70)	15
Endret refusjon (3661.55 og 5701.02)	- 10
Sum:	225

       Helårsvirkningen er anslått til om lag 980 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

       Komiteen antar at kap. 5700.70 i tabellen ovenfor skal være kap. 5700.72.

       Komiteen viser til følgende brev fra sosialminister Magnhild Meltveit Kleppa 4. juni 1998:

« I St.prp. nr. 65 (1997-1998) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 1998 foreslås å utvide arbeidsgiverperioden fra 16 kalenderdager til 21 kalenderdager (3 uker) fra 1. september 1998.

I forbindelse med utarbeiding av lovendringsforslaget, Ot.prp.nr.73 (1997-1998) varslet Rikstrygdeverket at de trengte noe mer tid for å vurdere gjennomføringstidspunktet for utvidelsen av arbeidsgiverperioden, sett i forhold til arbeidet med å tilpasse IT-systemene til år 2000. Regjeringen foreslo derfor i denne proposisjonen at iverksettelse skulle skje fra den tid Kongen fastsetter.

Rikstrygdeverket har nå foretatt en endelig vurdering av mulighetene for å gjennomføre utvidelsen av arbeidsgiverperioden i 1998. Etter Rikstrygdeverkets oppfatning tilsier hensyn til edb-endringene i Infotrygd, gjennomføringen av « År-2000 prosjektet » og trygdens informasjonsarbeid at ikrafttredelsestidspunktet for utvidelse av arbeidsgiverperioden settes til 1. oktober 1998. Med maksimal prioritering og dersom utviklingsarbeidet ikke støter på uforutsette hindringer, vil det ifølge Rikstrygdeverket imidlertid også kunne være mulig å gjennomføre lovendringen fra 1. september 1998, uten at dette vil få uheldige konsekvenser for År-2000 tilpasningen. Jeg viser til vedlagte kopi av brevet.

En eventuell utsettelse av utvidelsen av arbeidsgiverperioden fra 1. september til 1. oktober 1998 vil innebære at innsparingene for staten reduseres fra 225 til 194 millioner kroner i 1998.

Under henvisning til foranstående vil Regjeringen opprettholde gjennomføringstidspunktet for utvidelsen av arbeidsgiverperioden til 1. september 1998 slik som foreslått i Revidert Nasjonalbudsjett. »

       Komiteen viser til merknader til framlegga om løyvingar under avsnitt 11.18.3. Komiteen viser elles til merknader i Innst.O.nr.74 (1997-1998), jf. Ot.prp.nr.73 (1997-1998).

11.18.2 Auking av sjukepengar i samband med sysselsetjingsvekst m.m.

Samandrag

       Folketrygdens utgifter til sykepenger har hatt en sterk vekst siden 1995. I 1997 ble det utbetalt 12,4 mrd. kroner i sykepenger til arbeidstakere (ekskl. statsansatte). Dette tilsvarer en økning på 19,7 %. En del av økningen skyldes at enkelte grupper statsansatte ble overført fra post 72 Sykepenger for statsansatte til post 70. Ser en bort fra denne endringen, var økningen fra 1996 til 1997 under post 70 på 17,2 % i forhold til 1996. For 1998 er bevilgningen 13.755 mill. kroner.

       På grunnlag av at anslaget på sysselsettingsveksten er økt fra 1 % (i vedtatt budsjett) til 2,1 %, foreslås det at bevilgningen forhøyes med 170 mill. kroner.

       Departementet har siden 1994 finansiert en forsøksordning med 10 mill. kroner pr. år der trygdeetaten, i samarbeid med arbeidslivets parter, gjennomfører ulike prosjekter for å finne fram til egnede tiltak for å redusere sykefraværet. Forsøksordningen evalueres og rapport vil foreligge første halvår 1999. Departementet deltar i finansieringen av « EGA til DUA-prosjektet » (Fra ensidig gjentakelsesarbeid til det utviklende arbeidsmiljø) med 7 mill. kroner.

       Departementet har tatt initiativ til og finansierer sykefraværsprosjekt i fem større statlige virksomheter (Posten NSB, Rikshospitalet, trygdeetaten og arbeidsmarkedsetaten) i 1998 og 1999. Fra høsten 1998 vil det bli satt i gang et prosjekt « Kvinnehelse - i praksis » som skal sette i verk tiltak i omsorgs- og pleiesektoren i kommunene. Det forventes at disse prosjektene vil gi verdifull kunnskap som kan komme til nytte i sykefraværsarbeidet på arbeidsplassen.

       Det vil senere bli fremmet forslag om oppjustering av utgiftsanslaget på sykepengekapitlet pga. sterkere lønnsvekst.

Merknader frå komiteen

       Komiteen viser når det gjeld framlegg til løyvingar under post 70 og post 72 til merknader under avsnitt 11.18.3.

11.18.3 Framlegg til løyvingar, utviding av arbeidsgivarperioden

Standpunkttabell, avsnitt 11.18.3

Kap.	Post	Betegnelse	Regj.	AP	KrF,	FrP	H	SV	TF
			forslag		Sp, V
			mill kr

2650	70
	1	Sykepenger,
		arbeidstakere m.v,
		utvidelse av
		arbeidsgiverperioden,
		jf 11.18.1	-210,0	-210,0	0	0	0	0	0
	2	Sysselsettingsvekst,
		jf 11.18.2	+170,0	+170,0	+170,0	+170	+170	+170	+170
		Sum post 70	-40,0	-40,0	+170,0	+170	+170	+170	+170
2650	72	Utvidelse
		arbeidsgiverperioden
		statsansatte	-10,0	-10,0	0	0	0	0	0
5701	02	Utvidelse av
		arbeidsgiverperiode	-2,5	-2,5	0	0	0	0	0

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Kap. 2650 post 70

70.1 Sykepenger, utvidelse av arbeidsgiverperioden

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, går mot Regjeringens forslag om å redusere post 70 med 210 mill. kroner i forbindelse med utvidelse av arbeidsgiverperioden.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til forslaget i proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte konstaterer at Regjeringen resirkulerer et gammelt Arbeiderpartiforslag, når den nå foreslår ytterligere utvidet arbeidsgiverperiode. Det er ikke lenge siden flere av regjeringspartiene var sterkt i mot en slik utvidelse, og sentrale talsmenn fra regjeringspartiene gikk langt i å garantere at ordningen ikke ville bli utvidet. Det er også verdt å merke seg at Regjeringen når den sist høst foreslo en mindre utvidelse, enn opprinnelig foreslått av Arbeiderpartiet, begrunnet dette med at utvidelsen med 5 dager ville innebære en for stor kostnadsøkning for næringslivet. Etter dette er næringslivet kostnader økt betydelig, blant annet gjennom et ekspansivt lønnsoppgjør og økt sykefravær. I tillegg kommer kostnadsøkningene som følger av Regjeringens forslag på skatte- og avgiftsområdet. Ut fra Regjeringens tidligere argumentasjon om næringslivets kostnader, burde den snarere foreslått å redusere arbeidsgiverperioden, enn å utvide den. Disse medlemmer konstatere et det er et stort gap mellom sentrumspartienes ord og handlinger.

       Disse medlemmer konstaterer videre at man nå har gått bort fra tidligere regjeringers forsøk på å forsvare utvidelsen med at dette vil gi arbeidsgiverne kraftigere incentiver til å gjennomføre tiltak for å redusere sykefraværet. Det kan i denne sammenheng pekes på at erfaringene fra Sverige med utvidet arbeidsgiveransvar er at arbeidsgiverne kvier seg for å ansette personer med risiko for høyt fravær. For de fleste vil det være relativt opplagt at dette vil være arbeidsgivernes beste metode for å redusere utgiftene til ansattes sykelønn. Dette er ikke en ønskelig utvikling, og disse medlemmer er overrasket over sentrumspartienes og Arbeiderpartiets iherdige forsøk på å bidra til en slik utvikling.

       Disse medlemmer vil også peke på det paradoksale ved å øke næringslivets kostnader, som et ledd i en innstrammingspakke hvis formål i all hovedsak er å opprettholde næringslivets konkurranseevne.

       Disse medlemmer kan av hensyn til både næringslivet og de ansatte ikke støtte forslaget om utvidet arbeidsgiveransvar for sykelønn.

       Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil i forståing med Regjeringa gå mot å utvide arbeidsgjevarperioden.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at regjeringspartiene brått finner det forsvarlig å ville gjennomføre budsjettiltak som de samme partiene siden budsjettvedtaket høsten 1997 og frem til 12. juni 1998 har funnet helt uforsvarlig. Disse medlemmer finner det merkverdig at ny politisk erkjennelse melder seg såvidt plutselig.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har merket seg at Regjeringens forslag til økt arbeidsgiverperiode brukes for å finansiere økt utbetaling av sykepenger som følge av økt sysselsetting. Dette medlem finner denne finansieringsmåten underlig, og viser til at økt sysselsetting gir seg utslag i langt lavere utgifter til dagpenger og til arbeidsmarkedstiltak. Regjeringens forslag innebærer etter dette medlem sitt syn at staten tar « hele gevinsten » ved økt sysselsetting, mens bedriftene og kommunesektoren sitter igjen med « hele regningen ».

       Dette medlem går mot en utvidelse av arbeidsgiverperioden fra 16 dager til tre uker, og vil i den forbindelse henvise til fellesmerknad fra Sosialistisk Venstreparti, Høyre og Fremskrittspartiet i B.innst.S.nr.11 (1997-1998) der Sosialistisk Venstreparti sammen med de nevnte partier « ser den utvidelse av arbeidsgiverperioden som nå finner sted, som et galt virkemiddel som ledd i å påvirke sykefraværet, idet det jo er langtidsfraværet som har vist en stigende tendens, og ikke det fravær som tradisjonelt ligger innenfor arbeidsgiverperioden ». Sosialistisk Venstreparti var det eneste partiet som også subsidiært gikk mot utvidelse av arbeidsgiverperioden fra 14 til 16 dager ved Stortingsbehandlingen av statsbudsjettet for 1998.

       Dette medlem vil påpeke at de midler staten tar sikte på å spare ved en utvidelse av arbeidsgiverperioden, påfører såvel kommuner som fylkeskommuner merkostnader for det fravær deres arbeidstakere har. Særlig arbeidsgivere med få arbeidstakere kan få merkostnader som følge av denne endringen, som kan bidra til å sette arbeidsplasser i fare, og til å gjøre integreringen av arbeidstakere med et forventet høyere sykefravær enn normalbefolkningen vanskeligere. Dette medlem vil påpeke at de personer som i dag står tilmeldt Arbeidsformidlingen med ønske om å få seg arbeid, kan være den gruppen som vil få særlige vanker for å få seg arbeid som en konsekvens av utvidelsen av arbeidsgiverperioden. Det er dermed også usikkert om denne utvidelsen over tid vil ha særlig kostnadsbesparende effekt, siden Staten via utgifter til dagpenger, eller til andre statlige eller kommunale støtteordninger til personer som faller utenfor arbeidsmarkedet, kan måtte dekke tilsvarende, eller i verste fall høyere, kostander enn det man nå kalkulerer inn som en statlig innsparing.

70.2 Sysselsettingsvekst

       Komiteen slutter seg til forslaget i proposisjonen om å forhøye kap. 2650 post 70 med 170 mill. kroner i forbindelse med sysselsettingsvekst.

Framlegg til løyving kap. 2650 post 70

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, fremmer følgende forslag:

Kap. 2650		Sykepenger
	70	Sykepenger for arbeidstakere m.v,
		overslagsbevilgning, forhøyes med	kr	170.000.000
		fra kr 13.755.000.000 til kr 13.925.000.000

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet fremmer følgende forslag:

Kap. 2650		Sykepenger
	70	Sykepenger for arbeidstakere m.v,
		overslagsbevilgning, nedsettes med	kr	40.000.000
		fra kr 13.755.000.000 til kr 13.715.000.000

Kap. 2650 post 72 og kap. 5701 post 02

       Komiteens flertall, unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, vil stemme imot forslagene i proposisjonen under kap. 2650 post 72 og kap. 5701 post 02.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til forslagene i proposisjonen under kap. 2650 post 72 og kap. 5701 post 02.

       Disse medlemmer viser til sine generelle merknader under avsnitt 1.2, og fremmer følgende forslag:

Kap. 2650		Sykepenger
	72	Sykepenger for statsansatte,
		overslagsbevilgning, nedsettes med	kr	10.000.000
		fra kr 612.000.000 til kr 602.000.000
Kap. 5701		Diverse inntekter
	02	Diverse inntekter,
		nedsettes med	kr	2.500.000
		fra kr 245.000.000 til kr 242.500.000

       Komiteen viser når det gjelder kap. 3061 post 55 til merknader under avsnitt 11.2.

11.19 Kap. 2660 Uførhet

Post 70 Grunnpensjon

Samandrag

       Det har vært en sterk vekst i antall nye uførepensjonister i mesteparten av 1997. Veksten i begynnelsen av 1998 har også vært sterkere enn samme periode tidligere år. Selv om en del av økningen skyldes restansenedbygging i trygdeetaten og derfor må antas å være av midlertidig karakter, viser utviklingen en økning i antallet nye søknader som er sterkere enn det som er lagt til grunn i budsjettet for 1998. I vedtatt budsjett for 1998 var det lagt til grunn 248.700 uførepensjonister. Antall nye uførepensjonister økte med henholdsvis 2890 og 2865 i januar og februar. Korrigert for antallet som faller fra ordningen blir nettotilgangen henholdsvis 1.187 og 1.106, dvs. 248.834 uførepensjonister pr. februar. Nytt anslag for antall uførepensjonister i 1998 er beregnet til om lag 256.500, altså ca 7.800 flere uførepensjonister enn det som lå til grunn for vedtatt budsjett. Gjennomsnittlig uførepensjon har også vist seg å være noe høyere enn hva en tidligere har lagt til grunn.

       På denne bakgrunn foreslås bevilgningen økt med 270 mill. kroner til 9.866 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 2660 post 70 med 270 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at antall uførepensjonister øker utover det som var lagt til grunn i vedtatt budsjett. Dette betyr at bevilgningen er foreslått økt med 270 mill. kroner.

       Disse medlemmer slutter seg til dette, men vil understreke at veksten kan dempes gjennom aktive attførings- og rehabiliteringstiltak.

Post 71 Tilleggspensjon

Samandrag

       Av samme grunn som anført under post 70, foreslås bevilgningen økt med 280 mill. kroner til 13.518 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 2660 post 71 med 280 mill. kroner.

11.20 Kap. 2663 Medisinsk attføring m.m.

Post 70 Attføringspengar

Samandrag

       Rehabiliteringspenger kan ytes når mottaker av sykepenger er gått ut hele sykepengeperioden. Utviklingen på posten har derfor nær sammenheng med utviklingen i langtidssykefraværet. Antall personer som går ut hele sykepengeperioden var 13.000 i 1995 og 17.000 i 1997. Antall søknader om rehabiliteringspenger har også økt som en følge av dette. Fra 1996 til 1997 var økningen over 35 %.

       Det foreslås derfor at bevilgningen økes med 270 mill. kroner til 2.970 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 2663 post 70 med 270 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har merket seg at bevilgningen er foreslått økt med 270 mill. kroner for å dekke opp større tilgang på langtidssykmeldte utover 1 år og vil understreke at en økning her krever forsterket rehabiliteringsinnsats og målrettet bruk av « arbeidslinja ».

Post 75 Betring av funksjonsevna, tekniske hjelpemiddel

       Utgiftene til tekniske hjelpemidler økte sterkt i 1997. Antall betjente brukere økte med snaut 6 %. Utgiftene ved utgangen av februar i år ligger 4,3 % høyere enn utgiftene samme tid i fjor og kan tyde på at utgiftsøkningen vil fortsette også i 1998. Veksten i utgiftene skyldes flere forhold, både at kommunene satser på hjemmebasert omsorg og egne boenheter for eldre framfor institusjoner og at det skjer en dreining mot dyrere hjelpemidler.

       Det foreslås derfor at bevilgningen på posten økes med 50 mill. kroner til 1.902 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjon om å auke løyvinga under kap.2663 post 75 med 50 mill. kroner.

11.21 Kap. 2670 Alderdom

Post 71 Tilleggspensjon

Samandrag

       Utgiftene til tilleggspensjon har vist en jevn økning de senere år. Det skyldes at de nye pensjonistene har større opptjente rettigheter enn dem som allerede er pensjonister. En økning i kvinners yrkesaktivitet bidrar også til økningen i utgiftene til tilleggspensjon.

       Ved budsjetteringen av posten var utviklingen i antall pensjonister med alderspensjon og gjennomsnittlig stønadsbeløp undervurdert.

       På denne bakgrunn foreslås bevilgningen økt med 110 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 2670 post 71 med 110 mill. kroner.

11.22 Kap. 2683 Stønad til einsleg mor eller far

Post 73 Utdanningsstønad

Samandrag

       Det vises til omtale under kap. 2600 Trygdeetaten post 21. Bevilgningen foreslås redusert med 4 mill. kroner til inndekning av utgifter under kap. 2600 post 21 - prosjektmidler til klasser for enslige forsørgere.

Merknader frå komiteen

       Komiteen viser til merknader under avsnitt 11.17.3

11.23 Kap. 2711 Ulike tiltak i fylkeshelsetenesta m.v.

Post 70 Refusjon spesialisthjelp

Samandrag

       Departementet viser til omtale under kap. 739 post 61 vedrørende ny avtalepolitikk for privatpraktiserende helsepersonell. Bevilgningen foreslås redusert med 75 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

       Komiteen viser til merknader under avsnitt 11.15.2.

Post 75 Opptreningsinstitusjonar

Samandrag

       Ved behandlingen av B.innst.S.nr.11 (1997-1998) ble bevilgningsforslaget forhøyet med 12 mill. kroner i forhold til forslaget i St.prp. nr. 1 (1997-1998). For 1998 er det bevilget 406 mill. kroner til opptreningsinstitusjoner. Regnskapstall fra Rikstrygdeverket viser at utgiftene for 1997 beløp seg til 402 mill. kroner, dvs. bare 4 mill. kroner mindre enn bevilgningen for 1998.

       Det foreslås en tilleggsbevilgning på 10 mill. kroner slik at det gis muligheter for å øke bidragssatsene fra folketrygden. Økningen tilsvarer 2,5 % lønns- og prisstigning på dagens satser, dvs samme økning som er gitt til de spesielle helseinstitusjonene.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 2711 post 75 med 10 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at regjeringspartiene brått finner det forsvarlig å ville gjennomføre budsjettiltak som de samme partiene siden budsjettvedtaket høsten 1997 og frem til 12. juni 1998 har funnet helt uforsvarlig. Disse medlemmer finner det merkverdig at ny politisk erkjennelse melder seg såvidt plutselig.

11.24 Kap. 2755 Helseteneste i kommunane

Post 71 Refusjon fysioterapi

Samandrag

       Det vises til omtale under kap. 739 post 61 vedrørende ny avtalepolitikk for privatpraktiserende helsepersonell. Bevilgningen under kap. 2755 post 71 foreslås redusert med 10 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

       Komiteen viser til merknader under avsnitt 11.15.2.

11.25 Kap. 5632 Aksjar i Norsk Medisinaldepot A/S

11.25.1 Framgangsmåte ved sal av Norsk Medisinaldepot AS

Samandrag

       I forbindelse med Stortingets behandling av St.prp. nr. 63 (1996-1997) (jf. Innst.S.nr.295 (1996-1997)), fattet Stortinget følgende vedtak:

« Sosial- og helsedepartementet har fullmakt til å gjennomføre forhandlinger om sal (heilt eller delvis) av statens eigarinteresser i Norsk Medisinaldepot. Avtale må leggjast fram for Stortinget til endeleg godkjenning. »

       I premissene til innstillingen uttalte et flertall i komiteen :

« Flertallet vil understreke betydningen av at staten har innflytelse i den overordnede legemiddelpolitikken. For å sikre en slik innflytelse og disse overordnede målsettinger med legemiddelpolitikken bør statens eierandel være på minimum 33 % i Norsk Medisinaldepot. »

       I B.innst.S.nr.1 (1997-1998) uttalte et flertall (Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre) i komiteen følgende:

« Komiteens flertall ... ..., viser videre til at Sosial- og helsedepartementet er i ferd med å forberede en salgsprosess for selskapet, og legger vekt på at man i den sammenheng søker å utforme en salgsprosess som gir gode muligheter for bredest mulig spredning av eierskapet på norske hender, for effektiv annenhåndsomsetning av aksjene i et norsk hjemmemarked, og for ivaretagelse av de ansattes interesser. »

       Medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre uttalte i samme budsjettinnstilling bl.a.:

« ... ... .., og er einig i at ein må leggje vekt på å utføre ein salsprosess som gir gode høve for breiast mogleg spreiing av eigarskapet på norske hender. »

       Sosial- og helsedepartementet har nå startet opp forberedelsene til salgsarbeidet. Etter en ordinær anbudsprosess er Fondsfinans as valgt som rådgiver for departementet i dette arbeidet.

       Utover de premissene som er sitert ovenfor, understreket finanskomiteen i Innst.S.nr.295 (1996-1997):

« Følgjande omsyn skal særleg vektleggjast i forhandlingane:

-	oppnå best mogleg pris for eigar,

-	sikre kjøpar/alliansepartnarar som bidrar til auka konkurranse og effektiv ressursbruk i legemiddelmarknaden,

-	styrke bedriftens markedsposisjon og trygge arbeidsplassane,

-	sikre en forsvarleg beredskap av legemiddel. »

       Stortingets forutsetning om at en avtale om salg av NMD skal legges frem for Stortinget til endelig godkjenning vil imidlertid kunne ha konsekvenser for hvilke markedsaktører som vil imidlertid kunne ønske å delta i salgsprosessen, og deres betalingsvilje. Investorer vil antakelig legge avgjørende vekt på at det går kort tid fra de har undertegnet en avtale om kjøp av aksjer, til de overtar full rådighet over disse. Forutsetningen om at Stortinget skal godkjenne salget av aksjer, vil nødvendigvis ta noe tid, og vil ut fra de ekspertråd departementet har innhentet, vanskeliggjøre forhandlingene og kunne redusere investorenes betalingsvilje, sammenlignet med en prosedyre der det går kort tid mellom avtaleinngåelse og overtagelse av aksjene. Dermed kan man komme i motstrid med en annen av Stortingets sentrale forutsetninger, nemlig å oppnå best mulig pris for aksjene. Også Stortingets forutsetning om spredning av eierskapet på norske hender, vil fordre en salgsprosess som krever at det går kort tid mellom avtaleinngåelse og overtagelse av aksjene.

       For å sikre handlefrihet i salgsprosessen og kunne innfri Stortingets premisser, vil departementet derfor foreslå at Sosial- og helsedepartementet får fullmakt til å gjennomføre det endelige salget. Denne fremgangsmåten ble valgt ved delprivatiseringen av Raufoss og Kongsberg Gruppen. En slik fullmakt til Sosial- og helsedepartementet foreslås å bygge på de samme forutsetninger som Stortinget tidligere har lagt til grunn, nemlig:

-	Staten beholder en eierandel på minimum 34 %.

-	Bredest mulig spredning av eierskapet på norske hender.

-	Oppnå best mulig pris.

-	Sikre kjøpere/alliansepartnere som bidrar til økt konkurranse og effektiv ressursbruk i legemiddelmarkedet.

-	Styrke bedriftens markedsposisjon og trygge arbeidsplassene.

-	Sikre forsvarlig beredskap av legemidler.

       Ved at ovennevnte premisser legges til grunn for salgsarbeidet, foreslås at Sosial- og helsedepartementet gis fullmakt til å foreta salg av inntil 66 % av statens andeler i Norsk Medisinaldepot AS, jf. romertallsvedtak.

Merknader frå komiteen

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Sosialistisk Venstreparti, sluttar seg til framlegg VII om delvis sal av statlege eigardelar i Norsk Medisinaldepot.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Sosial- og helsedepartementet i St.prp. nr. 63 (1996-1997) tilrådde helt eller delvis salg av statens eierinteresser i NMD. Disse medlemmer mener det derfor vil være uproblematisk å selge 100 % av statens andeler, ikke bare 66 % som det nå legges opp til. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

       « Stortinget samtykker i at Sosial- og helsedepartementet gis fullmakt til å foreta salg av 100 % av statens andeler i Norsk Medisinaldepot A/S. »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ønsker ikke å åpne for salg av NMD, i det NMD ivaretar en viktig statlig funksjon knyttet til den generelle tilgangen på legemidler, og der denne funksjonen fortsatt bør ivaretas av staten, og ikke av private aktører i et marked. Dette medlem vil gå mot forslag VII.

11.25.2 Om utbetaling av ekstraordinært utbyte ved Norsk Medisinaldepot AS

Samandrag

       I B.innst.S.nr.1 (1997-1998) ble det vedtatt et ekstraordinært utbytte fra Norsk Medisinaldepot AS for 1997 på 150 mill. kroner. Det ekstraordinære utbyttet kom i tillegg til det ordinære utbyttet på 25 mill. kroner Av innstillingen fremgår det at et slikt ekstraordinært utbytte bør kunne ses i sammenheng med gevinsten fra et eventuelt salg av selskapet. Regjeringen legger til grunn at det ekstraordinære utbyttet fra NMD, på 150 mill. kroner for 1997, skal innbetales til staten innen utgangen av inneværende år. Dersom et delsalg av NMD skjer før utgangen av 1998, skal innbetaling av utbyttet skje samtidig med salget.

Merknader frå komiteen

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, sluttar seg til dette.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til B.innst.S.nr.1 (1997-1998) hvor disse medlemmer gikk i mot det ekstraordinære utbyttet ved NMD A/S.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknad under avsnitt 11.25.1.

11.25.3 Lækjarmiddellager

Samandrag

       Norsk Medisinaldepot AS har i dag en beredskapsfunksjon på legemiddelfeltet, bl.a. i form av et beredskapslager. Lageret er tenkt benyttet i en eventuell krigs- eller krisesituasjon hvor tilgangen til legemidler er redusert eller stopper opp. NMD utfører denne oppgaven ved å holde et større legemiddellager enn det som er nødvendig ut fra bedriftsøkonomiske og logistikkmessige hensyn. Selskapet mottar i dag tilskudd fra Sosial- og helsedepartementet for å kunne utføre disse oppgavene.

       Sosial- og helsedepartementet forutsetter at beredskapsevnen på legemiddelområdet ikke skal svekkes som følge av salget av NMD.

Merknader frå komiteen

       Komiteen er samd i dette.

11.25.4 Andre samfunnsoppgåver utført ved Norsk Medisinaldepot AS

Samandrag

       Norsk Medisinaldepot AS har en egen avdeling for samfunnstjenester som utfører oppgaver finansiert av Sosial- og helsedepartementet. Avdelingen omfatter bl.a WHO Collaborating Centre for Drug Statistics Methodology. Senteret foretar klassifisering av legemidler i henhold til ATC-systemet (Anatomisk Terapeutisk Kjemisk system), bl.a. som grunnlag for utarbeidelse av legemiddelstatistikk. Avdelingen produserer også grossiststatistikk for legemidler, og innhenter oppgaver fra alle landets apotek over deres salg av narkotika m.v. Disse tjenestene blir i dag utført av NMD på oppdrag av helsemyndighetene og finansiert over statsbudsjettets kap. 701 post 21. Sosial- og helsedepartementet har tidligere varslet Stortinget, senest i statsbudsjettet 1997, at departementet vurderer en hensiktsmessig organisering og plassering av disse oppgavene blant annet på bakgrunn av den konkurransesituasjon NMD befinner seg i etter at det trådte flere aktører inn på grossistmarkedet. Salg av aksjene i NMD har aktualisert denne problematikken. I forbindelse med statsbudsjettet for 1999 vil Regjeringen legge frem forslag om eventuelle endringer og ressursbehov som vil sikre at de ovennevnte samfunnsoppgavene blir ivaretatt.

Merknader frå komiteen

       Komiteen tek dette til orientering.

11.26 Kap. 5701 Diverse inntekter

Post 02 Diverse inntekter

Samandrag

       Bevilgningen foreslås redusert med 2,5 mill. kroner som en konsekvens av forslaget om økt arbeidsgiverperiode med 3 dager, jf. omtale under kap. 2650 post 70 og 72.

Merknader frå komiteen

       Komiteen viser til merknader under avsnitt 11.18.3

Post 70 Refusjon ved trafikkskade

Samandrag

       I vedtatt budsjett for 1998 er bevilgningen ca 3 % lavere enn inntektene i 1997. Det er ikke grunn til å anta at refusjonsinntektene blir lavere i 1998 enn i 1997, og bevilgningen på posten foreslås derfor økt med 13 mill. kroner til 440 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 5701 post 70 med 13 mill. kroner.

Post 71 Refusjon ved yrkesskade

Samandrag

       En vesentlig del av folketrygdens utgifter ved yrkesskader finansieres av arbeidsgivere ved en forsikringsbasert refusjonsordning knyttet til den obligatoriske yrkesskadeforsikringen. Ordningen innebærer at forsikringsselskapene skal refundere en viss prosentsats av erstatningsutbetalingene til folketrygden.

       Forsikringsselskapenes erstatningsutbetalinger i 1998 antas å bli høyere enn tidligere forutsatt. På denne bakgrunn foreslås bevilgningen på posten satt opp med 77 mill. kroner til 397 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 5701 post 71 med 77 mill. kroner.

11.27 Genmodifiserte produkter som inneheld gener som koder for antibiotikaresistens

Samandrag

       Under behandlingen av St.meld. nr. 40 (1996-1997) om matkvalitet og forbrukertrygghet 18. juni 1997 vedtok Stortinget følgende:

« Stortinget ber Regjeringen om å forby produksjon, import og omsetting av alle genmanipulerte produkter som inneholder gener som koder for antibiotikaresistens, og å arbeide for internasjonale forbud på dette området ».

       Av hensyn til Regjeringens arbeid med å forvalte saksområdet og følge opp intensjonene i Stortingets vedtak i enkeltsaker er det viktig å få avklart om vedtaket kun gjelder næringsmidler og fôr, som var den aktuelle saken Stortinget behandlet, eller om det også gjelder andre produkter.

       Det er i den forbindelse viktig at det skilles mellom produkter som faktisk inneholder gener som koder for antibiotikaresistens, og produkter hvor genmodifiserte organismer er brukt i fremstillingsprosessen der antibiotikaresistensgener ikke nødvendigvis er tilstede i sluttproduktet. Dersom antibiotikaresistensgener ikke er tilstede i sluttproduktet, vil risikoen for uheldig spredning i prinsippet ikke være tilstede.

       Regjeringen anser at Stortingsvedtaket innebærer at næringsmidler og fôr som inneholder gener som koder for antibiotikaresistens skal forbys. Øvrige produkter reguleres gjennom en meget streng praksis under dagens lovverk. Tillatelse skal kun gis dersom risikoen er helt ubetydelig og produktene er samfunnsnyttige. Det forutsettes en løpende vurdering i forhold til eventuelle behov for strengere regulering i lys av utviklingen på området.

       En videre tolkning av vedtaket til å innebære et helt generelt forbud mot samtlige genmodifiserte produkter, ville omfatte også nyttige produkter med ubetydelig risiko som f  eks legemidler og industrielle produksjonsorganismer. Dette vil føre til en overfokusering på genmodifiserte produkter når det gjelder antibiotikaresistens problematikken, som først og fremst skyldes bruk av antibiotika i annen sammenheng. Slik forståelse av Stortingets vedtak ville også gi et unødig negativt signal til næringsliv og forskningsmiljøer som arbeider på feltet.

       Eventuell innføring av et helt generelt forbud mot produksjon, import og omsetting av genmodifiserte produkter med antibiotikaresistensgener ville stride mot eksisterende EØS forpliktelser på dette feltet. Et generelt forbud vil også kunne skape problemer i forhold til WTO og kreve endring av genteknologiloven og legemiddelloven.

       Med den forståelsen som Regjeringen her legger til grunn for andre produkter enn næringsmidler og fr, kan norske myndigheter markere norsk politikk ved forbud mot produkter som innebærer risiko for helse og miljø innenfor dagens internasjonale forpliktelser. Norge har hittil gjort dette for fem produkter som inneholder antibiotikaresistensgener. Disse produktene vil reguleres gjennom en meget streng praksis under dagens lovverk. Produkter som ikke omfatter næringsmidler eller fr, tillates kun dersom risikoen er helt ubetydelig og produktene er samfunnsnyttige. Eksempler på produkter som kan tillates vil da være legemidler og industrielle produksjonsorganismer. Det legges stor vekt på vurdering av risiko og samfunnsnytte i hver enkelt sak. Særlig når det gjelder nye legemidler med stor nytteverdi, vil risikoen være liten i lys av de begrensede mengder som kommer i omløp.

Merknader frå komiteen

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalde, sluttar seg til dei vurderingane som er lagt fram i proposisjonen om korleis vedtaket i Stortinget om matkvalitet og forbrukaromsyn skal forståast.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Stortingets vedtak vedrørende genmodifiserte produkter som koder for antibiotikaresistens. Dette medlem vil peke på at den problemstillingen Regjeringen inviterer Stortinget til å drøfte er meget omfattende, og mener at spørsmålet om en avgrensning av dette forbudet bør undergis en langt grundigere behandling i Stortinget enn det Regjeringen legger opp til. Dette medlem foreslår derfor at behandlingen av dette spørsmålet gjøres i en egen sak, der også fagmiljøene får anledning til å uttale seg. Behandlingen av spørsmålet hører dessuten etter dette medlems syn naturlig inn under en annen stortingskomite enn finanskomiteen.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge fram for Stortinget en egen sak om en evt. avgrensning av forbudet mot produksjon, import og omsetting av alle genmanipulerte produkter som inneholder gener som koder for antibiotikaresistens. »

       Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte mener at merking av genmanipulert importert mat må komme som standard i norsk lovgivning slik at forbrukerne har mulighet for å velge. Dette medlem viser for øvrig til begrunnelsen i Dok.nr.9:34 (1997-1998).

11.28 Forvaltningsstrategi for handtering av saker som gjeld lågfrekvente elektriske og magnetiske felt og helse

Samandrag

       Stortingsrepresentant Kjellbjørg Lunde fremmet i Dok.nr.8:02 (1993-1994) forslag om at Stortinget ber Regjeringen vedta bindende minimumsgrenser for avstand mellom kraftlinjer og boliger m.v. der barn oppholder seg. Stortinget avviste dette forslaget, jf. Innst.S.nr.96 (1993-1994). Samtidig fremmet representantene Gunnar Fatland, Eva R Finstad og Oddvar Nilsen i Dok.nr.8:06 (1993-1994) forslag om at Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at miljømessige, helsemessige og estetiske hensyn må få økt vekt ved etableringen av nye høyspentanlegg. Dette forslaget, jf. Innst.S.nr.97 (1993-1994), ble enstemmig vedtatt.

       I forbindelse med behandlingen av disse Dok.nr.8-forslagene uttalte energi- og miljøkomiteen bl.a. følgende:

« Komiteen vil vise til den arbeidsgruppen under Helsedepartementet som skal utrede helsefare. Komiteen ber om at Stortinget blir orientert om arbeidsgruppens konklusjoner. »

       Den arbeidsgruppen det siktes til la fram sine konklusjoner i utredningen NOU 1995:20 Elektromagnetiske felt og helse. Forslag til en forvaltningsstrategi.

       Denne gruppen har bl.a. anbefalt følgende:

1.	Ved anlegg av nye kraftledninger bør man søke å unngå nærføring til boliger, barnehager og skoler m.v. Tiltak forutsetter små kostnader og må ikke medføre andre ulemper av betydning. Aktuelle tiltak er i første rekke traseendringer.

2.	Ved anlegg av nye boligområder, skoler, barnehager m.v. bør man unngå nærhet til kraftledninger. Der det er mulig, bør man (ut fra flere hensyn) velge en noe større avstand enn de minstegrenser som er fastsatt av sikkerhetshensyn for avstand mellom kraftledninger og bebyggelse.

       NOU 1995:20 har vært på en bred, offentlig høring. Det var stor oppslutning om embedsgruppens forslag. Siden det er gått en tid siden NOU'en ble lagt fram har Sosial- og helsedepartementet bedt Strålevernet om en uttalelse vedrørende status innenfor forskningen på dette om rådet. I brev datert 19. februar 1998 konkluderer Strålevernet med følgende:

«Det er generelt sett ikke tilkommet data som bør føre til endring av konklusjonen i NOU 1995:20 med hensyn til forvaltningspraksis ved kraftfrekvente felt. Utredning om såkalt elallergi pågår. »

       På denne bakgrunn har Regjeringen sluttet seg til konklusjonene i NOU 1995:20 om kraftlinjer og helse m.v. Det skal fortsatt drives forsknings- og utviklingsarbeid på dette området, og det skal forberedes en ny gjennomgang av saksfeltet innen år 2000.

       Utredningen om el-overfølsomhet, forhold til helsetjenesten og forslag om behandlingstilbud vil om kort tid bli avgitt til Sosial- og helsedepartementet.

       Det vurderes igangsatt et nasjonalt informasjonsopplegg for 1999.

Merknader frå komiteen

       Komiteen tek dette til orientering.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis merknader i behandlingen av Dok.nr.8:02 (1993-1994). Dette medlem mener at man allerede i dag har gode nok indisier på at det er en sammenheng mellom lavfrekvente og magnetiske felt og folks helse til at en rekke tiltak bør settes i verk. Viktigst er det at det innføres strengere minimumsavstander ved anlegg av nye kraftledninger. Videre vil det enkelte steder være behov for å legge om eksisterende kraftledningstraseer. Dette medlem mener også at videre forskning omkring denne problematikken er nødvendig og imøteser derfor den gjennomgang av hele dette saksfeltet som skal komme innen år 2000.

11.29 Betre helse for mor og barn - nyfødtkohortstudien

11.29.1 Innleiing

       I forbindelse med sosialkomiteens behandling av St.prp. nr. 1 (1997-1998) kap. 710, ble det reist spørsmål omkring prosjektet Norsk nyfødtkohort:

« Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg uenigheten om nytteverdien og de etiske problemene rundt dette prosjektet. Flertallet ber derfor om at Regjeringen i et egnet stortingsdokument legger fram en redegjørelse for Stortinget om hele prosjektet både når det gjelder nytteverdien, de etiske problemstillingene og personvernaspektet før dette igangsettes og ytterligere utgifter pådras. »

       I påvente av denne redegjørelsen er prosjektet stilt i bero.

       Det er i proposisjonen redegjort nærmere for saken.

Økonomiske og administrative konsekvenser

       Undersøkelsen er i startfasen, men planleggingen har foregått allerede fra 1992. Det har vært investert betydelige midler i planlegging og forberedelser, først og fremst fra Folkehelsa, men også fra Universitetet i Bergen (MFR) og Sosial- og helsedepartementet.

Bruk av ressurser i planleggingsfasen (1993-1997):

Folkehelsa:	4,30 mill. kroner
Universitetet i Bergen (MFR):	2,03 mill. kroner
SHD:	2,60 mill. kroner
Øvrige prosjektmidler:	0,17 mill. kroner
Totalt i planleggingsfasen:	9,10 mill. kroner

       Foreløpig er det reservert midler over kap. 719.21 for 1998 til videre planlegging i påvente av stortingsbehandlingen.

Budsjett for perioden 1999-2001:

Vitenskapelig personell:	15,60 mill. kroner
Utstyr:	12,50 mill. kroner
Drift:	16,80 mill. kroner
Refusjon blodprøver:	6,00 mill. kroner
Totalt i rekrutteringsfasen:	50,90 mill. kroner

       Totalt budsjett for hele prosjektet vil være om lag 60 mill. kroner.

       Planen er å kunne inkludere om lag 50.000 kvinner i hvert av årene 1999-2000. Utgiftene i denne perioden vil beløpe seg til i alt om lag 50 mill. kroner. Rikstrygdeverket vil innenfor takstsystemet dekke 2 mill. kroner i forbindelse med blodprøvetaking av kvinnene, og fylkeskommuner 4 mill. kroner ved taking og innsending av navlesnorsblod. National Institute of Health, USA er innstilt på å dekke om lag 9 mill. kroner (1,2 mill. USD). Resterende midler må Folkehelsa selv skaffe til veie, enten ved eksterne finansieringskilder eller via aktuelle tilskudd til FoU-formål. For kommunene vil nyfødtkohorten innebære noe merarbeid i forbindelse med rekrutteringsfasen, gjennom delvis dekning av taking og innsending av blodprøver, jf. at Rikstrygdeverket vil dekke deler av disse utgiftene, samt merarbeid i forhold til informasjon. Utgifter utover grunninvestering til nyfødtkohorten, som blant annet vil omfatte utgifter til forskningsprosjekter, forutsettes dekket over forskningsinstitusjonenes egne budsjetter samt gjennom tildeling fra Norges forskningsråd etter regulær søknadsbehandling.

Konklusjon

       Data fra nyfødtkohortstudien kan gi viktige bidrag ved å fremskaffe kunnskap om hvilke miljøfaktorer som skaper sykdom. Regjeringen mener at prosjektet kan gjennomføres på etisk fullt forsvarlig vis med tilbørlig hensyntaken til personvernmessige aspekter. Under forutsetning av at Statens institutt for folkehelse sikrer resterende deler av prosjektfinansieringen som skissert under pkt. 6, enten ved eksterne finansieringskilder eller via aktuelle tilskudd til FoU-formål, mener Regjeringen at studien kan startes opp.

11.29.2 Merknader frå komiteen

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Sosialistisk Venstreparti, sluttar seg til dei vurderingane som er lagde fram i proposisjonen om prosjektet Norsk nyfødtkohort.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, mener det har vært viktig å få avklart de etiske problemstillinger knyttet til nyfødtkohorten. Flertallet ser at nytteverdien av nyfødtkohorten kan være stor, gitt tilstrekkelig oppslutning om prosjektet. Grunnen til at dette er viktig er at undersøkelsen ikke skal kartlegge enkeltindividers helse, men gi økt kunnskap om grupper av lidelser og årsaksforhold. Erfaringene fra pilotprosjektet i to kommuner viser at deltakerprosenten har vært høy.

       Flertallet vil understreke at ønsket om kunnskap for storsamfunnet aldri må overskygge enkeltpersonenes krav om sikkerhet, slik Regjeringen slår fast. Derfor er informasjonen til den enkelte kvinne svært viktig, slik at hun på selvstendig grunnlag kan ta beslutningen om eventuell deltakelse. Flertallet mener de nødvendige hensyn til personvern, datasikkerhet og deltakernes informerte samtykke er tilfredsstillende ivaretatt slik det er presentert i St.prp. nr. 65 (1997-1998), og slutter seg derfor til konklusjonen om at studien kan startes opp.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at et flertall bestående av Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti under behandlingen av St.prp. nr. 1 (1997-1998) under kap. 710 i praksis stoppet nyfødtkohortstudien « Bedre helse for mor og barn. » Det vises til St.prp. nr. 65 (1997-1998), s. 67.

       Disse medlemmer viser til at Regjeringen har vurdert dette og sier i sin konklusjon:

« Data fra nyfødtkohortstudien kan gi viktige bidrag ved å fremskaffe kunnskap om hvilke miljøfaktorer som skaper sykdom. Regjeringen mener at prosjektet kan gjennomføres på etisk fullt forsvarlig vis med tilbørlig hensyntaken til personvernmessige aspekter. Under forutsetning av at Statens institutt for folkehelse sikrer resterende deler av prosjektfinansieringen som skissert under pkt. 6, enten ved eksterne finansieringskilder eller via aktuelle tilskudd til FoU-formål, mener Regjeringen at studien kan startes opp. »

       Disse medlemmer er tilfreds med dette og vil i samsvar med tidligere standpunkt støtte dette arbeidet.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til fellesmerknad til St.prp. nr. 1 (1997-1998), kap. 710, fra Sosialistisk Venstreparti, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, der det reises spørsmål ved de etiske samt ressursmessige sider knyttet til gjennomføring av nyfødtkohortstudien. Regjeringen gir nå i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett en redegjørelse for selve studien, og konkluderer med at studien bør gjennomføres.

       Dette medlem ser, på tross av Regjeringens gjennomgang, fortsatt betydelige etiske og ressursmessige betenkeligheter ved at studien videreføres i den form og med det omfang som det her legges opp til. Ut fra den plan det legges opp til, skal 100.000 gravide og 100.000 nyfødte som inkluderes i studien over en toårsperiode. Disse skal så følges opp så lenge det er ønskelig - eventuelt livet ut, gjennom kombinasjonen av spørreskjema til mor på ulike tidspunkter i moren og barnets liv, samt gjennom registerforskning. Dette medlem er svært skeptisk til opparbeidelsen av så inngående data som det her legges opp til, knyttet til 200.000 individer som skal følges over en svært lang tidsperiode, og vil spesielt av etiske grunner, gå mot at studien videreføres i den form som det her legger opp til.

       Dette medlem finner også ressursmessige betenkeligheter knyttet til studiens omfang, i det studien vil legge beslag på helsepersonells ressurser på en måte som kan bidra til at andre sider av det helsevesenet blir nedprioritert, men uten at dette medlem kan se at vurderingen av denne typen effekter er kartlagt godt nok fra departementets side.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om ikke å videreføre nyfødtkohortstudien. »