6.1 Sammendrag

       Det vises til at dagens tilskuddsordninger innebærer at tjenestetilbudet til mennesker med psykiske lidelser i kommunene og fylkeskommune i hovedsak er finansiert av frie inntekter fra skatter og rammetilskudd gjennom inntektssystemet. Totale brutto driftsutgifter for psykisk helsevern i fylkeskommunene var i 1996 6,1 mrd. kroner. Det finnes ikke kommunale regnskapstall som viser hvor stor andel av kommunale budsjetter som brukes til tjenester til mennesker med psykiske lidelser. Det skyldes at disse tjenestene er en integrert del av det kommunale tjenestetilbudet der det ikke skilles mellom ulike brukergrupper.

       Opptrappingsplanen innebærer at det kommunale tilbudet til mennesker med psykiske lidelser skal styrkes med en økning i driftsutgiftene på 2,1 mrd. kroner i løpet av planperioden. Kommunene vil bli satt i stand til å dekke deres andel av disse merutgiftene gjennom dels en styrking av det eksisterende øremerkede tilskuddet på Sosial- og helsedepartementets budsjett, dels økte inntekter fra brukerbetaling med gjeldende regelverk. Tilskuddsmidlene vil hovedsakelig bli fordelt i tråd med inntektssystemets kostnadsnøkkel for helse- og sosialtjenesten i kommunene. Departementet vil komme tilbake med forslag til fordeling i Statsbudsjettet for 1999. Tilskuddsordningene for omsorgsboliger skal dimensjoneres i tråd med investeringsbeløpet som følger av opptrappingsplanen. Det kreves politisk vedtatt psykiatriplan for at tilskudd skal utbetales.

       Opptrappingsplanen innebærer videre en styrking av fylkespsykiatrien med om lag 2,1 mrd. kroner i økte driftsutgifter i løpet av planperioden. Fylkeskommunene vil bli satt i stand til å dekke disse merutgiftene gjennom en styrking av det eksisterende øremerkede tilskuddet på departementets budsjett, økte polikliniske-/spesialistrefusjoner samt økte inntekter fra brukerbetaling ved poliklinisk behandling. Tilskuddsmidlene (utenom eksisterende refusjonsordninger for poliklinikker og privatpraktiserende spesialister) vil hovedsakelig bli fordelt i tråd med inntektssystemets kostnadsnøkkel for den fylkeskommunale helsetjenesten. Departementet vil komme tilbake med forslag til fordeling i statsbudsjettet for 1999. Fylkeskommunene får dekket utgiftene til investeringer som følger av opptrappingsplanen gjennom 60 prosent statlig refusjon og 40 prosent gjennom styrking av frie inntekter. Kapitalrefusjonsordningen foreslås utvidet til å omfatte psykiatriske sykehus/sykehusavdelinger med virkning fra 1. januar 1999.

       Departementet vil fortløpende følge opp opptrappingsplanen gjennom de mål og resultatkrav som vil bli stilt for tilskuddsordningene, samt overvåke gjennomføringen av kommunale og fylkeskommunale planer. Det vil bli etablert et eget evalueringsprogram for å følge effektene av opptrappingsplanen etterhvert som denne gjennomføres, og eventuelt justere bruken av virkemidlene.

6.2 Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til de vurderinger og konklusjoner som er gjort i opptrappingsplanen med hensyn til innretning av økonomiske virkemidler.

       Som det kommer til utrykk i opptrappingsplanen, er det viktig med fokus på ressursutnyttelsen i psykiatrien, når betydelige midler nå skal benyttes. Disse midlene skal komme pasientene til gode, og må gjenspeiles i at flere får behandling enn i dag.

       Komiteen vil vise til at et flertall i Stortinget ved behandlingen av Psykiatrimeldingen ( Innst.S.nr.258 (1996-1997)) uttrykte støtte til at øremerkede tilskudd skulle ha en sentral rolle i den videre utbyggingen av tilbudet til mennesker med psykiske lidelser.

       Komiteen er enig med Regjeringen i at økte driftsutgifter i kommunene dekkes av øremerkede tilskudd fordelt etter objektive kriterier. Dette sikrer at alle kommuner og fylker kan få full nytte av de øremerkede tilskuddene, fordi det ikke kreves egenandel.