1. Innledning
Sammendrag
Det internasjonale valutafondet, IMF, har gjennom lengre tid arbeidet med spørsmålene om å foreta en ny tildeling av spesielle trekkrettigheter (special drawing rights, SDR), i første rekke rettet mot nye medlemsland i IMF, og å øke sitt finansielle grunnlag, dvs. medlemslandenes kvoter, jf. St.meld. nr. 45 (1996-1997) Om internasjonale valutaforhold og verksemda i Det internasjonale valutafondet (IMF).
Under årsmøtet i 1997 vedtok guvernørrådet i IMF en målrettet tildeling av spesielle trekkrettigheter. En slik målrettet tildeling forutsetter en endring i IMFs statutter. Tildelingen av trekkrettigheter vil gi medlemslandene økt tilgang på internasjonale betalingsmidler. Guvernørrådet vedtok en dobling av SDR fra nåværende 21,4 mrd. SDR. Norges andel av nytildelingen på 21,4 mrd. SDR utgjør 156 mill. SDR. I proposisjonen legges til grunn kursen pr. 31. mars 1998, dvs. 1 SDR = 10,22 NOK. Basert på dette blir Norges andel av økningen om lag 1.594 mill. kroner. Trekkrettighetene vil i samsvar med sentralbankloven bli stilt til disposisjon for Norges Bank og inngår som en del av Norges Banks internasjonale reserver.
Guvernørrådet i IMF har også vedtatt et forslag om å øke medlemslandenes kvoter i organisasjonen med gjennomsnittlig 45 %. Kvoteøkningene for hvert enkelt land vil variere. Norge vil få en kvoteøkning på 51 % (5.795 mill. kroner) slik at Norges totale kvote blir på 1.671,7 mill. SDR, om lag 17.085 mill. kroner. Norges reserveplasseringer i IMF skjer i henhold til sentralbankloven § 26 ved at Norges Bank foretar et rentebærende innskudd i IMF. Det kreves ingen bevilgning over statsbudsjettet.
I proposisjonen tilrås det at Stortinget samtykker til at Norge slutter seg til vedtakene som guvernørrådet har gjort om økning av medlemslandenes kvoter i IMF og endring i IMFs statutter vedrørende tildeling av SDR.
Spørsmålet om å øke kvotene ble bl.a. aktualisert av IMFs store låneavtaler med Mexico i 1994-95 og senere med Russland. Enigheten om omfanget av en kvoteøkning ble i hovedsak oppnådd før den finansielle krisen i Asia startet i 1997. IMFs lån til flere kriserammede asiatiske land har imidlertid ytterligere underbygget behovet for å øke IMFs ressurser. I proposisjonen blir det derfor også orientert om den pågående finansielle krisen i Asia og de låneavtaler som IMF har inngått. Det blir orientert om en ny utlånsordning, Special Reserve Facility, som IMF har innført bl.a. på bakgrunn av krisen i Asia. Endelig blir det orientert om visse endringer i Norges Banks sikkerhet for bankens kapitalinnskudd til IMFs særskilte, langsiktige låneordning for de fattigste medlemslandene, Enhanced Structural Adjustment Facility, ESAF.
Finansdepartementet ser det som hensiktsmessig å avvikle ordningen med å legge fram en stortingsmelding om IMF annethvert år. Stortinget vil da i framtiden bli orientert om viktige IMF-saker i Finansdepartementets øvrige stortingsmeldinger og proposisjoner.
Proposisjonen er utarbeidet med bistand fra Norges Bank.
Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Dag Terje Andersen, Erik Dalheim, Ranveig Frøiland, Trond Giske, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun og Hill-Marta Solberg, fra Fremskrittspartiet, Siv Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen, fra Kristelig Folkeparti, Randi Karlstrøm, lederen Lars Gunnar Lie og Ingebrigt S Sørfonn, fra Høyre, Børge Brende, Per-Kristian Foss og Kjellaug Nakkim, fra Senterpartiet, Jørgen Holte, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Venstre, Terje Johansen og fra Tverrpolitisk Folkevalgte, Steinar Bastesen, er enig i at ordningen med å legge fram stortingsmelding om arbeidet i IMF annethvert år avvikles, og i at Stortinget i framtiden blir orientert om viktige IMF-saker i Finansdepartementets øvrige stortingsmeldinger og proposisjoner. Komiteen viser for øvrig til merknader under de enkelte punkter nedenfor.