Budsjettmessige konsekvenser av kontantstøtten

       De budsjettmessige konsekvensene er beregnet til 760 mill. kroner for 1998, der 673 mill. kroner gjelder kontantstøtte til ettåringer mens det resterende, 87 mill. kroner, gjelder overgangsordningen for toåringene.

       For 1999 er det foreløpig anslått at kontantstøtten til barn mellom ett og tre år vil medføre utbetalinger over statsbudsjettet i størrelsesorden 2.870 mill. kroner. Av dette er det beregnet at støtten til ettåringer vil beløpe seg til om lag 1.620 mill. kroner mens støtten til toåringer anslås til om lag 1.250 mill. kroner.

       I statsbudsjettet for 1999 vil Regjeringen komme tilbake med mer oppdaterte anslag for tilskuddsutbetalinger i 1999. I dette ligger blant annet at en satsing på etablering av nye barnehageplasser for den ovennevnte aldersgruppen vil kunne redusere behovet for kontantstøttemidler.

       Kontantstøtteordningen vil medføre reduksjon i skatteinntekter som følge av mulig redusert arbeidstid for barnefamiliene. Innføringen av kontantstøtte vil trolig ha relativt begrensede virkninger i arbeidsmarkedet.

Administrative konsekvenser

       Iverksetting og drift av ordningen med kontantstøtte vil kreve administrative ressurser. Det dreier seg om kostnader for trygdeetaten, kommunene og noen grad i den sentrale forvaltningen.

       Trygdeetaten vil få kostnader både i forhold til saksbehandling og til utbetaling av ytelsen. Dette innebærer at det må utarbeides en tilfredsstillende EDB-rutine både for selve utbetalingen av kontantstøtte og for effektiv kontroll av utbetalingen mot opplysninger fra kommunene om hvem som har barn i barnehage.

       Totalt sett vil det i 1998 være behov for å styrke trygdeetatens driftsbudsjett med 29,4 mill. kroner.

       Beregningene ovenfor tar utgangspunkt i at ordningen iverksettes fra 1. august. Dette innebærer at de administrative driftskostnadene i 1999 vil bli høyere, dels fordi ordningen da vil gjelde et helt år og dels fordi ordningen er planlagt utvidet med toåringer fra 1. januar 1999. Totalkostnadene for 1999 er foreløpig beregnet til om lag 43 mill. kroner, det vil si i størrelsesorden 13-14 mill. kroner mer enn for 1998. I år 2000, når systemet er utbygd for ett- og toåringer, vil kostnadene antakelig synke fordi saksbehandlingen av nye krav i hovedsak vil gjelde nye ettåringer. Trygdeetatens driftskostnader for ett år der systemet er utbygd for ett- og toåringer, vil etter de foreløpige beregningene beløpe seg til om lag 33 mill. kroner. Regjeringen vil komme tilbake til dette i statsbudsjettet for 1999.

       Kommunesektoren blir påført utgifter i forbindelse med å opprette og vedlikeholde registre over barn i alderen ett og to år som går i barnehage.

       Alle barnehager vil bli pålagt å sende inn oppgaver til kommunen over barn i alderen ett- og to år som går i barnehage. Det legges opp til at listene sendes til barnas hjemkommune en gang pr. måned. I tillegg til registreringen av opplysningene må kommunene også foreta en viss kvalitetskontroll av opplysningene om barnehagebruk.

       På oppdrag fra departementet har ECON AS utarbeidet anslag over kommunenes kostnader ved å opprette og vedlikeholde registre som nevnt over.

       På grunn av usikkerheten i anslagene og at barnehageregistrene sannsynligvis må inneholde noe mer opplysninger enn det som er lagt til grunn i undersøkelsen foretatt av ECON AS, har departementet valgt å oppjustere anslagene for ressursbruk med om lag 30 %. Det innebærer at anslaget for etableringskostnader økes til 17 mill. kroner og anslaget for driftskostnader økes til 4 mill. kroner.

       Driftskostnadene i 1999 vil bli vesentlig høyere enn i 1998, dels fordi ordningen gjelder hele året og dels på grunn av den planlagte utvidelsen med ett årskull. Bortfall av etableringskostnadene vil i stor grad oppveie økte driftskostnader.

       For departementet vil det påløpe utgifter til evaluering av ordningen. Dessuten vil det påløpe utgifter til utvikling av EDB-verktøy til kommunesektoren for å registrere barnehagebarn, samt informasjon om kontantstøtteordningen. Kostnaden for dette anslås til 7 mill. kroner i 1998. Det foreslås opprettet en egen post 21 under kap. 844 til disse formålene.

       Videre vil det være behov for en personellmessig styrking av departementet både av midlertidig karakter i forbindelse med utredning og implementering av tilskuddsordningen, og av permanent karakter til forvaltning av ordningen. Merutgiftene for 1998 er beregnet til 1 mill. kroner.

       Regjeringen vil komme tilbake til spørsmålet om inndekning av de administrative kostnadene i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett.

       På grunn av at det er usikkerhet i forhold til familienes valg mellom barnehage og kontantstøtte foreslås det at ny bevilgning til kontantstøtte kan nyttes under bevilgningen til barnehagetilskudd og omvendt.