Vedlegg 8
Brev fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen til Barne- og familiedepartementet, datert 25. mai 1998.
I forbindelse med behandlingen av ovennevnte sak har familie-, kultur- og administrasjonskomiteen følgende spørsmål:
| 1. | Hvor mye statlig støtte får åpne barnehager? |
| 2. | Hvor mange høringsinstanser ønsker å beholde kontantstøtten når foreldrene har barn i åpen barnehage? Hvilke høringsinstanser er det? |
| 3. | En av høringsinstansene (fylkesmannen i Oslo og Akershus) uttaler at en så omfattende reform burde vært bedre utredet. I et intervju uttaler statsråden at hun kunne tenke seg å utsette reformen. Hvilke problemer har vært vanskeligst å løse på bakgrunn av mangel på utredninger? |
| 4. | Dersom et foreldrepar søker heldagsplass i barnehagen og får det, og etter 2 måneder bestemmer seg for 20 t. pr. uke i barnehagen, vil barnehagen kunne nekte foreldrene denne valgfriheten? |
| 5. | Skal sosialhjelpmottakeren få kontantstøtte uten at sosialhjelpen avkortes? |
| 6. | Hva menes med s. 20 spalte 1: «Kontantstøtten har så langt kun i liten grad påvirket det planlagte antall plasser i negativ retning, og da først og fremst ved at tiltak som ellers ville gitt økning er bremset opp eller stoppet noen få steder. » Hvor stor prosentdel av de planlagte plassene er « bremset opp eller stoppet »? |
| 7. | Hva vil Regjeringen gjøre for å få private barnehageeiere som driver barnehage som forretningsvirksomhet, til å samarbeide med sin konkurrent, nemlig kommunene? |
| 8. | Vil en større mulighet for valg av oppholdstid i barnehagene føre til økte driftsutgifter? Hvem vil ha avgjørelsesmyndighet når foreldre krever en oppholdstid tilpasset deres behov? Vil eventuelt «ledig» tid i barnehagene føre til økte driftsutgifter, og vil de andre foreldrene måtte betale denne eventuelle økning i driftsutgifter? |
| 9. | Enkelte kommuner i Norge har kommunale støtteordninger. Hvor stor prosentandel av menn har valgt å benytte seg av kontantstøtte i disse kommunene? I Stavanger og Bodø har en nylig innført kontantstøtte. Hvor mange menn har valgt å ta ut kontantstøtte i disse byene? |
| 10. | Hvor mange omsorgsvikariater har blitt satt i gang i Norge? Hvor mange menn/kvinner har valgt å benytte denne omsorgsmodellen? |
| 11. | I Ot.prp. nr. 56 sies det at departementets mål er at ingen som har rett til kontantstøtte fra august skal motta første utbetaling senere enn i desember. Under åpen høring i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen sier konstituert trygdedirektør Arild Sandberg at « når det gjelder den av Regjeringen forslåtte forvaltningsmodell, viser vår planlegging at den første utbetaling kan finne sted i desember 1998 ». Visste statsråden om Rikstrygdeverkets planer om at den første utbetalingen vil skje først i desember da hun la fram Regjeringens målsetting i Ot.prp. nr. 56 bare 3 dager før den åpne høringen? |
| Kan statsråden garantere at alle utbetalingene av kontantstøtte skjer innen 1. desember 1998? |
| 12. | Hvordan skal de familiene som har basert seg på kontantstøtte fra 1. august, men som ikke får utbetaling før i desember kunne klare seg økonomisk i dette tidsrommet? |
| 13. | Sosialminister Magnhild Meltveit Kleppa nevnte i åpen høring om kontantstøtten at 470 trygdekontorer trengte opplæring, utvikling av Edb-rutiner og informasjon, samtidig som kommunene må ha oppdaterte lister over hvilke barn som går i barnehager. Er det etter departementets oppfatning realistisk å forvente at dette lar seg gjennomføre? |
| 14. | Mener barne- og familieministeren at kommunale og private barnehager vil kunne tilby foreldre den fleksibilitet i oppholdstid som kontantstøtten legger opp til? |
| 15. | Hva med de økonomiske forutsetningene denne modellen vil medføre for barnehagene, som skal innføres allerede fra 1. august d å. Skal barnehagene motta støtte i forhold til barnets oppholdstid? Skal barnehagene pålegges eller ha plikt til å tilby de ulike oppholdstidene? Hvis ikke - hvordan kan Regjeringen sikre at foreldrene får tilpasset sin kontantstøttemodell? |
| 16. | Et viktig argument for innføring av kontantstøtte har fra Regjeringens side vært at «familier som ikke får barnehageplass opplever den offentlige subsidiering av barnehager som urettferdig». Hvilke undersøkelser kan Regjeringen vise til som underbygger dette? |
| 17. | Barne- og familieministeren har signalisert sterkt at hjemmeværende mødre er det aller beste for barna. Vil disse intensjonene oppnås med kontantstøtteordningen? |
| 18. | Hvilken strategi har statsråden for å gjøre barnehagene i stand til å dekke en økt etterspørsel etter deltidsplasser for 1-åringer? |
| 19. | Hvordan vil opptjeningsgrunnlaget for fødselspenger for en ny periode bli for en eventuell 52 ukers foreldrepermisjon? |
| 20. | Kvinner som velger kontantstøtte og er hjemme til barnet er 3 år er ikke sikret noen rett til å komme tilbake til sin jobb. Vil statsråden lovpålegge arbeidsgiveren å ta inn ansatte som har tatt ut kontantstøtte? |
| 21. | I proposisjonen sies det at det skal utformes et regelverk som eventuelt tillater deling der foreldre etter et samlivsbrudd har delt omsorg for barnet. Hvis mor er hjemme, selv om de har delt omsorg, skal far da ha rett på halv kontantstøtte? |
Svarbrev fra Barne- og familiedepartementet til familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, datert 28. mai 1998.
Jeg viser til spørsmål fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen datert 25. mai 1998 vedr diverse spørsmål i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 53 (1997-1998) om Innføring av kontantstøtte til småbarnsforeldre.
Spørsmål 1
Når det gjelder åpne barnehager, så får disse beregnet den statlige støtten etter det gjennomsnittlige antall barn som benytter tilbudet. Vi har derfor ingen eksakt statistikk over hvilke alder og oppholdstid barna har. Majoriteten av barna har imidlertid en oppholdstid på under 16 timer pr uke. Totalt var det i 1996 i overkant av 2.500 barn i åpne barnehager. Med en gjennomsnittlig statlig støtte på 4.000-6 000 kroner pr barn, anslår departementet at åpne barnehager mottar 10-15 mill kroner i statstilskudd pr år.
Spørsmål 2
En del høringsinstanser tok opp konsekvenser av kontantstøtten i forhold til ulike driftsformer i barnehagene, selv om høringsnotatet ikke gikk spesielt inn på dette. Uttalelser om driftsformen åpne barnehager finnes i høringsuttalelser fra om lag halvparten av fylkesmennene, fra noen kommuner og fra organisasjoner med spesiell tilknytning til barnehagefeltet. Anslagsvis kan det være et tjue-talls høringsinstanser som på ulik måte formidler verdien - både for barn og foreldre - av å benytte åpen barnehage, bekymring for at avkorting av kontantstøtten kan føre til at familier avstår fra å benytte et slikt tilbud, eller de oppfordrer direkte til at opphold i åpen barnehage holdes utenfor den vanlige regelen.
Spørsmål 3
Jeg har tidligere sagt klart fra om at det har vist seg mer tidkrevende å få etablert en forvaltningsordning for kontantstøtten enn det vi la til grunn da tidsforløpet for innføringen av reformen ble lagt. Mine betenkeligheter går altså ikke på om kontantstøtte bør innføres, altså det politisk/ideologiske plan, men på det praktiske plan. Bedre utredning i forkant kunne ha hindret at vi må basere oss på etterbetaling for de første månedene. Å utsette innføringstidspunktet for reformen har jeg likevel ikke sett som noe alternativ.
De vanskeligste spørsmålene ved reformen har vært knyttet til barnehagens særlige betydning for barn med spesielle behov. Spesielt gjelder dette barnehagens rolle som hjelpetiltak i barnevernets arbeid, men også for barn med funksjonshemminger og som arena for sosialt fellesskap og språktrening for barn fra innvandrerfamilier. Flere utredninger hadde likevel ikke gitt svar på om reglene for kontantstøtten ville føre til at flere familier med barn i disse gruppene avstår fra barnehageplass og heller tar i mot kontantstøtte. Dette er det bare erfaringene som vil vise. Evalueringen blir derfor særlig viktig.
Spørsmål 4
Om foreldre som har inngått avtale om kjøp av heldagsplass i barnehagene kan redusere til kjøp av deltidsplass etter 2 måneder, beror på en tolkning av avtalen mellom barnehagen og foreldrene og om barnehagen har mulighet til å tilby slik plass.
Mange barnehager tilbyr i dag fleksible barnehagetilbud. I slike barnehager vil det i utgangspunktet være uproblematisk å få redusert oppholdstiden fra heldagsplass til 20 t pr uke. Det hele vil likevel være avhengig av om barnehagen etter en konkret vurdering har mulighet til å tilby foreldrene et slikt tilbud. Viktige momenter i denne vurderingen vil bl.a. være ledig kapasitet i barnehagen og barnehagens økonomi. Det er barnehagen selv som foretar denne vurderingen og kommer til enighet med foreldrene. Om foreldrene kan skifte oppholdstid på dagen eller om de er bundet av en oppsigelsestid, vil bero på avtalen mellom barnehagen og foreldrene og situasjonen i den enkelte barnehage.
I barnehager som kun tilbyr heldagsplasser, vil det nok være vanskeligere å få til en avtale mellom foreldrene og barnehagen om redusert oppholdstid så lenge det er etterspørsel etter heldagsplasser i barnehagens opptakskrets. Departementet har likevel oppfordret barnehagene til fleksibilitet og brukertilpassing. Det vises i denne sammenheng spesielt til Utviklingsprogrammet for barnehagesektoren som i disse dager oppsummerer erfaringene fra deltakende kommuner.
Spørsmål 5
Jeg viser til tidligere svar på samme spørsmål fra komiteen.
Spørsmål 6
Sitat fra s. 20 spalte 1, « Kontantstøtten har så langt kun i liten grad påvirket det planlagte antallet plasser i negativ retning, og da først og fremst ved at tiltak som ellers ville gitt økning er bremset opp eller stoppet noen få steder. », bygger på spørsmål 5 i Opinions undersøkelse fra februar 1998. Her ble følgende spørsmål stilt kommunene/bydelene: « Har kommunene hatt konkrete planer om etablering av nye plasser for barn under 3 år som kommunen har valgt å utsette eller å sløyfe på grunn av innføringen av kontantstøtte? »
På dette spørsmålet svarte 89 % av kommunene og 100 % av bydelene « Nei ». Ingen av kommunene oppga at de hadde valgt å sløyfe planlagte plasser og 7 % av kommunene svarte at de hadde utsatt etablering av planlagte plasser. (5 % av kommunen avga svaret « Ikke sikker ».) Undersøkelsen stilte ikke spørsmål om hvor mange plasser som evt. var utsatt eller sløyfet.
Spørsmål 7
Det vises til tidligere svar der jeg har redegjort for økonomisk likebehandling mellom kommunale og private barnehager, jf. svar på komiteens spørsmål av 14. mai 1998. Som tidligere nevnt, tar Regjeringen sikte på å komme tilbake til Stortinget med konkrete forslag vedrørende disse problemstillingene på et senere tidspunkt.
Spørsmål 8
En større bruk av ulike oppholdstider, vil i seg selv ikke øke barnehagenes driftsutgifter. Om ett barn benytter en « fulltids plass » eller den samme kapasiteten utnyttes av to barn, endrer ikke barnehagens driftsutgifter. En eventuell kostnadsøkning vil først være aktuelt dersom barnehagene ikke får utnytte sin totale kapasitet. Dette vil derfor ikke være en problemstilling for barnehagene så lenge de selv bestemmer hvilke tilbud de skal tilby. Når det gjelder avgjørelsesmyndighet når foreldre ønsker en oppholdstid tilpasset deres behov, viser jeg til mitt svar i spørsmål 4 om samme tema.
Hvem som vil komme til å dekke en kostnadsøkning ved en eventuell dårligere kapasitetsutnyttelse av barnehagene når fleksibiliteten økes, avhenger av flere aktører. I dag dekkes kostnadene i barnehagene av både staten, kommunene og foreldre. Dersom det skulle komme en økning i kostnadene for barnehagene, er det naturlig at både staten og kommunene også må vurdere nivået på sin økonomiske støtte slik at ikke alt blir belastet foreldrene.
Spørsmål 9
Vi har lite detaljert oversikt over hvor stor andel menn som tar ut kontantstøtte i små kommuner med kommunale støtteordninger, men jeg vil anta at omfanget er begrenset. Som en indikasjon kan jeg refere resultater fra utvalgsundersøkelsen foretatt av Opinion i vinter. Blant de familier som legger opp til å benytte seg av kontantstøtten høsten 1998 oppgis det at 86 prosent av barna hovedsakelig vil bli hjemme med mor, 11 prosent like mye med mor og far og 3 prosent hovedsakelig hjemme med far.
For bykommunene Stavanger og Bodø er det bare førstnevnte som hittil har evaluert ordningen. I evalueringsrapporten (Asplan Viak Stavanger 1997) går det fram at i familier med kontantstøtte blir mor i større grad hjemmeværende. Kontantstøtten ser ikke ut til å påvirke fars arbeidsforhold. Fedrene er i stor grad fortsatt i fullt arbeid.
Spørsmål 10
Arbeids- og administrasjonsdepartementet som forvalter ordningen med omsorgsvikariater opplyser at ordningen er et arbeidsmarkedstiltak som ble innført våren 1997 som en forsøksordning i fylkene Akershus, Østfold, Møre og Romsdal samt byene Bergen og Trondheim. Formålet med ordningen er å gi arbeidsledige relevant arbeidspraksis i offentlige og private virksomheter ved å la dem få mulighet til å gå inn i vikariater for ansatte som gis permisjon inntil 10 måneder for å ivareta omsorg for barn under skolepliktig alder. Medio mai 1998 var det registrert 108 vikarer (tiltaksdeltakere) på ordningen. 70 av disse var kvinner. Innhentede oppgaver fra et flertall av virksomheter som benytter ordningen, viser at om lag 80 prosent av de som hadde omsorgspermisjon var kvinner.
Spørsmål 11
Rikstrygdeverkets planer vedr forvaltning av kontantstøtten innebærer at utbetaling skal skje i desember, forutsatt at de kommunale registrene over barn i barnehage er på plass i begynnelsen av september. Departementets mål slik det fremgår av Ot.prp. nr. 56, er i overensstemmelse med dette. Målet er altså ikke at alle utbetalingene av kontantstøtte skal skje innen 1. desember 1998, men i desember, dvs innen utgangen av desember. Dette målet står fast og legges til grunn i arbeidet. Jeg kan ikke garantere at alle som har rett til kontantstøtte fra 1. august vil motta første utbetaling i desember. Jeg kan imidlertid forsikre at departementet og trygdeetaten gir arbeidet høyeste prioritet.
Spørsmål 12
Spørsmålet om tidspunktet for første utbetaling av kontantstøtte har fått stor oppmerksomhet i media. Det er derfor grunn til å tro at de aller fleste potensielle brukere av ordningen allerede er klar over at det blir etterbetaling i oppstartingsfasen. Dette vil også framgå av et eget informasjonsbrev som trygdeetaten vil sende til alle potensielle støttemottakere straks ordningen er vedtatt. Basert på denne informasjonen må den enkelte familie vurdere valg av omsorgsløsning høsten 1998. Jeg viser for øvrig til mitt svar på spørsmål 9 i komiteens brev av 19. mai 1998.
Spørsmål 13
Når det gjelder trygdeetatens rolle, vises det til trygdedirektørens uttalelse under den åpne høringen om kontantstøtte.
Arbeidet med forberedelsene av de kommunale kontrollregistrene er nå i full gang. Etter departementets oppfatning er det realistisk å forvente at dette lar seg gjennomføre som planlagt.
Spørsmål 14
Fra 1. januar 1998 ble ordningen med driftstilskudd til barnehager lagt om for å gjøre det lettere for barnehageeier å tilby deltidsplasser. Siden endringen ble foretatt midt i barnehageåret, vil en først se virkningen av dette til høsten i forbindelse med oppstart av barnehageåret 1998/99.
I tillegg til de økonomiske rammebetingelsene har markedssituasjonen og vilje til å tilby andre løsninger enn full barnehageplass innvirkning på om familiene får tilbud om fleksible løsninger. Kommuner med god barnehagedekning i forhold til behovet, klarer i større grad enn kommuner med lange barnehagekøer å innfri familienes behov når det gjelder oppholdstid. En fortsatt utbygging av barnehagesektoren vil være viktig både for å nå målet om barnehageplass til alle som ønsker det, men også for å bidra til større fleksibilitet i tilbudet og dermed mer reell valgfrihet i forhold til valg av omsorgsløsning.
Spørsmål 15
I forslaget om kontantstøtte er det ikke lagt opp til noen endring i reglene for tildeling av statstilskudd til barnehagene. Barnehagene vil dermed fortsatt motta støtte i forhold til barnas oppholdstid.
Som jeg har svart tidligere, er det barnehagene selv som fastlegger hva slags tilbud de ønsker å tilby. Med den konkurransesituasjonen barnehagene kommer i nå når sektoren begynner å bli fullt utbygd, vil de i stadig større grad måtte tilpasse seg brukernes ønsker. Dersom evalueringen av kontantstøtten likevel skulle vise at foreldrene ikke får de tilbudene de ønsker, er dette spørsmål jeg vil komme tilbake til i det videre arbeidet med rammebetingelsene for barnehagesektoren.
Spørsmål 16
Dette spørsmålet svarte jeg også på under komiteens høring. Vi trenger ikke belegg i forskning for å konstatere at familier som hittil har fått barnehageplass, har kunnet nyte godt av offentlige midler til barneomsorg, mens familier uten barnehageplass ikke har fått det samme. Vi mener at større likhet i overføringene fra staten til barneomsorg, uavhengig av hvordan familiene ordner seg, er et viktig mål for reformen.
Spørsmål 17
Ett av målene med kontantstøtten er at småbarnsforeldre skal få mulighet til å bruke mer tid sammen med barna. Jeg har ikke sagt at « hjemmeværende mødre er det aller beste for barna ». Poenget mitt har hele tiden vært at foreldre og barn må få mulighet til å ha mer tid sammen. Det ideelle ville etter mitt syn være at mor og far delte på denne tiden, men slike valg bør den enkelte familie ta selv. I evalueringen av ordningen vil vi se om barn og foreldre faktisk får mer tid sammen. Jeg viser for øvrig til mitt svar på spørsmål 7 i komiteens brev av 19. mai 1998.
Spørsmål 18
Det foreligger ingen konkrete tiltak som er spesielt innrettet for å dekke en eventuell økt etterspørsel etter deltidsplasser for 1-åringer. Jeg viser imidlertid til svaret under spørsmål 14 om hvorvidt barnehagene vil kunne tilby fleksible tilbud.
Spørsmål 19
Vilkåret for rett til fødselspenger er at stønadsmottaker må ha vært yrkesaktiv med pensjonsgivende inntekt i 6 av de siste 10 månedene før fødsel. Likestilt med yrkesaktivitet er perioder med dagpenger ved arbeidsløshet, sykepenger ved egen eller barns sykdom og fødselspenger eller adopsjonspenger.
Kontantstøtte gir ikke opptjening av rett til fødselspenger. Perioder der det mottas kontantstøtte, og støttemottaker ikke samtidig er yrkesaktiv, gir altså ikke fødselspengeopptjening.
Spørsmål 20
Retten til permisjon følger av arbeidsmiljøloven kapittel VIII. I tillegg til permisjon det første året har hver av foreldrene rett til 1 års ulønnet permisjon. Med mindre det er snakk om en enslig forsørger, som har krav på 2 år i tillegg til permisjon det første året, har ikke kvinner som velger å være hjemme rett til permisjon frem til barnet er 3 år. For å opprettholde rettighetene til arbeidslivet, kan hver av foreldrene ta ut ett års ulønnet permisjon hver, dersom de velger å være hjemme med barnet fram til det er 3 år.
Barne- og familieministeren har ingen planer om å ta initiativ til å utvide retten til ulønnet permisjon.
Spørsmål 21
Det legges opp til at delt utbetaling i regi av trygdeetaten kun skal skje hvis det foreligger skriftlig avtale om delt omsorg og foreldrene er enige om delt utbetaling. I tillegg oppstilles det et vilkår om at ingen av foreldrene har avtalt bruk av barnehageplass for barnet. Utbetaling kan når disse vilkårene er oppfylt foretas med en halvpart til hver av foreldrene.
Begge foreldrene må altså fylle vilkårene for rett til full kontantstøtte for at delt utbetaling skal kunne foregå i regi av trygdeetaten.