2.1 Styrking av egenkapitalen i SIVA

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Sylvia Brustad, Odd Eriksen, Aud Gaundal, Leif Lund og Signe Øye, fra Kristelig Folkeparti, Olaf Gjedrem og Ivar Østberg, fra Høyre, Sverre J Hoddevik og Erna Solberg, fra Senterpartiet, Morten Lund og fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, vil vise til at en utvidelse av SIVAs egenkapitalgrunnlag er bebudet i St.meld. nr. 31 (1996-1997) Om distrikts- og regionalpolitikken, og at flertallet i kommunalkomiteen i Innst.S.nr.242 (1996-1997) har bedt Regjeringen legge til rette for en vesentlig økning i 1998. Flertallet har merket seg at Regjeringen som et første skritt for å styrke SIVAs egenkapital foreslår å omgjøre 100 mill. kroner av SIVAs lån i statskassen til statlig egenkapital i selskapet. Statens innskuddskapital i SIVA øker derved til 234,5 mill. kroner, og egenkapitalandelen i selskapet øker fra ca 12 % til ca 24 %. Flertallet slutter seg til at den foreslåtte konvertering gjøres gjeldende fra 1. januar 1998.

       Flertallet er ved høringen med SIVA i komiteen blitt kjent med at SIVA ønsker en større del av lånekapitalen omgjort til egenkapital. Flertallet vil be Regjeringen vurdere fortløpende om det trengs en ytterligere styrking av selskapets økonomiske fundament for at selskapet skal fylle sin rolle som bidragsyter i en styrket distriktspolitisk satsing som det er bred enighet om på Stortinget.

       Flertallet er tilfreds med at det er inngått en samarbeidsavtale med SND som sikrer en effektiv samhandling.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil følge opp tidligere vedtak som Arbeiderpartiet har gått inn for og støtter en omgjøring av 100 mill. kroner av lånekapitalen til innskuddskapital.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at styrkingen av SIVA's egenkapital var omhandlet i Innst.S.nr.242 (1996-1997). Høyre stilte seg da avventende for å få oversikt over SIVA's ulike engasjement. En slik oversikt er ikke fremlagt, ei heller i St.prp. nr. 62.

       Disse medlemmer vil vise til at en omgjøring av 100 mill. kroner fra lån til egenkapital innebærer en kraftig styrking av SIVA's egenkapital. Disse medlemmer mener en slik oppjustering av egenkapitalen må vurderes i en bredere sammenheng enn det stortingsproposisjonen gjør, bl.a. i forhold til hvilke typer engasjement SIVA vil prioritere i tiden fremover.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, vil vise til kommunal- og regionalministerens redegjørelse for Stortinget om distriktspolitikk, 30. april 1998, fra denne siteres:

« Regjeringen vil allerede i vår fremme forslag til Stortinget om å øke kapitalen til SIVA med 100 mill. kroner for å sikre det finansielle grunnlaget for SIVAs investeringer i næringshagene. Regjeringen vil også foreslå driftsmidler i statsbudsjettet for 1999 til SIVA for å følge opp arbeidet med næringshagene. »

       Kapitalutvidelsen i SIVA knyttet til næringshager er det også redegjort for i statsrådens svar på spørsmål fra komiteen av 8. og 20. mai 1998. Statsrådens svarbrev av 29. mai og 10. juni 1998 er tatt inn som vedlegg til innstillingen.

       Flertallet er i utgangspunktet positiv til tanken om å etablere næringshager, men mener statsrådens svar og SIVA's egen redegjørelse i komiteen er for lite konkret bl.a. med hensyn til organisering og samarbeidspartnere. Flertallet mener Stortinget må få en nærmere konkretisering av disse spørsmål før man gir SIVA økonomisk grunnlag for å gå igang med den praktiske etablering, og tar ikke stilling til etablering av 20 næringshager nå.

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener utsalg fra SIVA's etablerte selskap, sammen med betydelig privat engasjement i næringshager er en realistisk måte å finansiere deler av dette engasjementet.

       På bakgrunn av dette vil Høyre ikke nå gå inn for å styrke egenkapital i SIVA, men mener Regjeringen bør komme tilbake til Stortinget med spørsmålet om å styrke egenkapital når de omtalte tema er nærmere avklart.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen og Lodve Solholm, mener at det ikke er en statlig oppgave å drive næringsvirksomhet. Statlige investeringer, eierskap og drift av industribygg eller næringsparker må derfor anses for en næringsvirksomhet som ligger utenfor statens ansvars- og virkeområde.

       Disse medlemmer er således på et prinsipielt grunnlag motstander av statlig engasjement på eier- eller driftssiden i næringslivet, og mener at statens rolle skal være begrenset til å legge til rette for konkurransedyktige og gunstige rammevilkår for privat næringsvirksomhet.

       Disse medlemmer ser det som et bedre egnet virkemiddel å forbedre bedriftenes generelle rammevilkår gjennom en reduksjon i det skatte- og avgiftsnivå og skjemaveldet som næringsforetak i dag er belastet med.

       Disse medlemmer vil derfor ikke kunne gå inn for å omgjøre deler av SIVAs lån i statskassen til innskuddskapital da dette forslaget bidrar til å utvide en form for statlig engasjement i næringslivet man er prinsipielt motstander av. Disse medlemmer anser en omgjøring av lånekapital til innskuddskapital i statlige bedrifter som en handling frikoblet fra de forretningsmessige vurderinger som man må innrette seg etter i den private sektor. En styrking av egenkapitalen ville i privat sektor bare vært mulig ved en aksjeutvidelse av risikovillig kapital. Statlig næringsvirksomhet drives således for skattebetalernes regning og risiko og ikke etter de samme forretningsmessige kriterier som gjelder for det private næringsliv.

2.2 Innføring av avkastningskrav på SIVAs egenkapital

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil be Regjeringen legge behandlingen av distrikts- og regionalmeldingen til grunn for den videre utvikling av SIVA. Flertallet vil særlig peke på følgende merknad fra Innst.S.nr.242 (1996-1997):

« Flertallet mener det er viktig at et evt. overskudd av SIVAs virksomhet blir brukt til å styrke egenkapitalen og derved styrke næringsutviklingen i stedet for å gå som utbytte til staten. »

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre anser innføring av avkastning på SIVAs egenkapitaldel, så lenge SIVA eksisterer, som et riktig forretningsmessig krav. Krav til rentabilitet på investert kapital bør fortrinnsvis være like store for statlige investeringer som for de krav som stilles til private investeringer.

       Disse medlemmer mener at avkastningskravet må omfatte den totale egenkapitalen, og ikke bare den delen av egenkapitalutvidelsen som foreslås i St.prp. nr. 62 (1997-1998).

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke at avkastningskravet i prosent på egenkapitalen må settes til det nivå man til enhver tid forlanger i privat sektor og at kravet om 6,5 % renteavkastning ikke kan anses som en god forretningsmessig rentabilitet av denne type risikokapital.

       Disse medlemmer anser de distriktspolitiske begrunnelsene for SIVA som mindre relevante for hvordan kravet til avkastning fastsettes. Begrunnelsen for dette syn er at til gode næringsinvesteringer vil det sjelden være mangel på kapitaltilgang gjennom det ordinære finansmarkedet. Investeringer i næringslivet må være økonomiske og markedsmessige vurdert på en måte som gjøre dem uavhengige av offentlig støtte og subsidier. Kravet til effektiv kapitalutnyttelse og avkastning må gjelde for alle næringsinvesteringer uavhengig av geografisk lokalisering i landet.