1. Sammendrag

       Meldingen fra Nærings- og handelsdepartementet tar for seg virksomheten til Sjøfartsdirektoratet i 1996 og 1997. Direktoratets rapport for perioden følger som trykt vedlegg til meldingen.

1.1 Regelverket

       De norske reglene for sikkerhet til sjøs for utenriksflåten er hovedsakelig basert på internasjonale regler og anbefalinger, og supplert med nasjonale standarder der dette har vært ansett nødvendig. For innenriksflåten er det i større grad nasjonale standarder. Det arbeides kontinuerlig med å gjøre regelverket lettere tilgjengelig, både med hensyn til utarbeidelse av forskriftene og når det gjelder presentasjonsform.

1.2 Internasjonalt samarbeid

       Sjøfartsdirektoratet har i perioden gitt høy prioritet til arbeidet i FNs sjøfartsorganisasjon IMO. Målsetningen er å være pådriver i det internasjonale sjøsikkerhetsarbeidet. Våren 1996 ble det inngått en avtale i Stockholm om vann-på-dekk-problematikken som gjelder for roro-passasjerskip i internasjonale ruter i Nordvest-Europa og Østersjøen.

       Høsten 1997 vedtok IMO nye internasjonale krav for både nye og eldre bulkskip og Sjøfartsdirektoratet har deltatt aktivt i utformingen av de nye kravene.

       Høsten 1997 vedtok IMO et nytt vedlegg til MARPOL-konvensjonen som bl.a. regulerer bruk av ozonnedbrytende stoffer og utslipp av nitrogenoksider og svoveldioksid.

1.3 Kontrollvirksomheten

       Det kontrollansvar som er tillagt Sjøfartsdirektoratet med Skipskontrollen omfatter alle kategorier fartøy over en viss størrelse og alle flyttbare plattformer. Kontrollen utøves regelmessig så lenge enheten fører norsk flagg.

       Resultatene fra Sjøfartsdirektoratets uanmeldte tilsyn på NIS-skip i siste 7-års periode viser et markert fallende antall registrerte mangler, samtidig som manglene gjelder mindre alvorlige forhold.

       Innenfor det europeiske havnestatkontrollområdet foretok utenlandske myndigheter i alt 556 inspeksjoner av norske skip i 1997. I alt ble 21 skip holdt tilbake. Dette utgjør 3,77 % av antall inspeksjoner av norske skip, noe som er en meget gledelig nedgang fra 5,35 % i 1996 hvor 30 norske skip ble tilbakeholdt.

       Flere alvorlige mangler og feil ble avdekket i forbindelse med tilsyn av norske fiskefartøyer.

1.4 Sjøulykker

       Regjeringen ser det som en viktig oppgave å arbeide for å redusere antall personulykker om bord på skip. Regelverket alene vil ikke kunne sikre dette. Bred medvirkning mellom rederier og skipenes mannskaper er nødvendig.

1.5 Innenriks ferger

       Sikkerhetsstandarden på innenriks ferger har ikke hatt den samme utvikling som for ferger i internasjonal fart. Sjøfartsdirektoratet har også igangsatt et prosjekt for å identifisere de ferger og fergesamband hvor sannsynligheten for og konsekvensene av en sjøulykke er størst, og hvilke tiltak som vil redusere risikoen mest.

1.6 Flåtens utvikling

       Kontrollpliktige enheter i NOR-flåten var 5.081 pr. 1. januar 1996 og 4.994 ved utløpet av 1997. Gjennomsnittsalderen for flåten var 35 år.

       NIS-flåten utgjorde 704 skip pr. 1. januar 1996. Frem til utløpet av 1997 var netto tilgang 19 skip, slik at flåten da var på 723 skip. Gjennomsnittsalderen for NIS-flåten var 16 år.

       Det var 425 norskeide skip under utenlandsk flagg pr. 1. januar1996, og 558 ved utgangen av 1997.

1.7 Sjøfolk på norske skip

       Ved utgangen av 1996 var det 31.579 personer sysselsatt i den norske handelsflåten. Av disse var i alt 16.602 nordmenn, en økning på 745 personer fra året før. Andelen nordmenn i handelsflåten utgjorde således i overkant av 50 % i 1996.

1.8 Tilskuddsordning for sysselsetting av sjøfolk

       Administrasjon og praktisk arbeid i forbindelse med tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk på norske skip ble fra og med 1997 ivaretatt av Sjøfartsdirektoratet.

1.9 Kultur- og fritidstilbud

       Velferdstilbudene til sjøfolk på norske skip blir formidlet både gjennom egne stasjoner, lokale kontakter og norske sjømannskirker. Skipsbesøkene om bord er viktige ved formidling av service til sjøfolk.

       Nyhetsformidlingen er fremdeles et av de mest populære servicetilbudene.

1.10 Forskning

       I 1996 og 1997 ble det til sammen disponert 2 mill. kroner over direktoratets budsjett til forskning og utvikling innen sikkerhet til sjøs. Beredskap og ulykkesreduserende tiltak for passasjerskip og hurtigbåter og miljøvern ble gitt særlig høy prioritet.

1.11 Administrative forhold

       Fra og med 1. januar 1997 er direktoratet underlagt Nærings- og handelsdepartementet. For saker vedrørende forurensning fra skip og vern av det marine miljø er direktoratet underlagt Miljøverndepartementet.

       Sjøfartsdirektoratet er de senere årene blitt tilført flere nye arbeidsområder og oppgaver. Direktoratet er ikke tilført tilsvarende økte ressursrammer, og har derfor søkt å kompensere for dette gjennom omfattende rasjonalisering og effektivisering av etatens kontrolloppgaver. I en ekstern rapport konkluderes det med at Sjøfartsdirektoratet kan effektivisere og forbedre sin tilsynsfunksjon gjennom omlegging til en overordnet, forenklet og behovstyrt kontroll basert på internkontrollprinsippet. Ressurser kan derved frigjøres, slik at dagens budsjettrammer trolig er store nok til å gi direktoratet en tilfredsstillende ressurssituasjon.

2. Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bjarne Håkon Hanssen, Einar Johansen, Kjell Opseth, Torstein Rudihagen, Oddbjørg Ausdal Starrfelt og Rita Tveiten, fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm og Terje Knudsen, fra Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan og Anita Apelthun Sæle, fra Høyre, Ansgar Gabrielsen og Ivar Kristiansen, fra Senterpartiet, lederen Odd Roger Enoksen, og fra Venstre, Leif Helge Kongshaug, viser til meldingen om Sjøfartsdirektoratets virksomhet i 1996 og 1997.

Internasjonalt samarbeid

       Komiteen har merket seg at Sjøfartsdirektoratet har som mål å være pådriver i det internasjonale sjøsikkerhetsarbeidet. Med den posisjon Norge har hatt og fortsatt har i internasjonal skipsfart, mener komiteen at Sjøfartsdirektoratet fortsatt bør være pådriver for internasjonalt sikkerhets- og miljøsamarbeid til sjøs.

Kontrollvirksomheten

       Komiteen har merket seg at Sjøfartsdirektoratets uanmeldte tilsyn på NIS-skip viser et markert fallende antall registrerte mangler og at dette gjelder mindre alvorlige forhold. Komiteen har også merket seg en tilsvarende positiv utvikling når det gjelder inspeksjoner av norske skip i det europeiske havnestatskontrollområdet. Komiteen har også merket seg at det er avdekket flere alvorlige feil og mangler i forbindelse med uanmeldte tilsyn av norske fiskefartøyer.

Administrative forhold

       Komiteen har merket seg at Sjøfartsdirektoratet - som fra 1. januar 1997 er underlagt Nærings- og handelsdepartementet - de senere årene er blitt tilført flere nye arbeidsområder og oppgaver. Komiteen har videre merket seg at en ekstern gjennomgang av Sjøfartsdirektoratets virksomhet konkluderer med at det fortsatt er mulig å effektivisere tilsynsfunksjonen innenfor dagens budsjettrammer.

       Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen har avdekket flere mangelfulle forhold i forbindelse med gjennomgang av Sjøfartsdirektoratets bevilgningsregnskap for 1997. Komiteen viser også til Innst.S.nr.82 (1997-1998) hvor Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité påtaler mangelfulle rutiner ved innkreving av gebyr for skipskontrolltjenester. Komiteen merker seg at departementet har tatt opp disse forholdene med Sjøfartsdirektoratet med pålegg om forbedring av direktoratets økonomiforvaltning og regnskapsføring.

       Komiteen har merket seg at Nærings- og handelsdepartementet vurderer nåværende praksis hvor det annet hvert år fremmes en egen stortingsmelding om Sjøfartsdirektoratets virksomhet. Komiteen har ingen merknader til at Nærings- og handelsdepartementet heretter oversender årsberetningen om Sjøfartsdirektoratet som utrykte vedlegg til St.prp. nr. 1.

3. Komiteens tilråding

       Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget til å gjøre følgende

       St.meld. nr. 36 (1997-1998) - om Sjøfartsdirektoratets virksomhet for 1996 og 1997 - vedlegges protokollen.