Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bjarne Håkon Hanssen, Einar Johansen, Kjell Opseth, Torstein Rudihagen, Oddbjørg Ausdal Starrfelt og Rita Tveiten, fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm og Terje Knudsen, fra Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan og Anita Apelthun Sæle, fra Høyre, Ansgar Gabrielsen og Ivar Kristiansen, fra Senterpartiet, lederen Odd Roger Enoksen, og fra Venstre, Leif Helge Kongshaug, viser til den fremlagte proposisjonen.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, legger vekt på at reindriftsavtalen og reindriftslova skal være gode styringselement for å utvikle ei bærekraftig reindrift. Flertallet viser til at forhandlingene mellom staten og Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL) har ført til enighet om en avtale med en ordinær ramme på 75  mill. kroner.

       Flertallet mener at det er viktig at midler fra Reindriftens Utviklingsfond (RUF) brukes til innhenting av resursdata, kontroll av beitetider og arbeid med ny distriktsinndeling i Nordland og Troms.

       Flertallet er også enig i at det er viktig å styrke kontrollfunksjonen for å sikre at de tilskottsordninger en har virker etter hensikten.

       Flertallet er positiv til at det skal foretas en nærmere utredning av generasjonsoverganger i reindrifta. Det er viktig at dette utredningsarbeidet er ferdig før prisforhandlingene høsten 1998.

       Flertallet er klar over de muligheter som ligger i kombinasjonsnæringer der reindrifta inngår som en komponent. Det er derfor riktig at dette videreføres også i denne avtaleperioden.

       Flertallet er klar over at reindrifta er hovedbærer av samisk kultur, men vil peke på at dersom reindrifta også i fremtiden skal ha denne posisjonen så må næringa drives på en slik måte at den økologiske balansen opprettholdes. I denne sammenheng har næringa sjøl et ansvar for å bidra til en bærekraftig reindrift der det er en klar sammenheng mellom beitegrunnlaget og antallet dyr.

       Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har merket seg at næringa er opptatt av slitasje på naturen, og især slitasje som er forårsaket av motoriserte kjøretøy. Dette flertallet mener at dette spørsmålet må tas opp i sin fulle bredde der også signalene om et forbud mot motorisert ferdsel i utmark i sommerhalvåret må vurderes, inklusivt et forbud også for reindriftsnæringa som næringa sjøl har signalisert.

       Dette flertallet vil peke på at slakterivirksomheten er en svært viktig del av reindriftsnæringa og må gis levelige rammevilkår. I den forbindelse bør det gis tillatelse til import av rein fra Russland og Finland for å kunne utnytte kapasiteten ved slakteriene. Importen må heller ikke avgiftsbelastes slik at produksjon blir ulønnsom, med de negative følger dette vil ha både for reindrifta og for ledigheten i disse områdene som har en høy arbeidsledighet.

       Dette flertallet vil peke på at rovdyrplagene har økt i omfang i alle de områdene der det drives reindrift. Det er viktig at det blir gjort en grundig vurdering av hvilke tiltak som kan iverksettes for å minske disse plagene.

       Dette flertallet er positiv til at det gis et driftstilskott for en halv driftsenhet for kvinner der begge er aktivt med i drifta, og der det leveres felles driftsmelding.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil peke på Fremskrittspartiets konsekvente kritikk av systemet med støtte til distrikter og kulturelle formål i form av næringsavtaler og har programfestet en avvikling av disse.

       Disse medlemmer mener reindriftsnæringens statssubsidierte natur gjør at naturlige begrensninger satt av et marked ikke fungerer. Tilskudds- og reguleringsordninger er uheldige virkemidler som motvirker en helt nødvendig strukturrasjonalisering av reindriften. Disse medlemmer viser i den forbindelse til at antallet yrkesutøvere og dyr fortsatt er for høyt i forhold til beitegrunnlaget. Videre er arealbruken i reindriftsnæringen, relatert til produksjonen, ekstremt høy.

       Disse medlemmer er kjent med mulighetene for bruk av sterkere virkemidler i kraft av reindriftsloven og over reindriftsavtalen. Disse medlemmer vil fraråde en utvikling mot sterkere offentlige inngrep gjennom statlig styring. En politikkomlegging med en overgang til et markedsstyrt system vil sikre en nødvendig flokkreduksjon i forhold til tilgjengelige beiteressurser. Skal sanksjoner benyttes, mener disse medlemmer de må rette seg mot det totale antallet rein, og ikke ta form av et øvre tak pr. driftsenhet, som på sikt kan fremelske små enheter med sårbar økonomi. Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets merknader i Innst.S.nr.167 (1991-1992) Om fremtidig reindriftspolitikk og Innst.O.nr.8 (1995-1996) Om endringer i reindriftsloven, jordskifteloven og viltloven.

       Disse medlemmer mener det haster med å gjennomføre et systemskifte i reindriftspolitikken. Nedbeiting forårsaket av rein har alt skadet over 70 % av økosystemet i større eller mindre grad på Finnmarksvidda.

       Disse medlemmer ønsker ingen ensidig fokusering på reindriftsavtalen som et etnisk kulturbidrag til tross for at det finnes forskjellige samiske grupper. Disse medlemmer finner ikke at reindriftsnæringen er av avgjørende betydning for utviklingen av samisk kultur. En sammenblanding av kulturstøtte og næringssubsidier rettet mot en del av den samisktalende befolkningen, svekker mulighetene for en generell, positiv utvikling av hele den samisktalende befolkning. Disse medlemmer ønsker å innlemme alle samiske grupper og næringer i den generelle velstandsutvikling, gjennom bruk av generelle virkemidler og derved muliggjøre kulturell styrke og mangfold i de samiske miljøer, også utover den beskjedne gruppe som er involvert i reindriftsnæringen.

       Disse medlemmer registrerer at det fortsatt avsettes betydelige beløp fordi rein som inneholder mer enn 3.000 ba/kg skal omfattes av tiltak som reduserer radioaktiviteten. Fremskrittspartiet har ved flere anledninger stilt spørsmålstegn ved om man er i ferd med å innføre en ny subsidieordning kamuflert som et tilskudd mot radioaktivitet. Disse medlemmer vil vise til forskningsmiljøer som mener det ikke finnes faglig grunnlag for å bruke store beløp på ovennevnte tiltak.

       Disse medlemmer vil gå imot den foreslåtte økte bevilgning på post 51 og post 75 samt bevilgning på post 82 som følge av reindriftsavtalen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre ser det som særdeles viktig å holde oppe de markedsfremmende tiltak. Disse medlemmer mener det er uheldig at det i årets avtale legges opp til en reduksjon i markedsføringstiltakene. Etter Høyres oppfatning er det et voksende marked og potensiale for reindriftsnæringens produkter. Dette potensiale må etter disse medlemmers oppfatning utnyttes. Økt markedsføring vil i tillegg til økt etterspørsel også kunne gi en bedre prisutvikling. I denne forbindelse vil disse medlemmer understreke både betydningen og viktigheten av import av rein fra naboland i nord. Høyre understreker at avtalepartene bør ha som målsetting å redusere de totale avgifter ved import. Import vil etter disse medlemmers oppfatning være et viktig bidrag overfor reindriftsindustrien.

       Disse medlemmer mener reindriftsnæringen i mindre grad må detaljstyres. Disse medlemmer mener at det bør settes et maksimalt reintall innenfor de enkelte distrikter i stedet for et øvre tak på 600 dyr som tilskuddsgrense pr. enhet. Disse medlemmer mener det bør utredes en ordning med omsettelige reinkvoter. Videre mener disse medlemmer at fellesbeiteområdene for fremtiden helt eller delvis må deles inn i distrikt. Dette for å få til en mer bærekraftig utnytting av beiteområdene.

       Disse medlemmer går mot å opprette totalforbud for motorisert ferdsel i utmark - et forslag som vil kunne forverre reindriftsnæringens situasjon og muligheter vesentlig. Imidlertid mener disse medlemmer at partene - næring og myndigheter - må komme frem til løsninger som kan hindre miljøødeleggende barmarkskjøring.