2.1 Sammendrag

       Sentrum i Sykkylven kommune, Aure, har i dag mangel på industriareal og sentrumsnære bustadtomtar. Rett over fjorden for Aure ligg Ikornnes med Ekornes fabrikkar. I dette området av kommunen er det areal som kan nyttast både til industri- og bustadføremål.

       Mellom Aure og Ikornnes er det om lag 14 km veg rundt Sykkylvsfjorden. På austsida av fjorden går riksveg 60 som har god standard, på vestsida går fylkesveg 71 som i nokre parti har dårleg standard. Både næringslivet og kommunen ser på vegstandarden og avstanden mellom Aure og Ikornnes som eit problem. Det har difor i lengre tid vore arbeidd med eit bruprosjekt over fjorden.

       Alternativet som no er tenkt finansiert i hovudsak med bompengar, er ei bru som skal gå mellom Vik i Sykkylven sentrum og Ikornnes. Prosjektet er 1.129 m langt, der brua utgjer om lag 800 m. Brua vil korte inn kjøyrelengda mellom Vik og Ikornnes med 12,4 km.

       Brua inkludert tilføringsveg er kostnadsrekna til 127 mill. 1997-kroner med ei uvisse på +/- 10 %. Vegdirektoratet har kvalitetssikra kostnadsoverslaget i 1998.

       Prosjektet har særs høg samfunnsnytte og vil ha positiv innverknad på mellom anna spart køyrelengde. Netto nytte er rekna til 104 mill. 1997-kroner. Miljøet i Straumgjerde vil også bli betre ved at ein stor del av trafikken fell vekk.

       For bruprosjektet ligg det føre stadfesta reguleringsplan frå 1989.

       Trafikkprognosane som ligg føre tilseier ein trafikk på om lag 1.300 køyretøy dagleg når brua opnar. Etter at Sykkylvsbrua opnar vil det framleis vere mogleg å kjøyre eksisterande veg.

       Det spesielle med dette prosjektet er at brua kortar inn avstanden så mykje at ein vil kunne få overgang frå privatbil til gang- og sykkeltrafikk.

       Av kostnadene løyver fylkeskommunen 10 mill. 1997-kroner over anleggsbudsjettet, resten skal dekkjast opp med bompengar. Prosjektet kan bli finansiert med bompengar over 15 år.

       Sykkylvsbrua AS har i tillegg ein aksjekapital/tilsegn på ansvarleg lån på 26 mill. kroner som er med på å korte ned bompengeperioden. I finansieringsanalysen er det rett nok rekna inn at aksjekapitalen med priskompensasjon etter retningslinene skal bli tilbakebetalt innan utløpet av bompengetida, men ein stor aksjekapital medfører lågare finansieringskostnader enn om tilsvarande sum skulle finansierast med lån til marknadsrente.

       Føresetnadene i finansieringsanalysen og takst- og rabattsystem går elles fram av pkt. 2.3.1 og 2.3.2 i proposisjonen. M.a. er førebels avgift liten bil kr  25.

       Selskapet foreslår eit opplegg der dei bussane som nyttar brua i rute betalar bompengar ved at taksten for passasjerane blir den same som om bussen gjekk rundt fjorden. Differansen mellom denne taksten og taksten for den reelle avstanden via bru skal overførast bompengeselskapet som innbetalte bompengar.

       Ser vi vekk frå tidskostnadene vil trafikantar i buss få same kostnad over brua som rundt fjorden, medan bilistane får auka sine kostnader med 40 %.

       For å få ned innkrevingskostnadane har selskapet i hovudsak lagt opp til automatisk innkrevjing.

       I fylkeskommunen sitt vedtak er det ikkje nemnt noko om kven som skal dekkje ei eventuell kostnadsauke. Vegdirektoratet tolkar dette slik at fylkeskommunen meiner at bompengeselskapet skal dekkje eventuell kostnadsauke.

       Vegdirektoratet peiker på at ut frå utrekningane skal det ganske kraftige endringar til i føresetnadene før fylkeskommunen må ut med midlar i form av effektiv garanti. Vegdirektoratet meiner difor at det er lite sannsynleg at den fylkeskommunale garantien blir effektiv.

       Lokale vedtak går fram av pkt. 2.4 i proposisjonen.

       Samferdselsdepartementet ser positivt på realiseringa av Sykkylvsbrua og vil tilrå at prosjektet vert godkjent.

       Samferdselsdepartementet legg til grunn at det blir gitt avgiftsfritak for køyretøygrupper i samsvar med takstretningslinene. Dette inneber mellom anna at buss i rute ikkje skal betale bompengar.

       I dette konkrete prosjektet støtter Samferdselsdepartementet det framlagde forslaget om at passasjerane på bussen betaler bompengar ved at busstaksten oppretthaldast som om bussen køyrde rundt fjorden. Samferdselsdepartementet meiner vidare at om økonomien i prosjektet blir betre enn venta, bør takstane for busspassasjerane reduserast.

       Samferdselsdepartementet legg til grunn at dersom anleggskostnadene skulle auke utover det som er føresett, vil ansvaret for at anlegget blir fullført og nedbetalt liggje hos fylkeskommunen og bompengeselskapet, jf. St.prp. nr. 80 (1992-1993) som omtalar mellom anna fylkesvegprosjektet Bjorøytunnelen. Departementet meiner at det er uheldig dersom bompengeselskapet, og dermed trafikantane, skal lastast alt ved større kostnadsaukar og meiner difor at selskapet og fylkeskommunen etter anbodsopning, men før anleggsstart, bør ta finansiering av ei eventuell kostnadsauke opp til ny vurdering.

       Etter at Stortinget har gjort vedtak om innkrevjing av bompengar til Sykkylvsbrua. vil det bli inngått avtale mellom Vegdirektoratet, Møre og Romsdal fylkeskommune som veghaldar og bompengeselskapet i tråd med gjeldande standardavtale, med dei unnatak som er omtalte i proposisjonen.

Komitens merknader

       Komiteen viser til at dette er et fylkesvegprosjekt som knytter sammen Sykkylven kommune. Prosjektet er beregnet å ha positiv samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Dette bruprosjektet gir gode muligheter for en videre utvikling av kommunen og regionen. Prosjektet har miljømessige fortrinn ved at gjennomgangstrafikken reduseres i enkelte deler av kommunen.

       Komiteen har merket seg den store oppslutningen prosjektet har i kommunen og fylkeskommunen. Komiteen legger til grunn at det ikke skal bevilges penger til dette prosjektet over Samferdselsdepartementets budsjett. Komiteen forutsetter at dersom kostnadene skulle øke utover det som er forutsatt, skal ansvaret for at anlegget fullføres og blir nedbetalt ligge hos fylkeskommunen og bompengeselskapet. Komiteen legger til grunn at dette blir avklart før anlegget igangsettes.

       Komiteen legger fortsatt til grunn at for bompengeprosjekt som ikke er ferjeavløsningsprosjekt, skal passasjerer og kollektivtransport i rute ikke betale bompenger, jf. St.meld. nr. 46 (1990-1991) og Stortingets tilslutning til dette.

       Komiteen vil i dette tilfelle slutte seg til at det avvikes fra disse retningslinjene, slik at de bussene som benytter brua i rute betaler bompenger ved at taksten for passasjerene blir den samme som om bussen går rundt fjorden. Differansen mellom denne taksten og taksten for den reelle avstanden via brua skal overføres bompengeselskapet som innbetalte bompenger.

       Komiteen forutsetter at dersom økonomien i prosjektet skulle bli bedre en forutsatt, må dette komme de kollektivreisende til gode gjennom reduserte takster.

       Komiteen slutter seg til det skisserte opplegget som departementet legger til grunn for rabattstrukturen.