Vi viser til kontroll- og konstitusjonskomiteens henvendelse vedrørende ovennevnte.

       Tidlig på 1990-tallet ble det rettet et kritisk søkelys på omfanget av det statlige utvalgssystemet, og man la særlig vekt på en mer konsistent styrebruk. Ved forrige Stortingsbehandling i 1994 ytret ikke Stortinget noe ønske om ytterligere reduksjon i utvalg, styre og råd. I løpet av 1990-tallet er antallet kraftig redusert fra 737 til 537 i 1997.

       Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD) har på bakgrunn av det reduserte antallet organer ikke tatt noe særskilt initiativ for å få foretatt en samlet vurdering av behovet for det enkelte utvalg, styre og råd i meldingen for 1997. Så vidt AAD kjenner til har heller ikke noen av enkeltdepartementene foretatt noen slik særskilt vurdering for deres respektive utvalg, styrer og råd, utover deres løpende ansvar for å vurdere behovet og hensiktsmessigheten av de organene de har ansvaret for.

       AAD har tidligere merket seg at en del av organene i St.meld. nr. 7 ikke oppgir utgifter og antall møter. Riksrevisjonen har også i brev til tidligere Planleggings- og samordningsdepartementet (PSD) etterlyst en bedre dokumentasjon av utgiftene til styrer, råd og utvalg. For å rette på dette sendte PSD brev til alle departementer 2. juli 1997 og ba dem se til at utgiftene ble bedre dokumentert (se vedlegg).

       Statens forvaltningstjeneste (Ft) står for datainnsamlingen til vedlegget i St.meld. nr. 7. Det er de enkelte departementene som selv er ansvarlige for at de styrer, råd og utvalg som er underlagt deres departement rapporterer inn aktivitet og utgifter, og at disse opplysningene er riktige og fyllestgjørende.

       Det kan se ut til at det ved neste anledning kan være nødvendig for AAD å følge opp det innsendte materialet på en bedre måte, siden kvaliteten åpenbart varierer fra departement til departement.