1.1 Hovedinnhold

       Regjeringen har lagt fram en proposisjon om jordbruksoppgjøret i 1998 med forslag om endrede priser og bevilgninger over statsbudsjettet for 1998.

       Den inngåtte avtalen innebærer en varig økning i avtalepriser og bevilgninger på 1.000 mill. kroner. I tillegg kommer 400 mill. kroner i utgiftsreduksjon som følge av at Regjeringen vil foreslå bortfall av nåværende investeringsavgift for driftsmidler hovedsakelig til bruk i jord- og skogbruk fra 1. januar 1999. Avtalen innebærer en økning i bevilgningene over Jordbruksavtalen (kap. 1150) på 675 mill. kroner fra et nivå på 11,9 mrd. kroner, med halvt utslag i 1998. Avtaleprisene økes med 325 mill. kroner. I tillegg vil engangsbeløp av frie midler på 210 mill. kroner disponeres over avtalen i 1998 og 15 mill. kroner i 1999.

       For forbrukerne vil prisutslaget av avtalen bli liten. Økningen i målprisene tilsvarer en økning i konsumprisindeksen på anslagsvis 0,1 %.

       Foruten å øke inntektsmulighetene i jordbruket, bedres velferdsordningene og det innføres en tidligpensjonsordning for bønder fra fylte 62 år. Avtalen innebærer dessuten at miljøprofilen styrkes og at distriktsprofilen på tilskuddsordningene opprettholdes på et høyt nivå.

1.2 Gjennomføring av jordbruksoppgjøret 1998

       Jordbruksorganisasjonene la 27. april 1998 fram et felles krav med ramme og fordeling. Kravet innebar tillegg i priser og tiltak over statsbudsjettet, delvis bortfall av investeringsavgift, og tilbakeføring av tollinntekter for import av korn til kraftfôr. Jordbruks-organisasjonene opplyste at kravet tilsvarte en inntektsramme på omlag 2.450 mill. kroner for avtaleåret 1998-99 og skulle gi en inntektsvekst på 14.700  kroner pr. årsverk fra 1997 til 1998.

       Statens tilbud ble lagt fram 4. mai 1998. Tilbudet innebar en økning i rammen på 800 mill. kroner, fordelt med 150 mill. kroner i økte avtalepriser og 650 mill. kroner i økte bevilgninger over statsbudsjettet. Det ble lagt til grunn at om lag halvparten av den varige rammen skulle få inntektsvirkning i 1998. I tillegg til den varige rammen ble det foreslått en engangsutbetaling av frie midler på 100 mill. kroner i 1998.

       Den 16. mai kom partene fram til en forhandlingsløsning.

1.3 Utviklingen i primærproduksjonen

       Fra 1977 og fram til i dag har totalarealet i norsk landbruk økt. Det har vært en nedgang i det totale antall bruk i landet i perioden 1990-97. Gjennomsnittsarealet pr. bruk var på 127 dekar i 1996, 4 dekar mer enn i 1995 og vel 30 dekar mer enn i 1985.

       Mange bønder leier jord, mest i form av tilleggsjord. Andelen leiejord har økt i hele etterkrigstiden og er i dag på over 23 %.

       Landbruket er viktig for bosetting og sysselsetting i store deler av landet. Økt produktivitet, bl.a. som følge av ny teknologi, fører imidlertid til redusert arbeidskraftbehov pr. produsert enhet.

       Jordbrukets relative betydning for sysselsettingen i Norge er redusert. Jordbrukets betydning er klart større for sysselsettingen enn for BNP.

       Den relative fordelingen av bruk mellom landsdelene er lik i perioden 1985-97.

       Støttenivået til jordbruket i Norge er høyt i internasjonal sammenheng. OECDs tall viser at jordbruksstøtten i Norge utgjør 71 % av produksjonsverdien for 1996, sammenlignet med en verdsetting til verdensmarkedspris. Norge har sammen med Sveits, Japan og Island den mest omfattende jordbruksstøtten blant OECD-landene.

       I enkelte produksjoner er det bygd opp overkapasitet som påfører produsentene relativt store inntektstap og bidrar til uønskede samfunnsøkonomiske kostnader.

       På kostnadssiden er det i hovedsak bare kraftfôrkostnadene og i noen grad kapitalkostnader som er direkte påvirket av jordbruksoppgjøret.

       Undersøkelser viser at landbruksbefolkningens inntekter totalt sett ikke skiller seg vesentlig fra andre grupper når det gjelder jordbrukshusholdningenes totale inntekter. Gjennomsnittlig nettoinntekt for brukerfamilien var i 1996.337.000 kroner. Inntektsdannelse i landbruksbefolkningen viser at gårdbrukere som ikke hadde inntekter utenfor bruket i 1994 hadde en gjennomsnittlig arbeidsinntekt på 155.000 kroner, mens gårdbrukere med hovedyrket utenfor bruket hadde ei tilsvarende inntekt på 230.000 kroner.

1.4 Utviklingen i foredlings- og distribusjonsledd

       Foredling og omsetning av jordbruksvarer ligger i hovedsak utenfor jordbruksavtalens virkeområde. Markeds- og importordninger har imidlertid stor betydning som rammebetingelser for næringsmiddelindustri og omsetning.

       Regjeringen vil legge betydelig vekt på at markeds- og konkurranseforholdene gjennom hele matvarekjeden skal gi en kostnadseffektiv produksjon og distribusjon, og vil følge med i utviklingen i de ulike leddene i matvarebransjen.

       I næringspolitikken vil det bli lagt vekt på å sikre gode rammevilkår for primærnæringene. Videre vektlegges utvikling av bedrifter som er basert på naturgitte fortrinn, vårt høye utdanningsnivå og ny teknologi. Næringsmiddelindustrien vil være en viktig målgruppe for Regjeringen i dette arbeidet.

       Den gjennomsnittlige andelen av befolkningens forbruksutgifter som går til matvarer, har hatt en jevn nedgang fra 20,2 % i 1984 til 13,6 % i 1997.

       I forhold til konsumprisindeksen har prisene på matvarer hatt en svakere økning de senere årene.

1.5 Tollvernet og internasjonale forhold

       Importvernet er ikke gjenstand for forhandlinger i henhold til jordbruksavtalen og Hovedavtalen. Utformingen av pris- og markedssystemene i jordbruket må skje innenfor de rammer importvernet setter. WTO-avtalens maksimaltollsatser er et eksempel på slike rammer.

       Regjeringen har varslet at den vil komme med en stortingsmelding om landbrukspolitikken i løpet av 1999. Tollvernet og internasjonale forhold vil bli behandlet nærmere i den kommende meldingen.

       Regjeringen viser til at tollvernet er en viktig rammebetingelse for norsk landbruk. Ut fra en samlet vurdering der særlig de norske forhandlingsinteressene i forhold til EU og WTO vektlegges, anser ikke Regjeringen det aktuelt å iverksette generelle tollreduksjoner uten at det inngår som ledd i en forhandlingsløsning. Dette vil kunne forenkle forhandlingssituasjonen for Norge.

       Regjeringen vil evaluere GSP-ordningen og MUL-ordningen, for å sikre at den mest mulig kommer utviklingslandene til gode.

1.6 Hovedtrekkene ved jordbruksoppgjøret i 1998

       Jordbruksoppgjøret har tatt utgangspunkt i felleserklæringen fra regjeringen Bondevik, og i retningslinjene og målsettingene for jordbrukspolitikken som i all hovedsak er trukket opp i St.prp. nr. 8 (1992-1993) Landbruk i utvikling, i stortingsproposisjonene om de årlige jordbruksoppgjørene og de årlige budsjettproposisjoner, samt i Stortingets behandling av disse proposisjonene.

       Målsettingene for næringspolitikken i jordbruket er i St.prp. nr. 1 (1997-1998) oppsummert slik:

-	bidra til lavere kostnadsnivå og mer konkurransedyktige råvarepriser og lavere matvarepriser

-	sikre miljøvennlig produksjon der også hensynet til kulturlandskapet, kulturminner og biologiske mangfold står sentralt

-	bidra til en produksjon som er tilpasset etterspørselen

-	sikre næringsutøverne mulighet for inntekter og levekår på lik linje med befolkningen ellers

       Regjeringen understreker at det er klare forskjeller mellom lønnsoppgjør og jordbruksoppgjøret. Gjennom jordbruksoppgjøret fastsettes rammevilkårene for landbruket som gir næringen inntektsmuligheter. Det er en rekke forhold utenfor avtalen som er med å avgjøre hvilken inntektsutvikling jordbruket oppnår.

Rammen for oppgjøret

       Summen av varig ramme, engangsutbetalinger og bortfall av investeringsavgift på driftsmidler hovedsakelig til bruk i jord- og skogbruk, vil gi økte inntektsmuligheter i jordbruket på i alt 1.425 mill. kroner for avtaleåret 1998-99, og 200 mill. kroner i tillegg i andre halvår 1999 som følge av bortfall av investeringsavgiften, i alt 1.625 mill. kroner. Dette fordeler seg med 325 mill. kroner i økte avtalepriser, 675 mill. kroner i økte bevilgninger, 400 mill. kroner i utgiftsreduksjon som følge av bortfall av investeringsavgift og 225 mill. kroner i engangstiltak.

       Samlet bidrar den inngåtte avtalen til varig heving av inntektsmulighetene i jordbruket med i underkant av 17.000 kroner.

Fjerning av investeringsavgiften i jord- og skogbruk

       Som en del av den inngåtte avtalen, vil Regjeringen fremme forslag for Stortinget om å fjerne investeringsavgiften i jord- og skogbruket i St.prp. nr. 1 for budsjetterminen 1999. En fjerning av investeringsavgiften for jord- og skogbruket vil ha en provenyeffekt på om lag 400 mill. kroner på årsbasis. Utgiftene i jordbruket vil reduseres tilsvarende. Rammen ved årets oppgjør er basert på dette.

       Regjeringen vil fremme forslag om at fritaket gjøres gjelden for anskaffelser foretatt etter 1. januar 1999. Dette vil få utslag på statsbudsjettet først for år 2000.

Importvernet og forholdet til WTO

       Rammen for oppgjøret, og fordelingen av den, er utformet innenfor våre WTO-forpliktelser.

Prioriteringer i fordelingen

       Regjeringen legger opp til at jordbruksavtalen skal ha en klar distriktsprofil med en gunstig utvikling i inntekter og i framtidige produksjonsmuligheter i distriktene.

       En fortsatt prioritering av småskalajordbruket med variert bruksstruktur er lagt til grunn for oppgjøret.

Rekruttering og likestilling

       Regjeringen mener at klare forbedringer i rammevilkårene for landbruket er det mest effektive virkemidlet for å bidra til langsiktig rekruttering og likestilling.

Tidligpensjonsordning

       For bl.a. å lette generasjonsskifter i næringen fremmer Regjeringen gjennom avtalen forslag om å innføre en tidligpensjonsordning i jordbruket fra 1. januar 1999. Tidligpensjoneringsalderen settes til 62 år. Ordningen finansieres løpende innenfor jordbruksavtalens ordinære ramme.

Produksjonstilpassing og markedsregulering

       Det legges opp til at melkeproduksjonen reduseres noe i 1999. Det forutsettes også endringer i ordningen med kjøp og salg av melkekvoter slik at denne gjennomføres på kommunenivå.

Landbrukets Utviklingsfond, LUF

       Innvilgningsrammen for LUF er i den inngåtte avtalen foreslått økt fra 830 til 900 mill. kroner. Det er lagt til grunn en videreføring av tiltakene for å stimulere til næringsutvikling i tilknytning til jordbruket på samme nivå som i dag.

Økologisk landbruk

       I den planlagte stortingsmeldingen om landbrukspolitikken skal det trekkes opp mer langsiktige retningslinjer for økologisk landbruk. I avtalen er de eksisterende ordninger videreført og bevilgningen økt fra 50 til 66,7 mill. kroner.

Miljøavgifter og miljøtiltak

       De viktigste nye tiltak vil være knyttet til handlingsplanen for redusert bruk av plantevernmidler. Det vil her bli etablert en omfattende plan som bl.a. er basert på en vesentlig økning og omlegging av miljøavgiftene.

       Regjeringen foreslår å innføre en tidligpensjonsordning for jordbrukere fra 1. januar 1999. Ordningen skal blant annet bidra til å lette generasjonsoverganger i næringa.

1.7 Endringer i statsbudsjettet for 1998

       I stortingsproposisjonen er det foreslått endringer i statsbudsjettet for 1998 som følger av de bestemmelser som inngår i jordbruksoppgjøret 1998.

       Bruttobevilgningene i 1998 for kap. 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.v, vil bli økt med 337.500.000 kroner fra 11.904.299.000 kroner til 12.241.799.000 kroner.

       Inntektene i 1998 fra kap. 4150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.v, vil bli videreført uendret med 112.000.000 kroner.