Kulturdepartementet foreslår i proposisjonen at det bygges et nytt operahus på Vestbanetomta i Oslo som baseres på kostnadsanslaget 1.400 mill. kroner pr. 1. januar 1998. Kostnadsanslaget prisjusteres årlig til bygget er ferdigstilt. Det tas sikte på at operahuset skal stå ferdig i 2005. Departementet foreslår dessuten at en modell for opera og ballettformidling i Norge utvikles innen ferdigstillelsen av det nye operahuset.

Operahus

       De leide lokalene i Folketeaterbygningen der Den Norske Opera nå holder til, har lav standard og uhensiktsmessige løsninger. Arbeidsforholdene for de ansatte er dårlige. Omfattende bruk av hovedscenen til prøver fører blant annet til at antall produksjoner og forestillinger er for få i forhold til potensialet. Operaens mangel på biscene fører til begrensninger av repertoar og hemmer nyskapning og kunstnerisk utvikling.

       Forslaget til dimensjonering av et nytt operahus bygger på Den Norske Operas egne behovsanslag, Hagautvalgets rapport « Nytt operabygg i Oslo » fra 1991 samt erfaringer fra de nye operahusene i Gøteborg og Helsinki. Det nye operahuset vil med det foreslåtte romprogrammet ha to scener med publikumskapasitet på henholdsvis 1.400 og 400 personer. Disse scenene vil ha en kapasitet på rundt 320 forestillinger i året. Bruttoarealet i et slikt bygg vil være ca 35.500 m2. Den totale kostnaden for et operahus er avhengig av lokalisering, grunnforhold og anslått tomteverdi. Statsbygg anslo kvadratmeterprisen på rene nybyggkostnader pr. 1. januar 1997 til 33.000 pr. m2 brutto. Rene byggekostnader vil dermed anslagsvis beløpe seg til 1.170 mill. kroner. I tillegg kommer tomtekostnader.

       Statsbyggs kostnadsberegninger er i hovedsak basert på erfaring fra bygging av opera i enkelte andre land. Det er ikke gjennomført forprosjekt eller arkitektkonkurranse, og byggingen skal foregå noen år fram i tid.

       Byggingen av en opera anslås å ta sju til åtte år fra vedtak om bygging til operahuset kan stå ferdig.

       En økning i aktivitetsnivå ved innflytting i et nytt operahus vil føre til behov for økt driftstilskudd til Den Norsk Opera, i 1995 vurdert av Operaen selv til mellom 20 og 40 mill. kroner avhengig av aktivitetsnivå. Kostnader til husleie vil komme i tillegg. ECON - Senter for økonomisk analyse - har foretatt en kvalitetssikring av Den Norske Operas analyse av driftskonsekvensene ved et nytt operahus.

Lokalisering

       Opera og ballett har ikke sterke tradisjoner i Norge. Det er derfor lite som tilsier at Operaen vil fungere som « magnet » på mennesker i et byrom som ellers har begrenset aktivitet. Valg av lokalisering og utforming vil være viktig for at Den Norske Opera skal kunne nå et bredt publikum og nye publikumsgrupper.

       Administrasjonsdepartementet bestemte på bakgrunn av dokumentet « Melding vedrørende Nytt operabygg i Oslo », juni 1993, at det skulle utarbeides en konsekvensutredning som belyser tre alternative lokaliseringer for et nytt operahus i Oslo. Statsbygg la fram konsekvensutredningen etter plan- og bygningslovens kap. VII.a i november 1994. Etter gjennomført høring uttalte Administrasjonsdepartementet i brev av 12. september 1995 til Kulturdepartementet at utredningsplikten etter plan- og bygningsloven var å anse som oppfylt, og at utredningen var tilfredsstillende som grunnlag for lokaliseringsvedtak.

       Følgende lokaliseringsalternativer ble utredet i konsekvensutredningen:

-	Bjørvika Alternativ 1a: Oslo S Sjøtomta og alternativ b: Palékaia.

-	Folketeaterkvartalet Alternativ 2a: Opprustning av nåværende lokaler og mindre om- og utbygginger i kvartalet, alternativ 2b: Omfattende om- og utbygginger i kvartalet.

-	Vestbanen Alternativ 3a: Bevaring av hovedbygning og lokalstasjonsbygning, alternativ 3b: Bevaring av hovedbygningen og alternativ 3c: Riving av Vestbanebygningene.

       Det inngikk ikke i Statsbyggs mandat å anbefale valg av tomt.

       Alternativ 1a ble i utredningsperioden uaktuell fordi området ble disponert til Gardermoterminalens forplass. Riksantikvaren fredet hovedbygningen og lokalstasjonsbygningen (stasjonsmesterbygningen) på Vestbanen i utredningsperioden. Programmet ble likevel gjennomført. Tiltakets virkninger på miljø, samfunn, næringsliv, sysselsetting og kommunikasjon ble utredet. De vesentligste virkningene av et nytt operahus er å finne innenfor miljø og samfunn, herunder kulturhistoriske miljø og kulturminner, bystruktur og byform.

Folketeaterkvartalet

       Departementet legger til grunn for eventuell lokalisering i Folketeaterkvartalet at lokalene skal ha en standard som i all hovedsak kan tilfredsstille drift og publikumsbehov i en moderne opera. Lokalene som Den Norske opera leier i Folketeaterbygningen i dag forutsettes overtatt. I tillegg må arealer i Folketeaterbygningen og naboeiendommer erverves for deretter å rives eller bygges om. Det er også forutsatt for lokaliseringen i Folketeaterbygningen at kostnaden for ombygging/nybygging ikke skal overskride kostnaden for et nytt bygg. Forutsetningen innebærer at dagens lokalisering av sal, scene og publikumsarealer må opprettholdes.

       Kostnaden for en opera av moderne standard, gitt forutsetninger for lokalisering i Folketeaterbygningen, er av Statsbygg anslått til 1.025 mill. kroner pr. 1. januar 1997. Inkludert i dette er om lag 125 mill. kroner i tomteerverv og erverv av eksterne lokaler. I kostnadsberegningene er det forutsatt at staten ikke skal betale vederlag for overtakelse av de ca 15.000 m2 brutto som Den Norske Opera disponerer i Folketeaterbygningen i dag. Opera i Folketeaterkvartalet vil aldri nå samme standard som et nybygg fordi store verkstedfunksjoner vil måtte lokaliseres utenfor Folketeaterkvartalet, publikumskapasiteten i hovedsalen vil være redusert i forhold til et nytt bygg, biscene vil bli mindre enn ved et nybygg og de eksisterende bygningers bindinger gir dårligere funksjonalitet enn nybygg. På grunn av at det ikke oppnås optimale funksjonelle løsninger i Folketeaterkvartalet, må det også forventes noe høyere årlige driftsutgifter ved dette alternativet enn i et nytt operahus.

       Statsbygg har også vurdert et alternativ til 720 mill. kroner pr. 1. januar 1997. Alternativet innebærer lavere standard i forhold til alternativet nevnt ovenfor, ytterligere reduserte sceneområder, færre og mindre prøvesaler, redusert garderobekapasitet og ingen biscene. Dette alternativet tilfredsstiller ikke kravet til drift og publikumsbehov i en moderne opera. Prosjektet til Folketeaterbygningen AS « Opera i Folketeaterkvartalet » er av Folketeaterbygningen AS kalkulert til å koste i underkant av 1.000 mill. kroner. Prosjektet « Opera i Folketeaterkvartalet » er vurdert av Statsbygg. Dette prosjektet vil møte de samme problemene som de øvrige prosjektene i Folketeaterkvartalet.

       Ved bygging i Folketeaterkvartalet kreves alternative løsninger for drift av opera i byggeperioden (2-3 år). Merkostnaden ved slik drift er av ECON anslått til ca 50 mill. koner pr. år.

       Når mange gjerne ser at Den Norske Opera fortsatt blir i Folketeaterkvartalet, skyldes det hensynet til aktiviteten på Youngstorget og ved inngangen til østbyen. Operahuset har i seg selv et begrenset aktivitetsskapende potensial. Det er skapt lite liv i strøket rundt Folketeaterbygningen som følge av at Operaen er lokalisert der. Opprusting av operalokalene vil ikke automatisk bety en endring i dette forhold. Skal det skapes aktivitet, bør det legges vekt på etablering av mer utadrettede virksomheter enn opera i Folketeaterkvartalet. Byrådet i Oslo anbefaler at det arbeides for å lokalisere Deichmanske bibliotek til Folketeaterkvartalet dersom Den Norske Opera flyttes.

Departementets vurdering av Folketeaterkvartalet

       Hovedalternativet, som inneholder en nybyggdel og rehabilitering av eksisterende lokale til tilnærmet nybyggstandard, og er det klart foretrukne alternativet i Folketeaterkvartalet. Dette alternativet vil på mange punkter møte Operaens krav om moderne standard. I forhold til et optimalt nybyggprosjekt er alternativet likevel hemmet av en del uhensiktsmessige løsninger. Hovedalternativet vil ikke bedre transportveien, da sal og scene fortsatt vil ligge i fjerde etasje. Biscene og hovedscene vil ikke ligge på samme plan, noe som hindrer felles bruk av bakscener og montasjehall. I tillegg vil en del av de noe uhensiktsmessige lokalene for administrasjon og mindre verksteder måtte opprettholdes. Store verksteder vil måtte legges utenfor bygningen, noe som nødvendiggjør bygging av montasjehall to steder. Behovet for transport både internt og eksternt vil ha innvirkning på driftsbudsjettet. Alternativet er likevel en stor forbedring sammenlignet med dagens situasjon og bør bringe Den Norske Opera langt nærmere sine produksjonsmål.

       Når det gjelder publikumsarealene i hovedalternativet vil vestibylens standard forbedres, men arealene vil fremdeles bli små. En tredjedel ligger i første etasje og kan vanskelig benyttes i pausene. Arealene har arkitektonisk kvalitet, men er for trange. Publikumskapasiteten i hovedsalen reduseres til ca 1.000 plasser. Dette er relativt lite for et nytt operahus (Gøteborg har 1.300 plasser og Helsinki har 1.400 plasser). Ombygging av salen med blant annet forbedring av akustikken vil bidra til en bedret publikumsopplevelse. Etablering av biscene på ca 450 m2 (i Gøteborg ca 540 m2 og i Helsinki ca 700 m2) er et viktig tilskudd til Den Norske Operas virksomhet.

       Minimumsalternativet kan virke relativt stort i areal. Alternativet forutsetter, som hovedalternativet, 4.500 m2 lokalisert utenfor Folketeaterkvartalet. Videre vil det være slik ved rehabilitering/nybygging i allerede eksisterende bygningsmasse at de eksisterende bygningers bindinger gir uhensiktsmessige løsninger. Dette gir seg utslag i at enkelte rom får for store lokaler i forhold til behov, mens andre rom vil få for trange og uhensiktsmessige lokaler.

       I minimumsalternativet er totalarealet på scenenivået mindre enn i hovedalternativet. Arealet gir ikke mulighet for rasjonell og god teknisk drift av Operaen på samme måte som hovedalternativet. Først og fremst gir det dårligere muligheter for rasjonell drift på sceneplanet enn hovedalternativet. I kostnadsanslaget for minimumsalternativet er det ikke lagt inn midler til vesentlig oppgradering av vestibylearealenes standard eller til ombygging av salen. Imidlertid er det lagt inn midler til elektroakustisk behandling av salen, men dette er en dårlig erstatning for naturlig akustikk. Det er ikke lagt inn en fullverdig biscene, men forutsatt bruk av en av prøvesalene. Løsningen vil føre til begrensninger i repertoarmulighetene i forhold til opprettelsen av en fullverdig biscene. Minimumsalternativet medfører noe forbedring på produksjonssiden i forhold til dagens situasjon, men Den Norske Opera vil være lenger fra å nå sine produksjonsmål enn i hovedalternativet. Fraværet av en fullverdig biscene er en viktig grunn til dette.

       Begge alternativene krever omfattende eiendomserverv, og ervervsprosessen kan derfor bli lang og kan nødvendiggjøre ekspropriasjon.

       Det gjelder for begge alternativene at forholdene for operadrift og dermed mulighetene for kunstnerisk og publikumsmessig utvikling vil bli dårligere i Folketeaterkvartalet enn i et nytt bygg. Mulige komplikasjoner ved eiendomserverv og den generelle usikkerhet hva angår kostnader og framdrift ved rehabiliteringsprosjekter, er argumenter mot lokalisering av et nytt operahus i Folketeaterkvartalet. Konsekvensene for Operaen av driftsstansen under byggetiden og de betydelige merkostnadene som vil følge med alternativ drift, forsterker innvendingene.

Bjørvika

       Skal lokaliseringen i Bjørvika være aktuell, må etter departementets mening, finansiering av omlegging av vegsystemet inklusiv E18-tunnelene være avklart. Videre må vedtak om utvikling av området være fattet.

       E18 må legges i senketunnel. I St.meld. nr. 37 Norsk veg- og vegtrafikkplan (1998-2007) er Bjørvika-prosjektet grovt kalkulert til å koste 2.300 mill. kroner. Dette inkluderer E18 i senketunnel, kryssløsninger på Sørenga og ved Havnelageret, omlegging av Rv 4 fra Sørenga til Nyland og omlegging av lokalvegnettet i området. I Norsk veg- og vegtrafikkplan er det lagt inn 100 mill. kroner i perioden 1998-2001 til mulig oppstart av Bjørvika-prosjektet i denne perioden. Restfinansiering av 2.200 mill. kroner gjenstår til etter år 2001. I planen er det presisert at fordi prosjektet primært er prioritert som følge av de store lokale byutviklingsinteressene som knytter seg til det, og i mindre grad som følge av behov for riksvegutbygging, må kostnadsdeling diskuteres nærmere med Oslo kommune og andre aktuelle parter. Det er knyttet stor usikkerhet til Oslo kommunes mulighet for finansiering av infrastruktur i området.

       Departementet mener den manglende avklaring av finansiering av vegprosjektene og utvikling av området gjør at framdriften ved bygging av et nytt operahus, dersom den skulle lokaliseres i Bjørvika, er svært usikker. En slik plassering av operahuset forutsetter en statlig/kommunal investering i vegsystemer grovt kalkulert til 2.300 mill. kroner. Med et kostnadsanslag for et nytt operahus på 1.400 mill. kroner pr. 1. januar 1997 blir de totale kostnader for det offentlige på ca 3.700 mill. kroner for vegsystemer og opera i Bjørvika. I tillegg kommer investeringer til øvrig byutvikling.

       Lokalisering i Bjørvika vil få betydning for bystruktur og bylandskap. Lokaliseringen gir arkitektonisk frihet og har stort potensial for å eksponere en opera som monumentalbygg, men krever et bevisst forhold til avgrensningen mot bydelen « Kvadraturen » og avstandene til andre bygg i området.

       Bjørvika er i dag et område hvor byens befolkning og tilreisende stort sett ikke ferdes. I forbindelse med byggingen av et nytt operahus er det en kulturpolitisk målsetting at opera skal bli mer tilgjengelig for et bredere publikum. Ved å plassere operahuset i Bjørvika kan det bli vanskelig å oppfylle denne målsetningen. Et nytt operahus i seg selv vil neppe fungere som et « lokomotiv » i byutviklingen. For å utvikle Bjørvika til en levende bydel er det etter departementets mening, hverken nødvendig eller tilstrekkelig å lokalisere et operahus i området.

Departementets vurdering av Bjørvika

       I arbeidet med en reguleringsplan bør det legges opp til stor grad av fleksibilitet og spillerom ved eventuell lokalisering av operahuset i Bjørvika. I konsekvensutredningen er en mulig operatomt ved Palékaia utredet. Et skisseprosjekt har vist at lokalisering mellom Tollbugatas og Rådhusgatas forlengelse, rett syd for konsekvensutredningens angitte lokaliseringsområde, også kan være mulig lokalisering. Ved plassering ut i fjorden slik at bygget blir liggende mellom forlengelsen av Rådhusgata og Tollbugata vil bygget få noe mer tilknytning til den øvrige del av Oslo sentrum, og operahuset vil danne fondmotiv for de to gatene mot øst.

       Ved valg av Bjørvika som lokalisering for nytt operahus, vil det være mulig å legge ulike andre funksjoner i tilknytning til Operaen.

       I St.meld. nr. 37 (1996-1997) Norsk veg- og vegtrafikkplan 1998-2007 er det avsatt 100 mill. kroner til mulig start av Bjørvika-prosjektet i perioden 1998-2001. Det gir en rest på 2.200 mill. kroner. Stortingets behandling av vegplanen førte til at totalrammen for rute 7 ble økt med 140 mill. kroner for perioden 1998-2001.

       Dersom en opera skal bygges etter at vegprosjektene er ferdige, eller i det minste igangsatt, må oppstartingen vente til en gang mot slutten av den neste perioden fra 2002 til 2007.

       I byrådssak 47/97, som ble behandlet i Oslo kommune 30. april 1997, ble det, som ovenfor nevnt, foretatt en vurdering av normal framdrift. Det ble der anslått at den politiske behandlingen av en reguleringsplan med vegsystemer og byutviklingsområder tidligst vil finne sted i bystyret i 1998. I byrådssaken er det forutsatt en høy statlig bevilgningstakt for veganlegget og at det vil gå minimum 8 år fra reguleringsplan for veganlegget er vedtatt inntil et nytt operahus står ferdig. Dette omfatter ca 2 års byggetid for et operahus. Ifølge Statbygg vil byggingen av operahuset, inklusive grunnarbeider, ta mellom 3 og 4 år.

       På bakgrunn av den usikre finansieringsplanen for E18 og av lokalvegnettet, vil det gå lang tid før en med sikkerhet vet om gjennomføring av E18-tunnelene og øvrig infrastruktur er mulig. Det er en forutsetning for lokalisering i Bjørvika at hele omleggingen av vegsystemet er igangsatt og at den er avsluttet tilnærmet samtidig med byggingen av et operahus. I vegplanen står det at spørsmålet om en kostnadsdeling må diskuteres nærmere med Oslo kommune og andre aktuelle parter. Det er knyttet stor usikkerhet til Oslo kommunes mulighet for finansiering av infrastruktur i området. Bygging av senketunnel vil ikke kunne settes i gang før finansiering, både statlig og kommunal, er avklart. Stortingets behandling av den delen av Norsk veg- og vegtrafikkplan som omhandler dette området gir lite håp om en fullfinansiering av vegnettet i dette området innenfor planperioden (1998-2007). Det betyr at framdriften for bygging av et nytt operahus i Bjørvika er meget usikker.

       I forbindelse med byggingen av et nytt operahus er det et mål at opera skal bli mer tilgjengelig for et bredere publikum. Publikumsbesøket i et nytt operahus kan lide under at operahuset blir lokalisert et sted hvor folk tradisjonelt sett ikke ferdes. Det kan derfor bli vanskelig å oppfylle målet om å tiltrekke et bredere publikum til Operaen ved å bygge et nytt operahus i Bjørvika før området er ferdig utviklet.

Vestbanen

       Vestbanen vil ifølge departementet, kunne tilby Operaen et levende bysentrum som kan bringe liv rundt de i stor grad innadvendte funksjonene som operavirksomheten rommer. Ved å legge operahuset til et slikt miljø vil institusjonen kunne integreres i en stor og etablert kultur- og underholdningssammenheng. Ved å plassere nybygget i hjertet at hovedstaden framheves også institusjonens nasjonale karakter.

       Da staten eier Vestbanetomta og området har enkle grunnforhold, er det optimal mulighet for god styring av økonomi og framdrift.

       Riksantikvaren fredet hovedbygningen og lokalstasjonsbygningen i 1995. Ved bygging av et nytt operahus på Vestbanetomta må det tas utgangspunkt i de fredede bygningene. Skal et nytt operahus være synlig og lett tilgjengelig, er bygget avhengig av å få et « ansikt » mot byen og fjorden. I utlysningen av arkitektkonkurransen må man derfor åpne for løsninger som bare omfatter den fredede hovedstasjonsbygningen, det vil si å se bort fra lokalstasjonsbygningen. For å kunne avstemme hovedbygningen optimalt til det nye operahuset, må det også åpnes for frihet til å tilpasse hovedbygningens interiør til operahusets utforming.

       Det forutsettes at det på vanlig måte fremmes forslag om reguleringsplan for tomta. Byggestart kan finne sted så snart det foreligger godkjent reguleringsplan og byggetillatelse er gitt. Størrelsen på Vestbanetomta gir rom for utvikling av andre funksjoner som naturlig knytter seg til det nye operahuset. Det kan også gis rom for lokaler som kan utvikles på mer kommersiell basis.

       Statsbygg har anslått kostnaden for byggingen av et operahus på Vestbanen, inklusive tomteverdi, til 1.335 mill. kroner pr. 1. januar 1997. Dette kostnadsanslaget er justert til 1.400 mill. kroner pr. 1. januar 1998.

Departementets vurdering av Vestbanetomta

       Utbyggingen av Aker Brygge har gitt området rundt Vestbanen økt bymessig betydning med etablering av boliger, næringsarealer og underholdnings- og utelivsvirksomheter. De siste års trafikkplaner og veganlegg har ført til redusert trafikk i området og til at Rådhusplassen har fått en mer framtredende rolle.

       Vestbanetomta har vært aktuell for utbygging til opera siden det ble klart at Vestbanen skulle nedlegges på slutten av 1980-tallet. I denne perioden har det vært gjennomført en serie utredningsprosjekter som blant annet har vurdert operautbygging på eiendommen med og uten Vestbanebygningene, i fortsettelsen av gateløpet i Olav  Vs gate og i tilknytning til andre kommersielle funksjoner.

       Skal et nytt operahus være synlig og lett tilgjengelig, er bygget avhengig av å få et « ansikt » mot byen og fjorden. I utlysingen av arkitektkonkurransen må man derfor åpne for løsninger som bare omfatter den fredede hovedstasjonsbygningen, det vil si å se bort fra lokalstasjonsbygningen. For å kunne avstemme hovedbygningen optimalt til det nye operahuset, må det også åpnes for frihet til å tilpasse hovedbygningens interiør til operabyggets utforming, se figurene 4.13 til 4.16.

       Tomta har ordinære grunnforhold med en viss grad av vanngjennomtrengning. Tilleggskostnadene i forbindelse med dette er anslått til ca 15 mill. kroner. Da staten selv eier grunnen fordrer dette lokaliseringsalternativet ikke eiendomserverv. Verdien av den delen av eiendommen som en opera vil beslaglegge, er som nevnt anslått til 150  mill. kroner. Ut over tomteverdi og tillegg for grunnforhold eksisterer det ingen kjente tilleggsomkostninger.

       Vestbanetomtas størrelse gjør det mulig å legge ulike andre funksjoner i tilknytning til Operaen. Det kan være tiltak som bygger videre på Operaens innhold og idé. Eiendommen har også potensial for utvikling for andre statlige formål. Størrelsen gir også muligheter til kommersiell utvikling av eiendommen i tillegg til opera.

       Vestbaneområdet vil kunne tilby Operaen det den har størst behov for i sitt nærmiljø: et levende nysentrum som kan bringe liv og aktivitet rundt de innadvendte funksjonene den rommer. Ved å legge Operaen til et slikt miljø vil selve operainstitusjonen kunne integreres i en større og etablert kultur- og underholdningssammenheng. Et operahus på Vestbanetomta vil styrke dette området som hovedstadens kulturelle tyngdepunkt.

       På grunn av eiendomsforholdet og de enkle grunnforholdene er det optimal mulighet for god styring av økonomi og framdrift. Byggestart kan finne sted så snart det foreligger godkjent reguleringsplan og byggetillatelse er gitt.

       Vestbanetomta vurderes som særlig velegnet for et nytt operahus.

Økonomiske konsekvenser ved bygging av ny opera

       Investeringskostnaden for et nytt operahus bestemmes i all hovedsak av byggets størrelse. Effektiv arealutnyttelse er derfor den viktigste kostnadsbegrensende faktor. Den mest effektive arealutnyttelse vil man få i et nytt bygg. På bakgrunn av de foreliggende tall vil rene byggekostnader for et nytt operahus ligge på ca 1.170 mill. kroner pr. 1. januar 1997. Kostnader forbundet med dårlige grunnforhold og ved eiendomserverv kommer i tillegg og er viet særskilt oppmerksomhet i omtalen av de ulike alternativene.

       Driftskostnadene påvirkes i hovedsak av tre forhold: kunstnerisk ambisjonsnivå, byggets størrelse og funksjonalitet. Som nevnt vil aktiviteten i et nytt operahus være større enn aktiviteten ved Den Norske Opera er i dag. Antall forestillinger bør som tidligere nevnt kunne økes til ca 300 forestillinger i året til sammen for hovedscene og biscene. I tillegg kommer forestillingene i regi av Riksoperaen. Høyere aktivitetsnivå fordrer økning i antall ansatte. På bakgrunn av ECONs analyse anslår Kulturdepartementet at det årlige driftstilskuddet til Den Norske Opera vil måtte økes med ca 40 mill. kroner, eksklusiv husleie, i et nytt bygg dersom et tilsvarende høyere aktivitetsnivå skal nås. Det vil likevel være slik at driftstilskuddets størrelse og tilhørende aktivitetsnivå ved Den Norske Opera vil måtte underlegges en årlig vurdering i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet.

       Operahusets funksjonalitet må forventes å bli meget god ved bygging av et nytt bygg. Ved lokalisering i Folketeaterkvartalet vil det måtte forventes høyere driftskostnader på grunn av dårligere funksjonalitet enn for de to andre lokaliseringsalternativene. I tillegg kommer merkostnader på ca 50 mill. kroner pr. år i form av økte driftskostnader i byggeperioden (to eller tre år).

Departementets sammenfatning og konklusjon

       I vurderingen av kostnader ved de ulike lokaliseringsalternativene legger departementet nedenstående tallmateriale til grunn:

Tabell 4.4 Areal og kostnader for lokaliseringsalternativene

Kostnader pr. 1.1.97		Bjørvika	Vestbanen	Folketeateret
				Hovedalternativ

Nytt hus:	m2	35.500	35.500	35.5001
Byggekostnader:	kr	1.170.000.000	1.170.000.000	880.000.000
Tillegg grunnarb. og
utomhusarb.	kr	180.000.000	15.000.000	20.000.000
Invest.kostn.bygg og
utomhus	kr	1.350.000.000	1.185.000.000	900.000.000
Erverv / verdi tomt /
rivekostn.	kr	50.000.000	150.000.000	125.000.0002
Sum investeringskostnader	kr	1.400.000.000	1.335.000.000	1.025.000.000
Kostnader ved utflytting i
byggeperioden3				150.000.000
Sum kostnader	kr	1.400.000.000	1.335.000.000	1.175.000.000

1	Hvorav 4.500 m2 er lokalisert eksternt

2	I disse beregningene er det forutsatt at staten ikke skal betale vederlag for overtakelse av de lokaler som Den Norske Opera disponerer i Folketeaterbygningen i dag.

3	Kilde: Den Norske Opera og ECON, se avsnitt 4.2.11

       Tabellen viser bare kostnadene ved hovedalternativet i Folketeaterbygningen, fordi minimumsalternativet ikke kan gi en tilfredsstillende løsning på Operaens behov. Dersom leiekontrakten i Folketeateret sies opp, kan det oppstå et krav mot Den Norske Opera for manglende vedlikehold og eventuelt krav om bygningsmessig tilbakeføring. Dersom et slikt krav anses som rimelig, vil det aktuelle beløpet komme som en ekstrakostnad ved bygging av et nytt bygg annet sted. Ved sammenligning av kostnadene ved lokaliseringsalternativene må det også tas hensyn til at det er forutsatt vederlagsfri overtakelse av de lokalene Den Norske Opera disponerer i Folketeaterbygningen i dag. Dersom det må betales vederlag for disse lokalene, vil vederlagssummen komme i tillegg til kostnadene for alternativet i Folketeaterkvartalet i tabellen.

       Byggekostnadene på de forskjellige alternativene vil variere med omfanget av tilleggskostnader. Dette gjelder ikke minst ved tomteerverv og for grunnforhold.

       Bjørvika har store usikkerhetsmomenter spesielt knyttet til kostnad av veganlegg og til utvikling av nærområdene. Omlegging av vegsystemet og bygging av tunneler i området er kalkulert til å koste anslagsvis 2.300 mill. kroner. Disse kostnadene ved tomteerverv er ikke med i tabellen.

       Det er også knyttet usikkerhet til kostnadene ved tomteerverv i Folketeaterkvartalet. Beregninger av kostnader for rehabiliteringsprosjekter generelt er usikre. Nybygg, ombygging og rehabilitering i Folketeaterkvartalet er intet unntak fra dette.

       Ved bygging av hovedalternativet i Folketeaterkvartalet kreves alternative løsninger for drift av opera i ca 3 år (byggeperioden). Merkostnaden ved slik drift er av ECON anslått til ca 50 mill. kroner pr. år. Økte driftskostnader som følge av driftsulemper på grunn av mindre funksjonelle løsninger ved bygging i Folketeaterkvartalet er vanskelige å beregne, og er ikke tatt med i tabell 4.4.

       Det er som kjent en forutsetning for lokalisering i Bjørvika at omleggingen av vegsystemet er igangsatt og at denne omleggingen er avsluttet tilnærmet samtidig med at operahuset er ferdig. På bakgrunn av den usikre finansieringsplanen for E18 og av lokalvegnettet, vil det gå lang tid før en kan ta standpunkt til om og eventuelt når veganleggene i Bjørvika kan bli gjennomført.

       I Norsk veg- og vegtrafikkplan 1998-2007 står det at spørsmålet om kostnadsdeling i forbindelse med omleggingen av vegsystemet må diskuteres nærmere med Oslo kommune og andre aktuelle parter. Disse kostnadene beløper seg anslagsvis til 2.300 mill. kroner. Det er knyttet stor usikkerhet til Oslo kommunes mulighet for finansiering av infrastruktur i området. Disse usikkerhetsmomentene som kan flytte byggingen av et operahus i Bjørvika svært langt fram i tid, gjør at Bjørvika ikke anbefales som lokalisering for et nytt operahus.

       En opera i Folketeaterkvartalet, basert på bruk av eksisterende sal og publikumsområder, vil føre til dårligere forhold for operadrift og dermed dårligere muligheter for kunstnerisk og publikumsmessig utvikling enn i et nytt bygg. Tatt i betraktning Operaens behov, mulige komplikasjoner ved eiendomserverv og den generelle usikkerhet hva angår kostnader og framdrift ved rehabiliteringsprosjekter, er Folketeateret ikke et godt alternativ for lokalisering av et nytt operahus. På bakgrunn av dette anses Folketeaterkvartalet ikke å være en anbefalelsesverdig lokalisering av Operaen.

       Vestbaneområdet vil kunne tilby Operaen det den har størst behov for i sitt nærmiljø; et levende bysentrum som kan bringe liv rundt de hovedsakelig innadvendte funksjonene den rommer. Ved å legge Operaen til et slikt miljø vil selve operainstitusjonen kunne integreres i en større og etablert kultur- og underholdningssammenheng. Til gjengjeld vil et operahus på Vestbanetomta styrke dette området som hovedstadens kulturelle tyngdepunkt.

       På grunn av eiendomsforholdet og de enkle grunnforholdene er det optimal mulighet for god styring av økonomi og framdrift ved bygging av en opera på Vestbanetomta. Prosjektet kan igangsettes med arkitektkonkurranse og påfølgende prosjektering så snart vedtak i Stortinget foreligger. Det forutsettes at det på vanlig måte fremmes forslag om reguleringsplan for tomta. Staten får utnyttet sitt eget tomteareal på en god måte og har muligheter til å utvikle de resterende delene av tomta til mer kommersielt rettede foretak.

       Et operahus på Vestbanen kan stå ferdig i jubileumsåret 2005 og markere dette året på en spesiell måte. Norge vil da i likhet med andre europeiske nasjoner ha et fullverdig operahus.

       Vestbanetomta vurderes som den beste lokaliseringen for et nytt operahus.

Operaformidling i Norge - en framtidig modell for formidling og produksjon av opera og ballett

       Byggingen av en ny nasjonal opera er viktig for vitaliseringen av kulturlivet i hele landet. Med den store og spredte kompetansen som finnes i Norge, ligger det også et mangfold som det vil være en utfordring å møte, utnytte og videreutvikle. Den nasjonale operavirksomheten bør omfatte operaformidling til hele landet og gjøre musikkteater, opera og ballett tilgjengelig for flest mulig. En modell for opera- og ballettformidling i Norge bør utvikles innen ferdigstillelsen av et nytt operahus.

       Det samarbeidet som ønskes videreutviklet, må utnytte potensialet i de ressurser som ligger i de mange ulike miljøene. Slik sett kan man både ivareta og videreutvikle det særpreg som ligger i hvert miljø og samtidig utnytte muligheter for forbedret samarbeid og utveksling av kompetanse. Ressursene som ligger i Riksoperavirksomheten kan sannsynligvis utnyttes bedre og mer effektivt enn i dag hvis man får til styrket samarbeid mellom de ulike aktørene.

       Det vil i drøfting av framtidige modeller være relevant å innhente opplysninger om erfaringer fra andre lands satsing på operaformidling. I våre naboland finnes det modeller som kan gi grunnlag for utvikling av operaformidling til hele Norge. Et godt eksempel er Den Jydske Opera i Danmark som er en desentralisert operamodell basert på et produksjonsselskap med base i Århus. Den Jydske Opera er et nasjonalt selskap som i samarbeid med de fem regionale symfoniorkestrene, har turnévirksomhet i hele Danmark. De regionale orkestrene har gjennom en avtale forpliktet seg til medvirkning 4-6 uker i året.

       Den Jydske Opera spiller ca 100 forestillinger i året, hvorav ca 75 % av disse spilles på turné. Operaen får et offentlig tilskudd på ca 17 mill. DKK i året. Operaen er organisert som en stiftelse og har en fast stab på 17 ansatte fordelt på 5 i administrasjonen og 12 i teknisk avdeling. Alt annet personell engasjeres på prosjektbasis. Operaen finansieres offentlig gjennom staten og samtlige fjorten regioner i Danmark. Regionene betaler i forhold til antall forestillinger og antall innbyggere i regionen.

       For å styrke operaformidlingen i Norge og underbygge den landsomfattende interessen for opera er det viktig å bygge på de lokale operakrefter og den interessen som er i lokalmiljøene. Medvirkning fra profesjonelle vil videre kunne bidra til å øke kompetansen og å gi bistand på ressurssiden. Ressurser i en slik sammenheng kan omfatte både personell, utstyr og veiledning.

       Riksoperaens virksomhet i dag er begrenset til egenproduksjon basert på Den Norske Operas ressurser, men med et øremerket tilskudd fra staten. Et tettere samarbeid mellom Riksoperaen som produksjonsenhet og lokale operaselskaper kan bidra til at den kompetansen og de ressurser som den Norske Opera besitter tilflyter hele landet i større grad enn i dag. Riksoperaen må ta i bruk det beste av den norske Operas produksjoner, sangere og musikere til egenproduksjonene rundt omkring i landet.

       I en framtidig modell bør det vurderes bygd opp en produksjonsenhet som kan tilby sin kompetanse til arrangører og produsenter av opera- og ballettproduksjoner. Denne produksjonsenheten må knyttes til Den Norske Opera og være organisert slik at kvalitet og profesjonalitet gis like høy prioritet som for Den Norske Operas egne produksjoner. Medvirkning fra denne produksjonsenheten må imidlertid være bygd på frivillighet fra den lokale produsent/arrangør.

       I arbeidet med å utvikle en modell for formidling av opera, musikkteater og ballett, vil det også være nødvendig å se på i hvilken grad symfoniorkestrene og teatrene i Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand og Tromsø kan trekkes inn i et forpliktende samarbeid. Riksteatrets og Rikskonsertenes kompetanse innen formidling er også en ressurs i denne sammenheng.

       En ledetråd må være å styrke gjensidig samspillet mellom de ulike aktører - lokale og sentrale, profesjonelle og frivillige. Slik sett vil virksomheten kunne få kulturelle ringvirkninger langt utover det som går spesifikt på musikkdramatikk.

       I tilknytning til utviklingen av en formidlingsmodell må det også vurderes å opprette en tilskuddsordning hvor det kan søkes om prosjektstøtte til opera-, musikkteater- og ballettproduksjoner.

       Det nye operahuset vil etter planen være ferdig i 2005. Kulturdepartementet vil i denne perioden arbeide for å utvikle en helhetlig strategi for opera- og ballettformidling i Norge. Dette er det naturlig å fremme for Stortinget senere.