Vedr.: St.prp. nr. 37 (1997-1998) Om nytt operahus

       Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen har følgende spørsmål i forbindelse med behandlingen av ovennevnte sak:

-	Hvor lang tid vil reguleringsplaner og konsekvensanalyser ta for henholdsvis Bjørvika og Vestbanen?

-	Kan det garanteres at Operaen står ferdig på Vestbanen i 2005, og i tilfelle ikke, hvilke problemer vil kunne hindre en ferdigstillelse i 2005?

-	Hva vil det koste å sette i stand Folketeaterbygningen etter at Den Norske Opera har flyttet ut, og hvem skal betale disse utgiftene?

-	Finnes det pr. dags dato vilje til privat investering i Bjørvika-området?

-	Hvilke problemer er uløste i forhold til eiendomsforholdene i Bjørvika?

-	Finnes det eksempler på at plassering av kulturbygg har hatt betydning for utvikling av byer eller bydeler?

-	Hvordan kunne departementet tenke seg å organisere byggingen av Den Norske Opera spesielt, dersom den blir lokalisert til Bjørvika, hvor andre utbyggingsprosjekter må samkjøres med bygging av Opera?

-	Finnes det andre måter å gjøre Krankaietomta på Bjørvika byggeklar på, enn den metoden som er skissert av Statsbygg?

-	Dersom Operaen bygges nær ved eller evt. i kontakt med de fredede bygningene på Vestbanen, vil evt. innsigelser fra Riksantikvaren forsinke byggeprosessen?

Svarbrev fra Kulturdepartementet til familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, datert 3. juni 1998.

Spørsmål vedrørende St.prp. nr. 37 (1997-1998) Om nytt operahus

       Vi viser til brev fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen av 26. mai 1998 med ni spørsmål i forbindelse med komiteens behandling av St.prp. nr. 37 (1997-1998) Om nytt operahus.

       Vi gjør oppmerksom på at flere av spørsmålene har utpreget faglig tilsnitt og ligger utenfor Kulturdepartementets kompetanseområde. Spørsmålene ble oversendt Statsbygg til uttalelse. Uttalelsen fra Statsbygg, datert 2. juni, er vedlagt i sin helhet.

       Kulturdepartementet vil nedenfor knytte noen bemerkninger til spørsmålene:

Ad spørsmål 1

       Kulturdepartementet har ikke noe å tilføye til Statsbyggs uttalelse.

Ad spørsmål 2

       Kulturdepartementet er enig med Statsbygg i at for ethvert prosjekt av en viss størrelsesorden gjelder at det ikke er mulig å gi en reservasjonsløs garanti for ferdigstillelse.

Ad spørsmålene 3, 4 og 5

       Kulturdepartementet viser til Statsbyggs uttalelse og har for eget vedkommende ikke noe å tilføye.

Ad spørsmål 6

       Kulturdepartementet viser til de synspunkter som Statsbygg har gjort gjeldende og er enig i at svaret på spørsmålet består i en alternativ vurdering av hva tilsvarende midler ville gitt av ringvirkninger dersom de var blitt anvendt til andre investeringer enn kulturbygg.

Ad spørsmål 7

       Kulturdepartementet vil i tilknytning til spørsmål 7 tilføye til Statsbyggs uttalelse at det ved samordning av større byggeprosjekter vil kunne være aktuelt å etablere et samordningsforum selv om prosjektene for øvrig vil bli organisert og gjennomført som to uavhengige prosjekter.

Ad spørsmål 8

       Spørsmålet er av rent faglig karakter og Kulturdepartementet har ingen tilføyelser til Statsbyggs svar.

Ad spørsmål 9

       Kulturdepartementet er enig i Statsbyggs synspunkter på eventuelt forsinkelse som følge av at Riksantikvaren skulle ha innsigelser til bygging nær eller i kontakt med de fredede bygningene.

       For øvrig vises til Stortingets spørretime 27. mai 1998 hvor statsråd Anne Enger Lahnstein uttalte om Bjørvika-alternativet at « dette alternativet ikke er tilstrekkelig utredet til positivt å beslutte nytt operahus i Bjørvika innenfor en gitt tidsramme. »

Undervedlegg: Svarbrev fra Statsbygg til Kulturdepartementet, datert 2. juni 1998.

Ni spørsmål vedrørende St.prp. nr. 37 (1997-1998) Om nytt operahus

       Vi viser til brev av 28. mai 1998 der Kulturdepartementet ber Statsbygg besvare ni spørsmål fra Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen.

1:

Hvor lang tid vil reguleringsplaner og konsekvensanalyser ta for henholdsvis Bjørvika og Vestbanen.

       Vi går ut ifra at en med konsekvensanalyser mener konsekvensutredning etter plan og bygningsloven § 33.

       Det er i St.prp. nr. 37 og i vårt brev til KD av 14. mai 1998 lagt inn den samme tiden for reguleringssaken i Bjørvika og på Vestbanen, nemlig 2 år.

       Konsekvensutredning hva gjelder operabygningen er gjennomført for alle tre lokaliseringsalternativene. I brev av 12. september 1995 uttalte Administrasjonsdepartementet at utredningsplikten etter Plan- og bygningsloven var å anse som oppfylt. (Stortingsproposisjonen s 10) Statsbygg antar derfor at det ikke vil bli stilt krav om ny konsekvensutredning verken i Bjørvika eller på Vestbanen.

       Når det gjelder Bjørvika har vi nevnt i brev til KD av 14. mai 1998 at det kan bli stilt krav om konsekvensutredning i forbindelse med massedeponi av forurensede bunnsedimenter. Vi forutsetter at utredning og behandling av konsekvensutredningen og beslutningene vedrørende deponi kan skje parallelt med reguleringsplanen og derfor ikke representerer noen forsinkelse. Det hefter imidlertid usikkerhet ved denne forutsetningen, da det kan oppstå både faglige og politiske problemer ved å finne løsninger på sluttdisponeringen av sedimentene.

2:

Kan det garanteres at Operaen står ferdig på Vestbanen i 2005, og i tilfelle ikke, hvilke problemer vil kunne hindre en ferdigstillelse i 2005?

       På stortingsproposisjonens side 19 står det at « Statsbygg anslår den totale prosjekterings- og byggetiden for et nytt operahus til i overkant av sju år. Anslaget forutsetter at verken regulerings-, prosjekterings-, eller byggefasen forsinkes av uforutsette problemer hva gjelder regulering, ekspropriasjon, grunnforhold og annet. » Statsbygg vil vanskelig reservasjonsløst garantere at operaen står ferdig til et gitt tidspunkt. Til det er forutsetningene for uklare. Både Bjørvika og Vestbanetomta må gjennom offentlige planprosesser som ofte tar lengre tid enn forutsatt.

3:

Hva vil det koste å sette i stand Folketeaterbygningen etter at Den Norske Opera har flyttet ut og hvem skal betale disse utgiftene?

       Vi viser til stortingsproposisjonens s. 40 pkt. 4.5. hvor det bl.a. står: « Dersom leiekontrakten i Folketeateret sies opp, kan det oppstå et krav for manglende vedlikehold og eventuelt krav om bygningsmessig tilbakeføring. Dersom et slikt krav ansees som rimelig, vil det aktuelle beløpet komme som en ekstrakostnad ved bygging av et nytt bygg et annet sted. » Statsbygg har ikke oversikt over hvilke eventuelle kostnadsmessige konsekvenser slike krav vil få.

4:

Finnes det pr. dags dato vilje til privat investering i Bjørvika-området?

       Dette spørsmålet har Statsbygg ikke tilstrekkelig oversikt over til å besvare uten nærmere undersøkelser.

5:

Hvilke problemer er uløste i forhold til eiendomsforholdene i Bjørvika?

       Nåværende grunneiere i området er kjente, men hvem som skal ha gevinsten av et tomtesalg i havneområdet er gjenstand for diskusjon.

       Oslo havn er eiet av kommunen. I henhold til gjeldende havnelov skal driftsinntektene for bruk av havneeiendommene forvaltes av havnestyret i form av en egen havnekasse. Bystyret kan ikke disponere havnekassas midler fordi disse etter loven kun skal brukes til gjeninvestering for havneformål. I dette kompliserte bildet er det ulike oppfatninger blant de berørte parter om hvilke konskekvenser eiendomsforholdene vil få ved salg av tomtegrunn.

       Statsbygg har i sin vurdering av tomteverdi beregnet en realistisk tomteverdi for området og trukket fra merkostnader for etablering av tomt. Dette regnestykket er beheftet med usikkerhet. Prinsipielt sett synker tomteverdien når kostnadene ved klargjøring øker. Vi har ingen garanti for at tomteverdien vil bli vurdert på denne måten ved et eventuelt tomtekjøp.

       Tomteverdien kan avhenge av hvem som har eiendomsretten. Særlig vil vi framheve usikkerhet om hvilke følger for operaens tomtekostnader et erverv av grunn tilhørende havnekassa vil få. Dersom tomtekostnader for en ny opera gjøres avhengig av kostnader forbundet med etablering av erstatningareal for Oslo havnevesen, kan grunnlaget for Statsbyggs betraktningsmåte for tomteverdi falle bort.

6:

Finnes det eksempler på at plassering av kulturbygg har hatt betydning for utvikling av byer eller bydeler?

       Vi viser generelt til stortingsproposisjonen s. 21 pkt. 4.1.2. der en redegjør for en del forutsetninger for en slik effekt. Generelt sett kan en si at offentlige investeringer må forventes å få betydning for utviklingen av et område.

       Statsbygg mener imidlertid det er diskutabelt om kulturbygg som en opera vil gi en annen og bedre avkastning enn andre offentlige eller private investeringer. I følge konsekvensutredningen vil konsekvensene av et nytt operabygg for næringsliv og sysselsetting være beskjedne uansett lokaliseringsalternativ. Investeringer i bolig og næringsformål vil sannsynligvis gi vel så gode ringvirkninger.

7:

Hvordan kunne departementet tenke seg å organisere byggingen av Den Norske Opera spesielt, dersom den ble lokalisert til Bjørvika, hvor andre utbyggingsprosjekter må samkjøres med bygging av opera?

       KDs ansvar er bygging av en ny opera etter de retningslinjer som omtales på s. 17 i stortingsproposisjonen. Alt annet arbeid er utenfor KDs ansvarsområde.

       Statsbyggs organisering av den konkrete byggesaken, vil som i alle andre saker omfatte et samarbeid med de aktørene som til enhver tid er i området. Vi har i brev av 14. mai 1998 pekt på nødvendigheten av samarbeid mellom aktørene - private som offentlige.

8:

Finnes det andre måter å gjøre Krankaitomta på Bjørvika byggeklar på, enn den metoden som er skissert av Statsbygg?

       Det finnes andre metoder. Ut ifra den kunnskapen vi har i dag mener vi at den metoden som er illustrert, med etablering av byggetomt, er den optimale tids- og kostnadsmessig. Arbeidet med å vurdere om det finnes andre løsninger som er bedre totalt sett, vil kreve langt grundigere studier av grunnforhold og et stort prosjekteringsarbeid. Dette arbeidet vil måtte igangsettes så snart et eventuelt vedtak om denne lokaliseringen er fattet.

9:

Dersom operaen bygges nær ved eller i kontakt med de fredede bygningene på Vestbanen, vil eventuelt innsigelser fra Riksantikvaren forsinke byggeprosessen?

       Enhver innsigelse fra overordnede myndigheter vil kunne forsinke prosessen.

       Statsbygg forutsetter at vinnerutkastet i arkitektkonkurransen tar utgangspunkt i vilkårene for fredning som blant annet omhandler vilkår for å bygge nær eller i kontakt med de fredede bygningene. Dersom den situasjonen skulle oppstå at Riksantikvaren likevel skulle legge inn en innsigelse mot prosjektet så vil dette kunne medføre forsinkelser hvis ikke de forhold som innsigelsen berører lar seg løse innenfor den avsatte tiden.