Høringsnotatet om innføring av kontantstøtte presenterte forslagene på dette området. Svært få høringsinstanser kommenterte denne delen av høringsnotatet. Der ikke noe annet er anført, har ikke høringsinstansene hatt synspunkter på de respektive områdene.

Kontantstøtte i forlengelsen av stønadsordningene ved fødsel og adopsjon

       I barnets første leveår er fødsels- og adopsjonspengeordningen den viktigste stønadsordningen.

Fødselspenger

       Foreldre med et barn mellom ett og tre år og som har lønnet fødselspermisjon for et nytt barn, vil fylle vilkårene til å motta kontantstøtte for det eldste barnet dersom dette barnet ikke går i barnehage.

Adopsjonspenger

       Ved adopsjon er barnet som regel minst noen måneder gammelt, og det er heller ikke uvanlig at barnet har passert ett år. Dette reiser spørsmålet om når kontantstøtten skal begynne å virke for disse familiene.

       I høringsnotatet om innføring av kontantstøtte ble det foreslått at foreldre som adopterer, tidligst skal få rett til kontantstøtte ett år etter omsorgsovertakelsen. Dette forslaget møtte motstand fra berørte instanser i høringsrunden.

       Regjeringen mener at foreldre som adopterer ikke skal ha rett til adopsjonspenger og kontantstøtte samtidig. For å unngå dobbeltdekning foreslås det at foreldre som adopterer får rett til kontantstøtte fra og med måneden etter at stønadsperioden for adopsjonspenger utløper, tidligst 39 uker etter omsorgsovertakelsen forutsatt at barnet da har fylt ett år. Foreldre som har adoptert vil med en slik regel få mulighet til å være hjemme sammenhengende med barnet, først med adopsjonspenger og deretter med kontantstøtte.

       Når det gjelder adoptivforeldre som ikke har rett til adopsjonspenger, vil disse få utbetalt en engangsstønad. Også i disse tilfellene mener departementet at kontantstøtten tidligst skal tre inn måneden etter at det er gått 39 uker etter omsorgsovertakelsen.

       For øvrig vil kontantstøtte til familier som har adoptert barn følge de samme vilkår og aldersgrenser som gjelder for øvrige barn.

Opptjening til ny fødsels/adopsjonspengeperiode

       Foreldre som velger å være hjemme, vil begrense sine muligheter til å tjene opp rett til fødselspenger for en ny periode. Personer som mottar kontantstøtte og som ikke har hatt inntektsgivende arbeid i seks av de siste ti månedene før en fødsel, vil dermed ikke få rett til fødselspenger. Kontantstøtte vil ikke bli regnet som opptjeningsgrunnlag for fødsels- og adopsjonspenger.

Permisjonsordninger og pensjonspoeng

Arbeidsmiljølovens bestemmelser

       Arbeidsmiljølovens regler harmonerer godt med en ordning med kontantstøtte fram til barnet er tre år og vil bidra til at foreldre som velger å være hjemme i en periode, kan beholde arbeidet mens de gjør bruk av kontantstøtten. Hver av foreldrene har bare rett til ett år i tillegg til perioden med betalt fødselspermisjon. For å ha en av foreldrene hjemme sammenhengende til barnet er tre år, må derfor de to årene med ulønnet permisjon deles mellom foreldrene slik at de tar ett år hver. Hensikten med denne bestemmelsen er blant annet å stimulere til at foreldrene skal dele på barneomsorgen.

       Bestemmelsen kan bidra til at familier som ønsker å benytte kontantstøtten til å være hjemme en periode med barna, velger å dele på denne perioden. Dette kombinert med en fleksibel kontantstøttemodell, kan bidra til at flere menn tar en omsorgsperiode hjemme på hel- eller deltid.

       Arbeidsmiljøloven inneholder også bestemmelser om rett til redusert arbeidstid. Begge foreldrene har rett til redusert arbeidstid dersom vektige velferdsgrunner tilsier dette. Som vektig velferdsgrunn regnes blant annet ønske om og behov for mer tid sammen med barna. Forutsetningen for å få redusert arbeidstid er at en slik ordning kan gjennomføres uten særlige ulemper for virksomheten.

Forsøksordning med omsorgsvikariat

       I mai 1997 ble det innført en forsøksordning med omsorgsvikariater i enkelte fylker.

       Arbeidstakere som benytter permisjonsordningen som omsorgsvikariatet åpner for, vil dersom de ikke har sine barn i barnehage, også ha rett til kontantstøtte. Det vises i den forbindelse til at kompensasjonen må avtales mellom partene. Det antas at det ved inngåelse av slik avtale vil bli tatt hensyn til hvorvidt arbeidstakeren har barn som det vil bli gitt kontantstøtte for.

Omsorgspoeng

       Personer som ikke har inntekt fordi de er hjemme og har omsorg for barn under sju år, får automatisk godskrevet inntil tre pensjonspoeng hvert år. Ordningen åpner for at foreldre som blir hjemme med kontantstøtte skal opprettholde sin pensjonsopptjening slik at de ikke skal tape pensjonsrettigheter i framtiden.

Barnetrygd

       Ordningen med barnetrygd vil fortsette uendret også etter innføring av kontantstøtte.

Småbarnstillegget i barnetrygden

       Småbarnstillegget gis til alle familier med barn mellom ett og tre år og utgjør 7.884 kroner pr. barn pr. år. Kontantstøtten og småbarnstillegget vil være ytelser med flere fellestrekk.

       Prinsipielt kan det reises innvendinger mot å ha to støtteordninger med så like formål. Men det er likevel viktige forskjeller mellom småbarnstillegget og kontantstøtte. Småbarnstillegget gis som en ytelse til samtlige familier med barn mellom ett og tre år, også de som har barn i barnehage. Kontantstøtten derimot vil bli gitt til de familiene som ikke velger å benytte statlig støttet barnehageplass.

       Ordningen med småbarnstillegg i barnetrygden vil derfor bli videreført.

Kontantstøtte og forholdet til økonomisk sosialhjelp

       Kontantstøtten skal ikke skattlegges. Kontantstøtten skal være en fortsettelse av støtteordningene ved fødsel og adopsjon og skal virke parallelt med øvrige støtteordninger.

       I høringsrunden ble det av flere påpekt at spørsmålet om hvorvidt kontantstøtten skal holdes utenfor sosialhjelpsberegningen eller ikke, må gjøres klart. Særlig fylkesmennene har vært opptatt av dette spørsmålet. Det ble blant annet framholdt at dersom sosialhjelpen blir avkortet for familier som får kontantstøtte, vil dette bryte med grunnprinsippet om at kontantstøtte skal løpe parallelt med andre støtteordninger. Videre ble det anført at dersom kommuner kan ta hensyn til kontantstøtte, vil det bli press på foreldre til å gå over på kontantstøtte for å skjerme kommuneøkonomien.

       Den økonomiske sosialhjelpen gis til personer som ikke selv er i stand til å sørge for sitt livsopphold, og som trenger hjelp for å kunne overvinne eller tilpasse seg en vanskelig livssituasjon.

       Regjeringen er opptatt av spørsmålet om utmåling av sosialhjelp og vil vise til arbeidet med utforming av en stortingsmelding om utjevning av levekår hvor dette spørsmålet vil bli tatt opp.

Ytelser til enkelte andre grupper

Asylsøkere

       For å få rett til kontantstøtte stilles det vilkår om å være bosatt i riket. Familier som har søkt om asyl i Norge anses tidligst som bosatt i Norge fra og med den kalendermåneden det er truffet vedtak om å gi asyl eller oppholdstillatelse. Personer som har søkt om asyl i Norge har etter dagens regler ikke krav på stønader etter folketrygdloven eller sosialtjenesteloven. Regjeringen foreslår at kontantstøtte tidligst skal kunne gis til disse familiene fra og med måneden etter at asyl eller oppholdstillatelse er innvilget, og forutsatt at øvrige vilkår er oppfylt.

Barn i fosterhjem

       Departementet har vurdert hvorvidt kontantstøtte skal kunne utbetales til familier som har tatt imot fosterbarn. Fosterforeldre utfører sine oppgaver på vegne av barneverntjenesten. Det kan derfor ikke legges til grunn at fosterforeldre skal ha den samme valgfrihet som biologiske foreldre når det gjelder tiltak for barnet. Det er barneverntjenesten som i slike situasjoner bestemmer hvorvidt barnet skal være i barnehage. I så fall dekkes utgifter til barnehageplass av barneverntjenesten.

       På denne bakgrunn er Regjeringen kommet til at familier som er definert som fosterhjem i henhold til lov om barnevern, ikke skal kunne motta kontantstøtte. For denne gruppen fosterforeldre er ikke problemstillingene om mer tid til omsorg, valgfrihet og likhet i statlige overføringer uavhengig av valg av omsorgsløsning, aktuelle. Fosterforeldre får godtgjøring for den jobben de utfører og må gjøre valg på grunnlag av de vedtak kommunen fatter angående barnet.

Barn i institusjon

       Det vil ikke bli gitt kontantstøtte til barn som oppholder seg på institusjon. Disse institusjonene vil få dekket sine utgifter til omsorg via tilskudd fra det offentlige, og det vil dermed ikke være hensiktsmessig eller nødvendig at institusjonene i tillegg til midler til drift skal motta kontantstøtte.