4. Opptrappingsplan for et bedre tilbud til mennesker med psykiske lidelser 1999 - 2006
4.1 Sammendrag
Det legges i proposisjonen vekt på brukerrettede tiltak og medvirkning fra brukere og pårørende. Departementet ønsker å bidra til etablering av brukerstyrte sentra. Oppfølging av arbeidet med selvhjelpsgrupper vil bli vurdert, og det er et mål å opprette et brukerstyrt senter i hvert fylke. Det uttales at det er viktig å støtte prosjekter som brukerne selv tar initiativ til, og som både andre brukerorganisasjoner og offentlige organer kan høste erfaringer fra. Det vises til økt bevilgning til hjelpetelefoner i 1998, og det uttales at behovet for videre utbygging av eksisterende hjelpetelefoner vil bli vurdert. Bevilgningen til brukerrettede tiltak og informasjon foreslås økt med 25 mill. kroner i løpet av planperioden.
Det understrekes at forebyggende tiltak er sentralt når det gjelder psykiske lidelser, og at primærforebyggende tiltak må vies stor oppmerksomhet i de kommunale planene. Det framholdes som særlig viktig å ha høy beredskap i ungdomsskolene og de videregående skolene. Det understrekes at fylkeskommunene må bistå kommunene med sin kompetanse i det forebyggende arbeidet.
Det legges opp til å bygge 3.400 nye omsorgsboliger for mennesker med psykiske lidelser i løpet av planperioden til en kostnad av om lag 2,5 mrd. kroner.
Hjemmetjenesten foreslås styrket med 3.400 årsverk i løpet av planperioden, dvs. 1.027 mill. kroner i økte driftsutgifter.
Det foreslås at kapasiteten i dagsentervirksomheten gradvis trappes opp slik at 4.500 flere brukere får tilbud ved utgangen av planperioden, svarende til 150 mill. kroner i økte driftsutgifter.
10.000 flere personer skal få tilbud om støttekontakt i løpet av planperioden. Dette vil koste 208 mill. kroner i økte driftsutgifter.
Omfanget av kultur- og fritidstilbud foreslås gradvis utbygget slik at 15.000 flere personer får et tilbud ved utgangen av planperioden, svarende til om lag 120 mill. kroner i økte driftsutgifter.
Tilbudet av tilrettelagt behandling i kommunene foreslås styrket med 309 årsverk i løpet av planperioden, hvorav 125 høyskoleutdannet personell med videreutdanning innen psykiatri og 184 psykologer. Merutgiftene anslås til 145 mill. kroner ved utgangen av planperioden.
Det foreslås at støtten til psykososiale tjenester og støttekontakter, kultur- og fritidstiltak for barn og unge under 18 år trappes opp i løpet av planperioden i samme relative omfang som de tilsvarende tjenestene for befolkningen over 18 år, svarende til 260 årsverk og 140 mill. kroner i årlig økte driftsutgifter ved utgangen av planperioden.
Helsestasjons- og skolehelsetjenesten foreslås styrket med 800 årsverk i løpet av planperioden, og dette vil innebære 310 mill. kroner i økte driftsutgifter ved utløpet av planperioden.
Det framholdes at det er store strukturproblemer innen psykisk helsevern for voksne, bl.a. med feilplassering av mange pasienter, og at det derfor er behov for omstrukturering og styrking av fylkeskommunale psykiatriske tjenester til voksne (psykiatriske sykehusavdelinger, distriktspsykiatriske sentre og privatpraktiserende spesialister). Det understrekes at utbygging av døgnplasser ved distriktspsykiatriske sentre er viktig for å møte behovet bl.a. for intermediær- og rehabiliteringsplasser.
Regjeringen ser det som viktig at det er rom for institusjoner som Modum Bads Nervesanatorium, og vil innenfor rammen av opptrappingsplanen åpne for en utvidelse av kapasiteten der.
Det foreslås at 251 plasser i fylkeskommunale sykehus skal bygges eller ombygges, og 2.065 plasser i distriktspsykiatriske sentre foreslås bygget, rehabilitert eller omgjort fra sykehjem i løpet av planperioden. Kostnadene for dette anslås til 2.556 mill. kroner.
Døgnbehandlingstilbudet for voksne foreslås styrket svarende til 550 mill. kroner i økte driftsutgifter i løpet av planperioden.
Det foreslås bygget 160 nye sykehusplasser i planperioden for personer som dømmes til psykiatrisk behandling. Dette innebærer investeringsutgifter på 346 mill. kroner og økte driftsutgifter med 196 mill. kroner i løpet av planperioden.
Det foreslås etablering av tre fullt utbygde kompetansesentre ved regionale sikkerhetsavdelinger, svarende til økte driftsutgifter på 20 mill. kroner i løpet av planperioden.
Poliklinisk behandling i poliklinikker og hos privatpraktiserende spesialister med driftsavtale foreslås økt med 50 prosent eller ca 450.000 konsultasjoner i løpet av planperioden. Kostnadene for dette anslås til 373 mill. kroner i økte driftsutgifter og refusjoner.
Antall dagopphold i distriktspsykiatriske sentre foreslås økt med 90.000 i løpet av planperioden, svarende til 268 mill. kroner i økte driftsutgifter.
Det understrekes at barne- og ungdomspsykiatrien er et fagfelt som fortsatt trenger betydelig styrking, og at det for å ivareta mange barn og unges behov er viktig at barne- og ungdomspsykiatrien bidrar til et fleksibelt og velfungerende samarbeid med andre tjenester som barnevernet, pediatrien, rusmiddelomsorgen og voksenpsykiatrien. Det er tatt utgangspunkt i en økning av dekningen av barne- og ungdomspsykiatrisk bistand til befolkningen 0-18 år fra 2 til 5 prosent. Dette innebærer en økning fra ca 22.500 til ca 50.000 barn og unge som skal gis et tilbud. Videre anslås det at 5 prosent av denne gruppa, ca 2.500 personer, har behov for institusjonsplass. Dette gir et behov for 500 døgnplasser, dvs. 205 flere enn i dag. Behov for antall dagplasser er for aldersgruppa 7-17 år er satt til 70 prosent av antall døgnplasser, og et noe mindre forholdstall for barn 0-6 år. Dette gir et utbyggingsbehov på 265 plasser. Departementet anser en økning av produktiviteten i poliklinisk barnepsykiatrisk behandling med 50 prosent som realistisk.
Virksomheten i de fylkeskommunale tjenestene for barn og unge foreslås styrket i løpet av planperioden, svarende til 636 mill. kroner i økte driftsutgifter. Det legges opp til etablering av 205 nye døgnplasser, ombygging av 160 døgnplasser og bygging av 265 nye dagplasser, med investeringskostnader på om lag 881 mill. kroner.
Når det gjelder tilbud til personer med psykiske lidelser i den samiske befolkningen, foreslås de samiske sentrene i Karasjok og Lakselv bygd ut til samiskspråklige kompetansesentre og med henholdsvis en familieavdeling i Karasjok og en voksenpsykiatrisk avdeling i Lakselv, svarende til 20 mill. kroner i økte driftsutgifter i løpet av planperioden.
Det foreslås også at arbeidsmarkedsetatens innsats styrkes med sikte på innsats overfor personer med psykiske lidelser, slik at 4.000 flere personer får tilbud ved utløpet av planperioden. Dette medfører 186 mill. kroner i økte utgifter til personell og tiltaksplasser.
Som økt hjelp til grupper med særlige behov foreslås følgende:
| - | For å styrke innsatsen overfor innvandrere, flyktninger og asylsøkere med psykiske lidelser foreslås det bevilget 1,5 mill. kroner til nytt psykososialt team på Sørlandet, ytterligere 3 mill. kroner til oppbygging av kompetanseenhet for somatisk og psykisk helse, og 1,5 mill. kroner til styrking av de eksisterende psykososiale teamene og Psykososialt senter i løpet av planperioden. |
| - | Det foreslås bevilget 1 mill. kroner til kompetansehevende tiltak for døve med psykiske lidelser i planperioden. |
| - | Det foreslås bevilget 2,5 mill. kroner til utprøving og forsøksvirksomhet knyttet til botilbud for psykisk utviklingshemmede med store atferdsavvik/psykiske lidelser samt 1,5 mill. kroner til opprettelse av tre universitetsstillinger til forskning og undervisning på feltet. |
| - | Det foreslås opprettet fem regionale institusjonstilbud til rusmiddelmisbrukere med psykiske lidelser svarende til 20 mill. kroner i økte driftsutgifter, og tilskudd til opprettelse av to akademiske stillinger på dette feltet svarende til 1 mill. kroner i økte driftsutgifter i løpet av planperioden. |
| - | Behandlingstilbudet til sedelighetsdømte og andre med tilsvarende problematikk foreslås utvidet fra ca 50 til ca 200 personer, og det legges opp til utprøving av frivillig hormonbehandling, svarende til økte driftsutgifter på 4 mill. kroner i løpet av planperioden. |
4.2 Komiteens merknader
Komiteen vil vise til innstillingen til Psykiatrimeldingen hvor det var lagt stor vekt på brukernes behov og medvirkning. Komiteen vil peke på at dette vil føre til økt kvalitet på tjenestene. Det er en forutsetning for å realisere målet om økt brukermedvirkning at kommunene og fylkeskommunene prioriterer dette. Komiteen har merket seg at dette fører til store utfordringer for brukerorganisasjonene. Komiteen er enig med Regjeringen i at man skal støtte prosjekter som brukerne selv tar initiativ til.
Komiteen vil videre understreke at pårørende har mye viten om mennesker med psykiske lidelser og er derved en ressurs for helsevesenet. Komiteen vil understreke at pårørende gjennom sin nærhet til den syke, ofte utgjør en helt sentral og vesentlig ressurs, såvel for den syke selv som for behandlingsapparatet. Komiteen vil påpeke at det er viktig å sikre at pårørende får den nødvendige hjelp og støtte som de er i behov for, slik at disse ikke opplever å bli stående alene med omsorgs- og behandlingsoppgaver for den syke. Det er etter komiteens syn viktig å ha som mål en nærhet til de pårørende i kraft av den ressurs som de representerer, ved at behandlingsapparatet er lyttende til disse, og benytter deres kunnskaper og erfaringer som en del av grunnlaget for å oppnå et best mulig behandlingstilbud for den psykisk syke.
Komiteen viser til Innst.S.nr.258 (1996-1997) hvor komiteen uttalte:
| « Komiteen er enig i at det bør innføres en lovpålagt plikt for kommunene til å utarbeide koordinerte og individuelt tilpassede planer for mennesker med langvarige og sammensatte behov og ber departementet ta dette med i forslaget til ny pasientrettighetslov. » |
Komiteen mener det fortsatt er mangel på kunnskap i befolkningen om hva psykiske lidelser innebærer, og slutter seg derfor til Regjeringens forslag om en styrking av bevilgningen til brukerrettede tiltak og informasjon. Komiteen vil påpeke at disse midlene med fordel kan prioriteres slik at en bruker forholdsmessig mye tidlig i perioden, da behovet for informasjon er stort.
Komiteen viser til B.innst.S.nr.11 (1997-1998), der det ble fremmet forslag om en bevilgning til Rådet for psykisk helse, til en folkeopplysningskampanje. Komiteen ber Regjeringen vurdere forslaget om midler til denne folkeopplysningskampanjen når midler til frivillige organisasjoner skal fordeles.
Forebygging er viktig for psykiske lidelser som for andre lidelser. Komiteen er derfor enig i at dette bør prioriteres høyere enn i dag. Komiteen vil understreke at godt forebyggende arbeid vil føre til at man hindrer mange unødvendige lidelser. Komiteen vil vise til at psykiske lidelser er den nest største diagnosegruppen både ved langtidssykemelding og ved uførepensjon.
Komiteen vil peke på at de frivillige organisasjoner, frivillighetssentralene og enkeltpersoner gjør et meget viktig forebyggende arbeid ved å medvirke til bygging av sosiale nettverk. Dette arbeidet kan aldri erstattes av offentlige tjenester.
Komiteen mener det er viktig å satse på å styrke familiene. Det er derfor viktig å sette inn tiltak blant annet gjennom familievernkontorene, slik at familiene kan fungere best mulig. Ikke minst for barn og unge er det viktig å oppleve trygge rammer innenfor storfamilien og dra nytte av det. Det er viktig at de som er alene, blir viet særskilt omsorg.
Komiteen vil vise til at mange personer med psykiske lidelser har behov for andre tjenester fra kommunen som tilrettelegging av bolig, tilbud om arbeid eller annen meningsfylt aktivitet, støttekontakt, ferietilbud m.m. Tjenester som dette vil være viktige forebyggende tiltak.
Komiteen er enig med Regjeringen i at kommunenes ordinære tjenesteapparat også skal ivareta behovene hos mennesker med psykiske lidelser. Komiteen vil peke på at organiseringen av tjenestene ute i kommunene ikke må organiseres som særomsorg. Komiteen vil videre peke på at det er viktig at brukernes behov ivaretas ved organiseringen av tjenestene i kommunene. For å oppnå dette må brukerne tas med i planarbeidet ute i kommunene.
Komiteen vil vise til at mellommenneskelig omtanke og omsorg ikke kan besluttes av offentlige myndigheter, men det er en viktig kommunal oppgave å legge til rette for at sosiale nettverk dannes i nærmiljøene. Komiteen støtter Regjeringens forslag om opptrapping av dagsentervirksomheten og økt omfang av kultur- og fritidstilbud.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil peke på at fastlegeordning er viktig også med tanke på forebygging av psykiske lidelser og tidlig behandling der det er behov for det. Samtidig må det tilrettelegges i kommunene med tilbud som gjør det attraktivt for legene å bli værende på stedet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremholder at forutsetningen for at befolkningen skal oppleve trygghet og nærhet til helsetjenestene er at det er sikker tilgang til allmennlegetjenester. Allmennlegene skal ivareta helhetsperspektivet i forhold til pasientene, både det kurative og forebyggende.
Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet og Høyre ikke støttet forslaget om fastlegereform fordi disse partiene mente at de største manglene på sykehustilbudet, psykiatrien og eldreomsorgen måtte løses først.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at økt satsing på behandling av psykiske lidelser på kommunenivå vil stille kommunelegene overfor spesielle utfordringer knyttet til dette fagfeltet. Det må etter disse medlemmers syn være et mål å sikre at man ved fastsetting av takstene knyttet til trygderefusjoner på statlig hold vektlegger dette perspektivet, slik at den profil takstene gis, understøtter en innsats knyttet til psykiske lidelser. I tillegg er det etter disse medlemmers syn viktig at Sosial- og helsedepartementet, under den pågående utredning av utformingen av fastlegeordningen, vektlegger tilrettelegging av behandling av psykiske lidelser, og at man tilrettelegger fastlegeordningen slik at den kan virke ivaretakende og utviklende for personer med psykiske lidelser.
Komiteen vil peke på at det er meget viktig at kommunenes handlingsplaner innen psykiatri også omfatter barn og unge. Det er viktig å styrke den rådgivende og det forebyggende arbeidet. Komiteen vil her peke på viktigheten av meget gode helsestasjoner og skolehelsetjenester. Her treffer helsetjenesten alle barn og unge. Styrkingen av tilbudene ved helsestasjonene og skolehelsetjenesten vil derfor være viktig for å forebygge psykiske lidelser, eller fange opp signaler om psykiske lidelser i familien tidlig. Komiteen slutter seg til den foreslåtte satsningen på helsestasjoner og skolehelsetjenesten. Komiteen vil understreke at denne satsningen må følges opp, slik at den kommer arbeidet med psykisk helse til gode. Komiteen peker på at det i alle kommuner bør opprettes en helsetjeneste for ungdom.
Komiteen vil særlig legge vekt på at barn av foreldre med psykiske lidelser ikke har fått tilstrekkelig oppmerksomhet. Et hensiktsmessig virkemiddel kan være å sikre barnehagetilbud eller tilbud om hjelp og bistand fra de hjemmebaserte tjenestene.
En tilfredsstillende bolig er viktig for å bidra til at mennesker med psykiske lidelser skal kunne fungere best mulig i hverdagen. Mange med psykiske lidelser har dessverre en svært dårlig boligstandard. Det er viktig at kommunene prioriterer boligbygging for denne gruppen. Komiteen slutter seg derfor til prioriteringene av tiltak som ligger i opptrappingsplanen. For å få dette til, må Husbankens rammer være tilstrekkelige.
Komiteen vil vise til at alvorlige psykiske lidelser fører til problemer med å klare dagliglivets problemer. Komiteen støtter derfor Regjeringens forslag om å styrke hjemmetjenesten. Komiteen har merket seg at det kommunale behandlingstilbudet ikke er godt nok, og støtter Regjeringens forslag om at tilrettelagt behandling i kommunene styrkes.
Komiteen vil peke på at mennesker med psykiske lidelser ofte har et sammensatt behov for hjelp. Det kan dreie seg om både kommunale og fylkeskommunale tjenester. Det kan også være tjenester fra flere ulike etater innen kommunene. Det er viktig at disse tjenestene samordnes og koordineres overfor brukeren og de pårørende. Det er viktig at tjenestene er individuelt tilrettelagt og at pasientenes meninger blir vektlagt ved tilrettelegging av tiltak.
Komiteen har merket seg at det innen psykisk helsevern for voksne er store strukturelle problemer som fører til feilplassering av pasienter. Det er også i en del tilfelle problemer med kapasiteten. Komiteen vil vise til at Stortinget ved behandling av Psykiatrimeldingen sluttet seg til en omstrukturering og styrking av voksenpsykiatrien. Komiteen støtter Regjeringens forslag til kvalitativ og kvantitativ styrking. Komiteen vil vise til at planarbeidet i fylkene har kommet ulikt langt. Komiteen har merket seg at det er under etablering et særskilt sekretariat for å kunne gi fylkeskommunene bistand.
Komiteen er enig med Regjeringen i at det er behov for institusjoner som Modum Bad Nervesanatorium, og støtter forslaget om at det innenfor rammen av opptrappingsplanen åpnes for en utvidelse av kapasiteten.
Komiteen vil vise til at de vedtatte endringer i straffeloven med nye strafferettslige særreaksjoner får som konsekvens at lovbrytere som var psykotiske i handlingstidspunktet kan dømmes til tvungent psykisk helsevern. Komiteen vil videre vise til at departementet tar sikte på å opprette særlige avdelinger, sikkerhetsavdelinger, for disse pasientene. Komiteen har merket seg at departementet har nedsatt et eget utvalg som skal se på hva som har skjedd når sinnslidende har begått drap eller andre alvorlige voldshandlinger.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke det betenkelige i at lovbrudd begått i psykotisk tilstand kan medføre at den syke dømmes til tvunget psykisk helsevern. Etter dette medlems syn betinger alvorlige psykiske lidelser hos personer som begår kriminelle handlinger, at man legger den samme vurdering til grunn for den medisinske behandlingen som for andre personer med psykiske lidelser. Der personen har en så alvorlig sinnslidelse at dette betinger behandling i institusjon mot dennes vilje, vil det etter dette medlems syn være rimelig å bruke lov om psykisk helsevern, med de hjemler denne loven gir i § 3 og § 5 for observasjon og eventuell behandling mot den sykes vilje. I den grad loven så ikke hjemler tvangstiltak for behandling ut fra forutsetningen i § 3 og § 5, men det likevel oppleves som nødvendig med en atskillelse av lovbryteren fra samfunnet, skal det etter dette medlems syn være forhold knyttet til straffeloven, og ikke medisinske forhold, som skal hjemle en videre anholdelse. Bakgrunnen for dette er at det etter dette medlems syn bør trekkes et skarpt skille mellom den rent medisinske behandlingen, som i utgangspunktet skal basere seg på frivillighet så lenge forutsetningen om tvangstiltak i lov om psykisk helsevern ikke er oppfylt, og straffelovens premisser for frihetsberøvelse, som jo i utgangspunktet ikke relaterer seg til sykdom, men til rent strafferettslige forhold.
Komiteen har merket seg at de fleste mennesker med psykiske lidelser bor utenfor institusjon. Det er et mål å kunne fungere både i arbeid og familie selv om de har en slik lidelse. Når tilbudene mangler på kommunalt nivå, innebærer dette økt press på fylkeskommunalt nivå.
Komiteen vil vise til merknadene ved behandlingen av statsbudsjettet for 1998 hvor det ble pekt på betydningen av at tiltak som Fontenehusene blir opprettet. Fontenehusene kan være en arbeidsplass, et tilholdssted og et sted for læring og utvikling på egne premisser.
Stortinget har ved en rekke anledninger understreket behovet for en styrking av tilbudene for barn og ungdom med psykiske lidelser. Komiteen slutter seg til de prioriteringer og beregninger som er lagt i opptrappingsplanen på dette området. På samme måte er det viktig at helsestasjon- og skolehelsetjenesten styrkes, slik at signaler om psykiske lidelser kan fanges opp på et så tidlig tidspunkt som mulig. Komiteen vil understreke at det er viktig med et bedre samarbeid med andre etater som barnevernet og PP-tjenesten.
Komiteen vil peke på at å kunne være i arbeid er viktig, både for å forebygge sykdom og som en del av behandling og oppfølging etter sykdom, og slutter seg til opptrappingsplanens mål om tilbud om arbeid til 4.000 flere mennesker i løpet av perioden. Skal mennesker med psykiske lidelser, særlig de alvorlige lidelsene, få være i arbeid, må det tilrettelegges og til dels lages særskilte tiltak. Arbeidsmarkedsetaten har et stort ansvar for å skaffe til veie arbeidsplasser for mennesker som ikke er helt arbeidsføre hele tiden. Dette har Stortinget tidligere understreket ved behandlingen av Velferdsmeldingen, St.meld. nr. 35 (1994-1995) våren 1996.
Komiteen har merket seg at det i planen er påpekt nødvendigheten av å styrke arbeidsmarkedsetaten for å få til full nytte av de nye tiltakene.
Komiteen vil understreke nødvendigheten av et godt samspill mellom behandlingsnivåene, arbeidskontor, trygdekontor, sosialkontor og utdanningsinstitusjoner for å få til gode tilbud som kan sikre arbeid og kompetanseheving for psykisk syke.
Komiteen vil påpeke at det ved behandlingen av Handlingsplan for funksjonshemmede ble skrevet:
| « Komiteen vil peke på at det er viktig å legge til rette for at flere funksjonshemmede kan få arbeidstrening i vanlige bedrifter. Komiteen vil understreke at arbeidsmarkedsbedriftene må sikres økonomi slik at det ikke må stilles like store krav til lønnsomhet og effektivitet der som i andre virksomheter. Komiteen mener at en bedre økonomisk kompensasjon til det private næringsliv og til offentlig virksomhet i første rekke skal gjøre det mulig for bedriftene å gjennomføre fleksibel arbeidstid og lavere krav til effektivitet for funksjonshemmede arbeidstakere. » |
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil vise til at det har vært en tverrpolitisk målsetning å sikre mulighetene for at også personer med redusert arbeidsevne så langt dette er mulig skal kunne komme ut i et arbeidsforhold; arbeidslinja. Personer med psykiske lidelser, og da særlig personer med psykiske lidelser av kronisk karakter, vil etter flertallets syn ventelig ha større vansker med å kunne skaffe seg et varig arbeidsforhold enn personer som ikke har en forutgående helsemessig reduksjon av arbeidsevnen. Etter flertallets syn må man tilrettelegge i arbeidsmarkedet for at personer med denne typen lidelser også gis muligheter til å kunne inneha et varig arbeid. Dette innebærer også at man ved en vellykket tilrettelegging for personer med varige psykiske lidelser må ha aksept for et høyere sykefravær enn i gjennomsnittsbefolkningen, men der tilrettelegging på det enkelte arbeidssted bør ha som mål at man også kan være i et arbeidsforhold når arbeidsevnen er redusert på grunn av sykdom, så lenge denne ikke helt er gått tapt.
Komiteen vil understreke at noe av det viktigste for å gi økt livskvalitet er å ha et arbeid å gå til, og et utkomme til å kunne forsørge seg.
Komiteen viser til prosjekter som har vært gjennomført i regi av arbeidsmarkedsetaten i Oslo, og som viste til gode resultater. Også i Lørenskog er prosjektforberedelser i gang i kommunal regi. Prosjektet er basert på et samarbeid mellom kommune, arbeidskontor, trygdekontor og sosialkontor. Foruten disse prosjektene, bør det også være muligheter for plasser i arbeidsmarkedsbedrifter, samt at det må utvikles nye modeller som er tilpasset mennesker med psykiske lidelser.
Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen fremme en sak om hvordan en kan sikre gode og fleksible arbeidstilbud for mennesker med psykiske lidelser, hvor det bl.a. må legges vekt på avklaring av ansvarsforholdene mellom kommunene og arbeidsmarkedsetaten. »
Komiteen vil understreke at det er viktig at alle kan ha et arbeid eller en dagaktivitet å delta i. Dette vil gi alle en mulighet til å knytte sosiale nettverk i dagliglivet og gi økt livskvalitet. Andre viktige faktorer som kan øke livskvaliteten, er kontakt med naboer, frivillige organisasjoner og frivillighetssentraler, samvær med venner m.m. Komiteen vil understreke at hva som oppleves som å ha livskvalitet, vil variere fra menneske til menneske.
Mennesker med både psykiske lidelser og alvorlig rusmiddelproblem får i dag for liten oppmerksomhet. Komiteen slutter seg derfor til forslaget om å opprette fem regionale institusjonstilbud for dobbeltdiagnose.
Komiteen støtter forslaget i Psykiatrimeldingen om å opprette to akademiske stillinger innen dette fagområdet. Slike stillinger vil kunne være et viktig bidrag til å styrke dette fagområdes status og forsknings- og utviklingsarbeid.
Komiteen slutter seg til vurderingene om behovene for omstrukturering og utbygging innen de fylkeskommunale tjenestene. Utbyggingen av distriktspsykiatriske sentra (DPS) bør fortsette. DPS'ene bør også være serviceinstitusjoner for kommunene og bistå lokalt med sin kompetanse.
Komiteen mener det er riktig å vurdere om psykiatere og kliniske psykologer ansatt i sykehus, poliklinikker og ved distriktspsykiatriske sentra bør kunne utløse refusjon på linje med unntaket innen pediatri og et forslag i St.prp. nr. 61 (1997-1998) for kreft.
Komiteen fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen fremme sak om at psykiatere og kliniske psykologer skal kunne utløse refusjon også når undersøkelse/behandling finner sted utenfor eget sykehus, poliklinikk eller distriktspsykiatrisk senter. »
Etniske minoriteter kan ha særskilte behov som må imøtekommes. Eldre samer må få tilbud både om faglig hjelp og de nødvendige behov dekket av mennesker som snakker samisk. Komiteen har merket seg at det i opptrappingsplanen er foreslått utbygd en samiskspråklig familieavdeling i Karasjok, og at de samiske sentrene i Karasjok og Lakselv er foreslått bygd ut til samiskspråklige kompetansesentre. Komiteen slutter seg til dette.
Det er i dag mangel på kompetanse for å gi et godt tilbud til ulike etniske grupper og mennesker med asyl- og flyktningebakgrunn, ut fra de spesielle behov de har. Komiteen mener det er viktig å sørge for utvikling av slik kompetanse. Behandlende fagpersonell bør få god informasjon om ulike kulturer og opplæring i praktisk bruk av tolk for å hjelpe fremmedspråklige som har psykiske lidelser.