4.1 Kap. 1350 Jernbaneverket (jf. kap. 4350)

4.1.1 Samandrag

Nytt dobbelspor Skøyen-Asker

       Det blir i proposisjonen gitt ei orientering om prosjektet nytt dobbeltspor Skøyen-Asker. Samferdselsdepartementet vil ikkje tilrå at ein går vidare med det finansieringsopplegget som Stortinget våren 1997 la til grunn. Ut frå dei tilbakemeldingane Samferdselsdepartementet har fått frå den politiske handsaminga i samferdsels- og miljøkomiteen i Oslo kommune og formannskapet i Asker kommune, og tilbakemelding frå Akershus fylkeskommune og Bærum kommune, er det ikkje vilje til å medverke med kommunale midlar til å dekkje rentekostnadene på lån til finansiering av utbygginga av nytt dobbeltspor Skøyen-Asker. Samferdselsdepartementet viser i denne samanheng til at utbygginga av dobbeltsporet Skøyen-Asker er eit av dei viktigaste jernbaneprosjekta som vil gå inn i Oslopakke 2 og at organisering og finansiering av prosjektet derfor ikkje bør takast ut av planen, men sjåast i samanheng med eit samla finansieringsopplegg for Oslopakke 2 som Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til som eiga sak.

       Planlegging av nytt dobbeltspor Skøyen-Asker starta i 1992 og konsekvensutgreiinga, som er grunnlaget for kommunedelplanane i Asker, Bærum og Oslo, er no godkjent. Planane kan dermed bli godkjende i dei respektive kommunane. Framlegget frå Jernbaneverket er å etablere eit nytt dobbeltspor som går frå Skøyen via Lysaker, Sandvika og til Asker stasjon. Planprosessen har så langt vist at det er brei semje om å byggje ut jernbanen i Vestkorridoren.

       Det er sett i verk ei konsekvensutgreiing for å avklare ei transportløysing for Fornebu. Etter ønskje frå Oslo kommune og Statens vegvesen, vil det også bli utgreidd ein alternativ trasé (med stasjon på Fornebu) for det nye dobbeltsporet mellom Skøyen og Sandvika.

       Samferdselsdepartementet er tillagt ansvaret for at dette arbeidet, som ein del av utgreiinga i samband med bruk av bane til Fornebu, blir gjennomført i løpet av hausten 1998. Samferdselsdepartementet vil i samband med dette sjå til at ei alternativ løysing for dobbelsporet Skøyen-Asker blir vurdert i den planprosessen som no er sett i verk for å få fram eit vedtak med brei lokal oppslutning.

Tilrettelegging for krengjetog

       Det blir i proposisjonen gitt ei orientering om prosjektet tilrettelegging for krengjetog. Krengjetog skal fasast inn i perioden 1998-2001. Ein tilrår at det for 1998 blir gitt ei tilleggsløyving på 72 mill. kroner. Saman med tidlegare løyving (75,3 mill. kroner) og omdisponerte midlar (96,1 mill. kroner) vil i alt 243,4 mill. kroner stå til disposisjon for krengjetogtiltak i 1998.

       For ei nærmare omtale av krengjetogtiltaka kan det visast til St.meld. nr. 39 (1996-1997)/Innst.S.nr.253 (1996-1997) Norsk jernbaneplan 1998-2007.

       NSB BA har tinga nye krengjetog for levering i 1999 og 2000. For at verksemda skal få full nytte av krengjetoginvesteringane er det behov for ei opprusting av infrastrukturen på dei aktuelle strekningane. Krengjetogsatsinga til NSB BA vil auke kapasiteten og redusere reisetida til toga på dei aktuelle strekningane og er viktig for lønsemda til verksemda. NSB BA har ved investeringa i krengjetog lagt til grunn ei innsparing på ein time i reisetid på hovudstrekningane og oftare avgangar samanlikna med ekspresstoga i dag. Strekningane er prioriterte i følgjande rekkjefølgje: Oslo-Kristiansand, Oslo-Bergen, Oslo-Trondheim og Kristiansand-Stavanger. Auka kapasitet vil også vere til nytte for godstrafikken på desse strekningane.

4.1.2 Merknader frå komiteen

Nytt dobbeltspor Skøyen - Asker

       Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre viser til at forslaget om å finansiere dobbeltsporet Asker-Skøyen hadde som utgangspunkt en samarbeidsmodell hvor kommunal, fylkeskommunal og statlig økonomisk medvirkning inngikk.

       Flertallet tar til etterretning at etter den politiske behandlingen i samferdsels- og miljøkomiteen i Oslo kommune og formannskapet i Asker kommune og tilbakemeldinger fra fylkeskommune og Bærum kommune, er det ikke vilje til å medvirke økonomisk. Flertallet slutter seg av den grunn til departementets forslag om å vurdere dette i sammenheng med behandlingen av « Oslopakke 2 ».

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Innst.S.nr.253 (1996-1997) der et flertall uttalte følgende:

« Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil gå inn for å forsere utbyggingen av dobbeltsporet Skøyen - Asker i forhold til Regjeringens forslag.

Flertallet foreslår følgende:

« Stortinget ber Regjeringen legge fram en plan for gjennomføring av prosjektet nytt dobbeltspor Skøyen - Asker som en egen sak høsten 1997, og der følgende elementer kan inngå:

1.	Utbyggingen av nytt dobbeltspor Skøyen - Asker organiseres som eget selskap. Prosjektet ferdigstilles innen utgangen av år 2004.

2.	Samferdselsdepartementet gir selskapet anledning til å oppta lån på inntil 1.600 mill. kroner i perioden 1998-2001. Dette kommer i tillegg til de 400 mill. kroner som er foreslått av Regjeringen i planperioden.

3.	Lånebeløpet tilbakebetales ved at selskapet mottar de planlagte fremtidige statlige bevilgninger og at disse bevilgningene nyttes til å redusere gjelden tilsvarende.

4.	Rentekostnadene med lånet forutsettes dekket ved kommunal, fylkeskommunal og statlig medvirkning og ved brukerfinansiering fra de togreisende. Regjeringen bes bidra til at nødvendige avtaler blir utarbeidet og inngått.

5.	Restbeløpet til fullføring av prosjektet, 1.700 mill. kroner av en samlet kostnad på 3.700 mill. kroner, forutsettes stilt til disposisjon i perioden 2002-2004, og finansiert etter tilsvarende modell. »

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at for å nå de langsiktige målene for utbyggingen av jernbanesystemet i Oslo-området, vil det etter 2001 være et gjenstående bevilgningsbehov på omkring 3,5 mrd. kroner til bygging av dobbeltspor på strekningen Skøyen-Asker og omkring 4 mrd. kroner til å bygge nytt dobbeltspor på strekningen Oslo S-Ski. Disse medlemmer mener at disse investeringene må prioriteres i den del av planperioden som følger etter 2001.

Disse medlemmer viser til følgende svar fra departementet på spørsmål fra komiteen om en orientering om mandat og status for « Oslo-pakke II »:

« I forbindelse med « Oslo-pakke II » er det lokalt organisert en administrativ styringsgruppe ledet av vegsjefen i Oslo. Denne styringsgruppens mandat er forankret i vedtaket som Stortinget fattet i fjor ved behandling av St.meld. nr. 32 (1995-1996) om grunnlaget for samferdselspolitikken (jf. Innst.S.nr.21 (1996-1997), kap. 8, vedtakspunkt 1). Det vises også til St.meld. nr. 37 (1996-1997) Norsk veg- og vegtrafikkplan 1998-2007 (s. 72) der det fremgår at Samferdselsdepartementet vil prioritere arbeidet med en plan for forsert kollektivutbygging i Oslo-området. Den administrative styringsgruppens rapport vil trolig foreligge høsten 1997, og vil deretter bli sendt på høring av vegsjefen i Oslo. Etter avtale med departementet har Oslo kommune og Akershus fylkeskommune også oppnevnt representanter til en politisk referansegruppe. Resultatet av dette vil gi departementet et grunnlag for å vurdere videre fremdrift og behandling overfor Stortinget. »

Disse medlemmer viser til at styringsgruppens rapport trolig vil foreligge høsten 1997 og deretter sendes ut på høring. Disse medlemmer viser til at Samferdselsdepartementet vil prioritere arbeidet med en plan for forsert kollektivutbygging i Oslo-området. Disse medlemmer ser prosjektet Skøyen-Asker som en naturlig del av « Oslo-pakke II » og vil gi dette prosjektet høyeste prioritet.

Disse medlemmer vil komme nærmere tilbake til dette under behandlingen av « Oslo-pakke II » der også spørsmålet om alternative finansieringsmåter vil bli vurderte. »

       Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen nå tilrår at det ikke blir arbeidet videre med det finansieringsopplegget som komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, i Innst.S.nr.253 (1996-1997) foreslo, og som Stortinget vedtok ved sin behandling av saken. Disse medlemmer legger til grunn Arbeiderpartiets merknader i Innst.S.nr.253 (1996-1997) og er av den grunn positive til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 64 (1997-1998) om at dobbeltspor Skøyen - Asker må inngå som del av « Oslopakke 2 » og at organisering og finansiering vurderes i den sammenheng.

Tilrettelegging for krengetog.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til St.meld. nr. 39 (1996-1997) der regjeringen Jagland la til grunn 1 mrd. kroner til krengetogtilpassinger i perioden 1998-2001. Disse medlemmer viser videre til Innst.S.nr.253 (1996-1997) der et flertall uttalte følgende:

« Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil legge til rette for krengetog på Sørlandsbanen, Bergensbanen og Dovrebanen ved å øke investeringsrammen til krengetog med 600 mill. kroner i forhold til Regjeringens opplegg.

Flertallet mener det er nødvendig å øke investeringsrammen i forhold til regjeringens forslag, for å oppnå full effekt av krengetogsatsingen. Flertallet minner om at krengetogsatsingen på de tre fjerntogstrekningene er vesentlig for selskapets omstilling, langsiktige utvikling og konkurranseevnen fordi dagens kjøretider og frekvens ikke gir tilstrekkelig lønnsomhet.

Flertallet foreslår:

« Investeringsrammen for tilrettelegging av krengetog på Sørlandsbanen, Bergens- og Dovrebanen økes med 600 mill. kroner utover Regjeringens forslag i St.meld. nr. 39 (1996-1997). » »

       Disse medlemmer peker på at Regjeringens forslag i St.prp. nr. 64 (1997-1998) har et avvik på omtrent 150 mill. kroner i forhold til Stortingets flertalls tidligere vedtak om å bevilge 1.600 mill. kroner for krengetogstilpassing forutsatt jevnt fordelt over perioden 1998-2001.

       Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen i St.prp. nr. 64 (1997-1998) legger til grunn en krengetogstilpassing for 1998 i samme størrelsesorden som regjeringen Jagland foreslo i St.meld. nr. 39 (1996-1997). Disse medlemmer vil på bakgrunn av dette støtte Regjeringens forslag om en krengetogstilpassing for 1998 for totalt 243,2 mill. kroner.

       Disse medlemmer understreker viktigheten av krengetoginvesteringene. Disse medlemmer peker på at investeringene nå ligger etter en bevilgningstakt hvor de er likt fordelt i perioden, mens komiteen samlet i innstillinga til Norsk Jernbaneplan, jf. Innst.S.nr.253 (1996-1997), sa:

« Komiteen vil derfor be om at krengetogtiltakene blir prioritert i planperioden slik at en snarest mulig får utbytte av investeringene i krengetogmateriell. »

       Disse medlemmer forutsetter at snarest mulig i denne sammenheng må bety at hovedtyngden av midlene bevilges de første årene i fireårsperioden.

       Disse medlemmer vil peke på at Regjeringen ikke har lagt fram noen plan i Revidert nasjonalbudsjett for å klargjøre framdriften for krengetogssatsingene, selv om et flertall i Stortinget ba om dette i forbindelse med behandlingen av B.innst.S.nr.13 (1997-1998). Disse medlemmer forutsetter at en slik plan vil bli lagt fram i forbindelse med St.prp. nr. 1 (1998-1999).

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil, for å finansiere krengetogtilpassingen for 1998, gjøre følgende omprioriteringer: Kap. 1320 post 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.v. reduseres med 30 mill. kroner. Det vises til Arbeiderpartiets merknader i B.innst.S.nr.13 (1997-1998) hvor Arbeiderpartiet foreslo en bevilgning på 5.045 mill. kroner på kap. 1320 post 23.

       Kap. 1320 post 30 Riksveginvesteringer, Storbymidlene reduseres med 22 mill. kroner. Det vises til Arbeiderpartiet merknader i B.innst.S.nr.13 (1997-1998).

       Kap. 1301 Forskning og utvikling m.v. reduseres med 20 mill. kroner.

       Disse medlemmer vil vise til Arbeiderpartiets merknader og forslag i finanskomiteens innstilling til St.prp. nr. 65 (1997-1998) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 1998.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil peke på at det utelukkende er konkrete budsjettvedtak som er av en slik karakter at det gir grunnlag for bestilling og igangsetting av tiltak.

       Disse medlemmer viser videre til at planrammen for krengetog er 4 år og at de avsatte midler gjelder hele planperioden sett under ett. Det er derfor ikke slik at avsatte ressurser skal fordeles med like summer over de enkelte år i planperioden.

       Disse medlemmer vil peke på at de summer som kan avsettes til samferdselssektoren, må ses i sammenheng med den totalte økonomiske situasjon og at Stortinget av den grunn fritt må vurdere hvordan ressursene skal fordeles via årsbudsjettene.

       Disse medlemmer vil understreke at dette tilsier at ingen kan « tvinge » Stortinget til å bevilge midler som det er gitt signaler om i en rammeplan selv om dette står i et eget verbalforslag.

       Disse medlemmer vil vise til sitt forslag i Innst.S.nr.214 (1997-1998) Om gjennomføring av eit forprosjekt for skipstunnel gjennom Stadlandet:

« Det overføres 6 mill. kroner fra kap. 1350 post 30 Investeringer i linjen til forprosjekt for skipstunnel gjennom Stadlandet. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil fremme følgende forslag:

« 1350	Jernbaneverket (jf. kap. 4350)
	30  Investeringar i lina,
	kan overførast, blir auka med	kr	66.000.000
	frå kr 1.257.800.000 til kr 1.323.800.000 »

       Komiteens medlemer frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til merknad i Innst.S.nr.13 (1997-1998) der desse medlemene uttalte:

« Disse medlemmer viser til flertallsinnstillingen til St.meld. nr. 39 (1996-1997). Disse medlemmer tar sikte på at investeringsnivået og nivået for vedlikehold skal bringes opp på det nivået som går fram av flertallsinnstillingen. »

       Desse medlemene meiner at Regjeringa sitt forslag om å løyve til saman 243,4  mill. kroner til krengjetogtiltak i 1998 er eit steg i rett retning for å nå dette nivået.

       Desse medlemene viser óg til merknad side 36 i same innstilling der ein viser til at tilrettelegging for krengjetog er sentralt for NSB BA si omstilling til eit moderne transportselskap. Det vert vidare uttalt:

« På grunn av vedlikehald i jernbanenettet og investering i tilknytning til det sentrale Østlandsområdet har det ikke vært rom for krengetoginvesteringer i 1998. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett å klargjøre framdrift for krengetoginvesteringer. »

       Desse medlemene viser til side 13 i St.prp. nr. 64 (1997-1998) der det står:

« Når det gjeld behov for ytterlegare midlar til gjennomføring av krengetogtiltak i åra 1998-2001 på dei aktuelle jernbanestrekningane i samsvar med omtalte stortingsvedtak, jf. St.meld. nr. 39 (1996-1997)/Innst.S.nr.253 (1996-1997) Norsk jernbaneplan 1998-2007, vil dette bli følgt opp i samband med handsaminga av dei årlege statsbudsjetta. »