Spørsmål 1

       Under forsvarskomiteens besøk i Finland nylig fikk vi opplyst at finnene ikke kunne tiltre Ottawa-konvensjonen fordi det i alvorlig grad ville øke deres tap i en fremtidig konflikt (ca 25 %). Hva er de tilsvarende konsekvenser for Norge?

Svar:

       De finske tapsprognoser bygger på et scenario fra Koreakrigen. Det er ikke tale om noen dyptpløyende studie, men om et kortvarig samarbeid mellom finske forskere og Pentagon. Gitt scenariet og de store endringer i militær teknologi som har funnet sted siden Koreakrigen anses prognosen å være lite relevant for operasjoner i Norden i dag.

       Forsvarets Forskningsinstitutt fikk i februar i år i oppdrag å vurdere norske tapsprognoser, alternative erstatninger for antipersonellminer og økonomiske implikasjoner. Dette oppdraget er ennå ikke avsluttet, da det viste seg at de operasjonsscenariene som ble benyttet som støtteverktøy ved utarbeidelsen av Forsvarsstudien ikke var direkte overførbare til minekrigføring.

       I Norge har antipersonellminer hatt en viktig funksjon i forbindelse med vakthold og sikring. For å kontrollere de samme områder som antipersonellminene er det nødvendig å øke personelloppsetningene, alternativt redusere antall oppdrag eller kvaliteten på eksisterende oppdrag. En økning av personelloppsetningene eller reduksjon av kvalitet vil kunne medføre økende tap av eget materiell og personell.

       Når det gjelder manøverkrigføring vil fraværet av antipersonellminer gjøre egne stridsvognminefelt lettere å rydde, og redusere fleksibiliteten til å fjernlevere miner som kan stoppe inntrenging av fiendtlig personell fra flanke eller rygg. Dette vil redusere disponibel tid til omrokkering av egne styrker for å møte egne trusler.

       Det er vanskelig å angi eksakte tall for økning av egne tapsprognoser som en konsekvens av bortfallet av antipersonellminer. Disse vil imidlertid kunne bli betydelige blant allierte land knyttet til eventuelle tap ved bortfall av antipersonellminer og blandede miner.

Spørsmål 2

       Har man undersøkt hvor mye de amerikanske tapene vil øke dersom de avstår fra å bruke blandede miner

a)	under et angrep mot Norge

b)	under en skarp FN-aksjon f.eks. i Gulfen?

Svar:

       Det er ikke foretatt spesifikke studier som angir en økning av de amerikanske tap ved et eventuelt angrep mot Norge, dersom blandede miner ikke kan benyttes. For de amerikanske forsterkningsstyrkene vil imidlertid blandede miner være en viktig bærebjelke i det mobile konseptet for føring av striden. Det gjelder spesielt ved levering av slike minesystemer fra fly. Uten en slik taktisk støtte vil hele det amerikanske stridskonseptet endres i mer defensiv retning, noe som igjen vil virke inn på andre allierte styrker. Blandede minesystemer er det viktigste fjernleverte stridsmiddel for å støtte hæroperasjoner. Et fravær av disse vil endre den taktiske styrkebruken og føre til at landoperasjoner tar lenger tid, noe som igjen kan føre med seg økte tap.

       Under Golf-krigen var det først og fremst Irak som brukte omfattende minesystemer. Allierte styrker hadde større problemer med å forsere disse enn med den fiendtlige artilleriilden. Enkelte amerikanske kilder mener at den irakiske minekrigføringen forsinket landoperasjonene med ett døgn, til tross for at Irak ikke gjorde noe forsøk på å tette allierte gjennombrudd gjennom minefeltene.

       Allierte styrker brukte bare miner i begrenset omfang. Flyleverte blandede miner ble imidlertid benyttet for å hindre Iraks republikanske garde fra å tette gjennombruddene i minefeltene, og for å hindre forflytning av SCUD-missiler.

Spørsmål 3

       I St.prp. nr. 73 s. 14 nederst heter det: « Fordi den reviderte landmineprotokollen tillot anskaffelse og bruk av selvødeleggende miner, ble det i Forsvarets langtidsplanverk lagt til grunn fremtidig anskaffelse av et større antall av disse. Disse planene er nå skrinlagt. Minekonvensjonens definisjoner vil i fremtiden bli lagt til grunn for Forsvarets materiellkjøp ».

-	Hva slags miner dreier dette seg om?

-	Til hva var de tenkt brukt?

-	Ble noen anskaffet?

-	Hva vil man bruke i stedet for å dekke vedkommende forsvarsmessige behov?

-	Hva vil dette koste?

Svar:

       Den daværende beholdning av antipersonellminer ble testet i begynnelsen av 1990-årene, og det viste seg at minene hadde en relativt stor feilprosent. Forsvaret var også i en prosess mot en manøverorientert konsept. Dette medførte blant annet en sterkere fokusering på såkalt etterbruk av egne minelagte områder, og dermed et behov for selvødeleggende miner. For å kompensere forskjellen mellom eksisterende beholdning og reelle behov ble det anskaffet sektorvirkende ladninger. Det amerikanske FASCAM-systemet med fjernleverte og spredbare miner, blant annet blandede, ble også vurdert.

       Etter at de norske antipersonellminene var avskaffet som følge av et nasjonalt vedtak var det nødvendig med en vurdering av ulike antiryddefunksjoner for stridsvognminene. Dette førte til anskaffelsen av et antall HPD FII-miner fra Frankrike og AT2-miner fra Tyskland. Det ble også øremerket midler til et avstandslevert minesystem.

       Sektorvirkende ladninger vil delvis kompensere for fraværet av antipersonellminer, men det vil likevel være nødvendig med endringer i taktikk og planverk. Skal dagens nivå opprettholdes vil det være nødvendig med tilføring av ekstra personell og materiell.

       Alternative løsninger kan være

-	Tilføring av ekstra ildstøtte i form av artilleri og personell til å lede ilden

-	Ekstra tilføring av hinder- og sperremateriell

-	Økt bruk av sensorer og andre tekniske overvåkningsmidler

-	Ekstra tilføring av langtrekkende våpen for panserbekjempelse

-	Ekstra mannskaper for vakthold og sikring

-	Bruk av avstandsleverte stridsvognminer som først legges når en motstander er i bevegelse mot egne, sårbare posisjoner

-	Bruk av angrepshelikoptre

       Det kreves betydelige ressurser innen forskning og utvikling for å finne alternativer som kan opprettholde eller forbedre det nivået som antipersonellminene bidro til å holde.

       De økonomiske konsekvenser av Ottawakonvensjonen kan inndeles i fire kategorier:

A.	Reduksjon og ombygging: de sektorvirkende ladningene er ombygget for å tilpasses konvensjonens bestemmelser. Kostnadene til dette vil beløpe seg til NOK 70 millioner, som dekkes inn ved omdisponeringer på det inneværende forsvarsbudsjettet.

B.	Kostnader til erstatningssystemer: foreløpige undersøkelser utført av Forsvarets Forskningsinstitutt antyder et bruttobeløp på mellom NOK 700 og 1.400 millioner.

C.

Kostnader knyttet til økte behov for å utnytte andre våpensystemer, eksempelvis artilleri, jagerfly, helikoptre osv. Forsvaret har igangsatt studier for å finne alternativer som kompenserer fraværet av antipersonellminer, men disse er ennå ikke avsluttet. Alternativet må også vurderes i sammenheng med det pågående arbeidet i NATO, og eventuelle nødvendige endringer i taktikk.

D.	Kostander knyttet til utviklingen av alternative doktriner, taktikk, forskning og utviking, endringer av utdannelsessystemer osv. Prosessen er såvidt iverksatt, slik at det ikke er mulig å tallfeste kostnadene ennå.

Spørsmål 4

       Hva var konklusjonene i NATOs foreløpige studie over implikasjonene av konvensjonen (s. 18)?

Svar:

       De foreløpige fagmilitære konklusjonene er gradert. Jeg ber derfor om forståelse for at jeg ikke kan gjengi disse i dette ugraderte skrivet. NATO-landene er for øvrig bedt om å fylle ut et spørreskjema som grunnlag for en ny militær studie i Alliansen. Jeg vil be Forsvarssjefen om å orientere komiteen om studien muntlig på møtet 9. juni.

Spørsmål 5

       Norges forhold til NATO og i helt spesielle grad til USA er av den aller største betydning for Norges sikkerhet. Hvorfor avventer man ikke da vurderingen av konvensjonens konsekvenser som nå pågår i NATO og en avklaring i forholdet til USA?

Svar:

       Jeg kan selvsagt uten forbehold slutte meg til påpekningen av at forholdet til NATO og i særdeleshet til USA er av den aller største betydning for landets sikkerhet. Dette er årsaken til at det umiddelbart etter undertegningen av Ottawa-konvensjonen, da det ble klart at USA ikke kunne slutte seg til denne i første omgang, på norsk hold ble tatt initiativ til samtaler med våre amerikanske allierte. Formålet med samtalene var å finne frem til gjensidig akseptable løsninger vis-à-vis USA som gjorde det mulig for Norge å oppfylle sine forpliktelser i henhold til Ottawa-konvensjonen. Samtalene munnet ut i en forståelse med USA, som innebærer at de amerikanske antipersonellminer som er lagret i Norge kan bli i landet i hele fireårsperioden for implementering av Konvensjonens bestemmelser. Samtalene med USA for å finne varige løsninger på utestående spørsmål, blant annet angående blandede miner, vil fortsette uavhengig av en norsk ratifikasjon av Ottawa-konvensjonen. Denne forståelsen er nedfelt i brevvekslingen mellom våre to lands utenriksministre som er gjengitt i et vedlegg til proposisjonen.

       Konvensjonens implikasjoner for det militære samvirket i NATO vurderes for tiden i Alliansens militære organer. Slik det fremgår i proposisjonens kapittel 5.2.4 har denne prosessen tatt lenger tid enn planlagt, slik at en militær vurdering - som Norge deltar aktivt i utformingen av - neppe kan påregnes før sommeren. Den fagmilitære vurderingen vil deretter inngå i en samlet vurdering av Konvensjonens implikasjoner for NATO-samarbeidet som skal gjennomføres av Alliansens politiske organer. Det er ikke mulig forutsi med sikkerhet når denne vil foreligge.

       Til tross for dette arbeidet i NATO ikke er avsluttet, har flere allierte land enten allerede ratifisert (Canada, Tyskland), eller har igangsatt de nasjonale ratifiseringsprosedyrene. Norge vil derfor på ingen måte komme i noen særstilling i NATO, eller legge hindre for den pågående behandlingen i NATOs organer av Konvensjonens implikasjoner, ved å ratifisere denne.