5.1 Reduksjon av samfunnets sårbarhet

       På sidene 26-29 redegjør departementet nærmere for tiltak med henblikk på reduksjon av samfunnets sårbarhet. Hovedfokus og innsats for det sivile beredskap blir hendelser med omfattende samfunnsmessige konsekvenser. Dette innebærer at sentrale samfunnsfunksjoner som telekommunikasjon/IT, kraftforsyning, ledelse, petroleumsvirksomheten, finanssektoren, helsesektoren, transportsektoren og varehandelen må ha et beredskap som tåler større og akutte påkjenninger.

       Regjeringen ønsker i dagens situasjon med økt sårbarhet og sterk gjensidig avhengighet mellom sektorene i samfunnet, å bruke ressursene innenfor det sivile beredskap til å få redusert sårbarheten og å bidra til å gjøre samfunnet robust. Meldingen beskriver nærmere under dette punktet om sårbarhetsreduserende tiltak, i tillegg til at mer detaljerte opplysninger om konkrete sårbarhetsreduserende tiltak på de enkelte sektorer er gitt i meldingens kap. 6.

5.2 Samordning på sentralt nivå

       Videreutvikling av samordningsfunksjonen vil være en prioritert oppgave for Justisdepartementet i perioden. Målsettingen med denne videreutviklingen er å oppnå en styrket og mer helhetlig samordning av det sivile beredskap. Departementets rolle skal være sektorovergripende. Dette innebærer at den sektorovergripende profilen må styrkes ved at det klargjøres hvilke oppgaver som følger av Justisdepartementets samordningsansvar og hvilke som skal ivaretas av det enkelte fagdepartement alene.

5.3 Samordning på regionalt nivå

       Retningslinjer for det regionale samordningsansvaret ved kriser og katastrofer i fred ble fastsatt ved kgl.res. 12. desember 1997. Samordningsansvaret ble lagt til fylkesmannen. På basis av erfaringene med retningslinjene vil Justisdepartementet vurdere behovet for en lovhjemmel for fylkesmannen til å treffe beslutninger på tvers av myndigheten som tilligger det enkelte fagorgan.

5.4 Styrking av det kommunale beredskap

       Det legges opp til at det i planperioden skal være en bred satsing på å legge forholdene til rette for bedret kommunal beredskap. I planperioden vil Direktoratet for sivilt beredskap fortsette arbeidet med å sikre god gjennomføring og oppfølging av risiko- og sårbarhetsanalysearbeidet.

       Flere statlige myndigheter har gitt ut krav og veiledning om risikoanalyser, kriseplaner og internkontroll i kommunene. Justisdepartementet vil i løpet av planperioden bidra til å videreutvikle samarbeidet og samordningen mellom sentrale myndigheter på disse områdene.

       I tillegg til innsats rettet mot kommunene, skal det i løpet av perioden foretas en vurdering av tiltak for å sikre at fylkeskommunene ivaretar beredskapsmessige hensyn i sin virksomhet.

       Departementet vil arbeide med et forslag til generell kommunal beredskapsplikt. Det vil bli vurdert om en generell beredskapsplikt også bør innføres overfor fylkeskommunene.

5.5 Kvalitetssikring av beredskapsarbeidet

       Å heve kvaliteten på det sivile beredskapsarbeidet er et prioritert område i perioden. Dette innebærer at det må gis prioritet til å innføre internkontroll og systemrettet tilsyn med beredskapsplanleggingen for alle aktører med beredskapsoppgaver. Kvalitetssikringsarbeidet må bidra til å sikre at beredskap blir en naturlig del av ordinære planprosesser.

5.6 Utvikling av krisehåndteringskompetanse

       Departementet vil i perioden prioritere utviklingen av krisehåndteringskompetansen hos lokale, regionale og sentrale myndigheter. Evnen til å kunne håndtere ekstraordinære påkjenninger i fred vil bli prioritert. Dette vil gi gevinst for fortsatt bedring av krisehåndteringskompetansen for sikkerhetspolitiske kriser og krig.

       Et virkemiddel for utvikling av krisehåndteringskompetansen er øvelser. Det vil bli lagt vekt på målrettede øvelser og at disse sees i sammenheng med andre kompetansehevende tiltak.

5.7 Samarbeid med Forsvaret

       Den sikkerhetspolitiske situasjon tilsier at scenarier knyttet til en langvarig krig er mindre sannsynlig i planperioden. Dette vil medføre at en rekke av det sivile beredskaps kjerneoppgaver må endres mot en mer indirekte støtte til Forsvaret gjennom tiltak for å redusere sårbarheten.

       Utfordringen for den sivile del av totalforsvaret er fremdeles å få til en best mulig sammenheng mellom krigsberedskapet og beredskapet mot ekstraordinære hendelser i fred. Forsvarets deltakelse ved hendelser i fredstid er i denne forbindelse viktig.

       Når det gjelder hva sivil sektor kan bidra med av støtte til Forsvaret vil det i perioden bli prioritert samarbeid på to felter, knyttet til redusert sårbarhet i vitale samfunnsfunksjoner og til logistikkstøtte til invasjonsforsvaret.

5.8 Internasjonalt samarbeid

       På sidene 32-33 beskriver meldingen en del forhold knyttet til internasjonalt samarbeid:

-	Utviklingen i NATO-samarbeidet,

-	NATOs komité for sivilt beredskap,

-	samarbeid med enkeltnasjoner,

-	samarbeid innen rammen av EØS-avtalen,

-	målsetting om et styrket engasjement.

5.9 Revurdering av sivilforsvarstiltak

       I St.meld. nr. 24 (1992-1993) ble det signalisert at omfanget og plikten til å bygge tilfluktsrom skulle vurderes. På grunnlag av anbefalinger fra Direktoratet for sivilt beredskap fastsatte Justisdepartementet hvilke tiltak som skulle gjelde i perioden 1995-98. Disse tiltakene medførte bl.a. at plikten til å bygge tilfluktsrom falt bort i en del kommuner og at rommene skulle oppføres med en felles standard.

       Gjennom behandlingen av St.meld. nr. 48 (1993-1994) ble det besluttet en lavere utbyggingstakt, men forutsatt at man ikke skulle gjennomføre ytterligere innskrenkinger i plikten før BAS-prosjektet hadde avgitt sin innstilling. I dag er det plikt til å bygge tilfluktsrom i 171 av landets 435 kommuner, og med dagens utbyggingstakt bygges det tilfluktsrom for ca 200 mill. kroner årlig.

       En gjennomgang av BAS-prosjektets anbefalinger er gitt i meldingen på sidene 33-34.

       Regjeringen mener med utgangspunkt i BAS-prosjektets vurderinger at det nåværende konsept for bygging av tilfluktsrom ikke bør videreføres. Dagens konsept er ikke tilpasset nye risikovurderinger. I samarbeid med militære myndigheter vil det bli foretatt en nærmere utredning av et fremtidig beskyttelseskonsept tilpasset dagens risikovurderinger. I påvente av denne utredning stanses nybygging av tilfluktsrom etter det nåværende konsept.

       I samsvar med endringene i den sikkerhetspolitiske utvikling har antallet varslingsanlegg i perioden blitt redusert med ca 40 %. Det nåværende varslingssystemet synes ikke å være tilpasset tidsmessige krav og forutsetninger. Det tas på denne bakgrunn sikte på å vurdere andre varslingskonsepter i perioden. Inntil nytt varslingskonsept foreligger, tas det sikte på å videreføre dagens varslingskonsept.

5.10 Beredskapsmessige konsekvenser ved endring av tilknytningsformer for statlige virkeområder

       I de senere år har flere statlige virksomheter blitt skilt ut som egne selskaper. Denne utviklingen vil sannsynlig vedvare i årene fremover. Når selskapene skilles ut som egne selskaper under fri konkurranse, kan ikke bedriftene pålegges å bære de kostnader beredskapsforberedelser krever. Denne utvikingen stiller det sivile beredskap overfor særskilte utfordringer. En statlig finansiering av beredskapstjenester vil kunne innebære et betydelig økt bevilgningsbehov over programområde 05.

       Departementet vil ta initiativ til en vurdering av de beredskapsmessige konsekvenser med målsettingen om at det etableres mekanismer for å unngå at det sivile beredskap svekkes i forbindelse med omdanning av statlige virksomheter.

5.11 Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg at Regjeringen ønsker å redusere samfunnets sårbarhet gjennom å utarbeide risiko- og sårbarhetsanalyser for å avdekke sårbarhet, og gjennom dette kunne skape grunnlag for et mer robust samfunn. Komiteen er enig i de målene Regjeringen har trukket opp med hensyn til å skape et samfunn som i større grad kan mestre store avvik som følge av ekstraordinære hendelser i fred eller krise/krig. Komiteen vil i denne sammenheng særlig understreke behovet for å satse på skadeforebyggende tiltak, og er tilfreds med at Regjeringen fortsatt vil dreie oppbyggingen av det sivile beredskap i en slik retning.

       Komiteen er tilfreds med at Regjeringen ser det som en prioritert oppgave å videreutvikle samordningsfunksjonen i perioden for derigjennom å oppnå en styrket og mer helhetlig samordning av det sivile beredskap. Komiteen har merket seg at Regjeringen særlig vil vektlegge utvikling av gode rutiner for å få et best mulig samsvar mellom ressursbruk og overordnede målsetninger, noe komiteen er enig i.

       Komiteen er videre kjent med at Justisdepartementet vurderer å fremme forslag om en generell kommunal beredskapsplikt. Komiteen er enig i at dette i større grad vil sette kommunene i stand til å takle uforutsette kriser, men vil peke på at tiltak for å motivere politisk og administrativ ledelse til å erkjenne disse utfordringene og derigjennom innarbeide gode rutiner i det daglige arbeidet, kan ha like god effekt som et lovpålegg.

       Komiteen har videre merket seg at Justisdepartementet i denne perioden vil prioritere utviklingen av krisehåndteringskompetansen hos lokale, regionale og sentrale myndigheter, og at et viktig virkemiddel for å styrke denne er bruk av øvelser. Komiteen konstaterer at en mer kostnadseffektiv øvelse av totalforsvaret kan gjennomføres gjennom å dra nytte av eksisterende militære øvelsesopplegg. Komiteen er enig i en slik vurdering. Komiteen er videre enig i at mange av kjerneoppgavene til det sivile beredskap, som administrativ planlegging, sivilforsvarstiltakene, støtteplanleggingen til Forsvaret og totalforsvarsøvelsene, må ses i sammenheng med den endrede sikkerhetspolitiske situasjon en har fått i perioden etter den kalde krigen, og har ingen innvendinger mot at disse endres i tråd med det som blir trukket opp i meldingen.

       Komiteen er videre tilfreds med at det sivile beredskap i større og større grad blir gjort til gjenstand for samarbeid, både innad i NATO, og mellom NATO og flere øst-europeiske land. Komiteen vil særlig fremheve betydningen av at Norge i denne sammenheng ser på mulighetene for å styrke dette samarbeidet med Russland, da det etter komiteens mening både er naturlig og nødvendig at Norge har et utstrakt samarbeid på det sivile beredskapsområdet med sine naboland, også med Russland.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, støtter departementet i at nåværende konsept for bygging av tilfluktsrom ikke videreføres. I samarbeid med militære myndigheter vil det bli foretatt en nærmere vurdering av et fremtididg beskyttelseskonsept tilpasset dagens risiskovurderinger. Flertallet legger til grunn at de byggherrer som blir fritatt for bygging av nye tilfluktsrom, eller nye sikringspålegg i overgangsperioden fra nåværende konsept stoppes, til nytt sikringskonsept er vedtatt, senere kan gis pålegg om å gjennomføre sikringstiltak i disse byggene.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er ikke uenig i at endringene i Norges sikkerhetspolitiske situasjon også bør få konsekvenser for nåværende konsept for utbygging av tilfluktsrom, og er kjent med at Regjeringen i samarbeid med militære myndigheter vil foreta en nærmere utredning av et fremtidig beskyttelseskonsept tilpasset dagens risikovurderinger. Disse medlemmer mener imidlertid at en endring av nåværende utbyggingskonsept for tilfluktsrom ikke må komme før denne utredningen er ferdig, og at nåværende utbyggingskonsept ikke blir avbrutt før denne tid. Disse medlemmer ber om en rask behandling av denne saken. I den overgangsperiode vi vil få fram til nytt konsept er vedtatt, vil disse medlemmer anbefale departementet å praktisere bestemmelsene på samme måte som nå.

       Komiteen vil videre be om at Regjeringen, med utgangspunkt i denne utredningen, legger en endring av utbyggingskonseptet for tilfluktsrom fram for Stortinget som egen sak.

       Komiteen har merket seg at Regjeringen vil vurdere en modernisering av nåværende varslingskonsept, men at eksisterende konsept vil bli vedlikeholdt inntil forslag til nytt konsept foreligger. Komiteen er enig i behovet for dette, og merker seg at Regjeringen vil se på dette sammen med eventuelle endringer i nåværende tilfluktsromkonsept. Komiteen vil derfor be om at et dette blir lagt fram for Stortinget samtidig med forslag til endringer i tilfluktsromskonseptet.

       Etterhvert som flere og flere forvaltningsenheter knyttet til de ulike departementene får endret organisasjonsform og en friere stilling, er det viktig at de beredskapsmessige oppgaver blir nærmere definert og ansvar klargjort. Dette er forhold som komiteen mener en må ta med i betraktning allerede når en planlegger organisasjonsendringer.

       Komiteen registrerer at BAS-prosjektet har konkludert med at den planlagte krigsutflytting utgår, og vil bli erstattet av et opplegg som innebærer mindre omflytting og evakuering. Komiteen er enig med Regjeringen i at ordningen med evakuering rundt nøkkelmål og i utsatte områder videreføres som en sivilforsvarsoppgave, men at ordningen med mer omfattende krigsutflytting vil bli vurdert.