Stortinget har den 31. mars 1998 fått oversendt følgende forslag fra stortingsrepresentantene Rita Tveiten, Mimmi Bæivi og Kjell Opseth:

«1.	Stortinget ber Regjeringen snarest legge til rette for:

-	At det etableres et kontrollverk med kontrollrutiner som er i tråd med EUs skjelldirektiv.

-	At det gis nødvendige midler til å finansiere den kompetanse som er påkrevd for at analyser for godkjenning av skjell kan bli gjennomført.

-	At staten i en overgangsperiode må bære hoveddelen av kostnadene ved kontrolltesting.

-	At SNDs virkemidler blir stilt til disposisjon for skjellnæringen.

2.	Stortinget ber om å bli orientert om dette i statsbudsjettet for 1999.»

       Forslagsstillerne viser til at oppdrettsnæringa representerer en av våre stor eksportnæringer der vår lange kyst, et godt miljø og rent, næringsrikt vann er gode naturgitte forhold for oppdrett.

       I havbruksmeldingen, St.meld. nr. 48 (1994-1995), ble oppdrett av nye marine arter, herunder skjellproduksjon, fremhevet som et av de framtidige satsingsområdene innen havbruk. Av næringen blir Norges framtidige eksportpotensial til Europa anslått til 100.000 tonn blåskjell pr. år. Dette vil, med dagens markedspriser, representere en eksportverdi på 1,2 mrd. kroner. Oppdrett av skjell kan bli en god og lønnsom distriktsnæring med basis i lokale dyrkere, og med ringvirkninger for lokalmiljøene.

       Næringens store utfordring nå er mangelen på et offentlig organ for kontroll, godkjenning og sertifisering av blåskjell, i tråd med EUs direktiver. Et tilfredsstillende norsk overvåkingssystem må ifølge havbruksmeldingen inneholde følgende hovedkomponenter:

-	miljøovervåking

-	helseovervåking av skjellbestandene

-	kvalitetskontroll overfor folkehelsen

       Arbeidet med kontrollsystemet og etablering av kvalitetstesting på skjell må etter forslagsstillernes mening effektiviseres og iverksettes slik at næringen kan etablere produksjon i større målestokk.

       Forslagsstillerne mener at staten i en overgangsperiode bør bære hoveddelen av kostnadene ved kontrolltesting og bedriftenes utgifter til kontrolltesting bør reduseres vesentlig. Videre mener forslagsstillerne at skjelloppdrettsnæringen bør ha tilgang på det offentlige virkemiddelapparatet på linje med andre næringer. Offentlige finansielle virkemidler er blant annet SND, Landbruksbanken og SIVA.

       På denne bakgrunn fremmes det forslag som er referert ovenfor.