Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Olav Akselsen, Aud Blattmann, Gunn Karin Gjul, Bent Hegna, Torny Pedersen og lederen Jens Stoltenberg, fra Fremskrittspartiet, Øyvind Korsberg og Øyvind Vaksdal, fra Kristelig Folkeparti, Bror Yngve Rahm og Lars Rise, fra Høyre, Jan Johnsen og Jan Tore Sanner, fra Senterpartiet, John Dale, fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa og fra Venstre, Gunnar Kvassheim, viser til at Norsk Hydro og Statkraft høsten 1997 inngikk en avtale om langsiktige kraftleveranser. Avtalen innebærer at Statkrafts leveranser, som utløper fra år 2006 til 2010, forlenges til 2020. Fra 2000 vil Hydro i tillegg kjøpe 1 TWh pr. år. Samlet vil Statkraft levere 6,4 TWh pr. år til Hydro i årene fra 2000 til 2020. Rammeavtalen er framforhandlet på forretningsmessig grunnlag.

       For bedrifter og konsern som er omfattet av behovsvilkåret skal kjøp av fastkraft og kraft med risikodeling samt middelproduksjonen fra egne og hjemfalte kraftverk normalt ikke overstige kraftbehovet i industrivirksomheten. På bakgrunn av avtalen mellom Norsk Hydro og Statskraft fryses behovsvilkåret på dagens nivå, slik at om lag 15 TWh fortsatt skal være omfattet av behovsvilkåret. Ny kraft som konsernet skaffer seg skal imidlertid ikke omfattes av behovsvilkåret. Regjeringen foreslår også at behovsvilkåret gradvis trappes ned slik at om lag 8,5 TWh vil være omfattet av vilkåret ved utgangen av 2010. Regjeringen foreslår også at behovsvilkåret for Norsk Hydro videreføres etter 2010 for denne delen av kraften.

       Komiteen viser til at behovsvilkåret er knyttet til statskraftkontrakter på stortingsbestemte vilkår. Rammeavtalen mellom Statkraft og Hydro er derimot en rammeavtale på forretningsmessige vilkår. Norsk Hydro får gjennom denne avtalen etter eget ønske en rask avklaring på den framtidige kraftsituasjonen sin.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, vil understreke at hovedmålet med denne proposisjonen er å sikre Hydros industribedrifter langsiktige og stabile rammebetingelser, noe som også i framtiden skal sikre norsk industri konkurransefortrinn i et stadig økende internasjonalt marked. Flertallet ser at gode rammebetingelser for industrien er nødvendig.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, ser videre at gode rammebetingelser for industrien er nødvendig også som et godt virkemiddel i klimapolitikken.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, ser positivt på at Hydro og Statkraft har kommet til enighet om en avtale.

       Flertallet er enig med Regjeringen i at statlige rammevilkår ikke bør hindre selskapet i å dekke sine kraftbehov gjennom forretningsmessige vilkår. Flertallet slutter seg derfor til Regjeringens forslag om å lempe på vilkåret som er satt i dagens kraftavtaler om at Hydro normalt ikke kan selge kraft utenfor konsernet.

       Flertallet viser til at vilkårene i nåværende kontrakter og konsesjoner om at kraften skal nyttes til bestemte industrivirksomheter, ligger fast så lenge de løper.

       Når det gjelder de spesielle forholdene rundt kontraktene om Frøystul, Tyin, Fortun, Moflåt og Mæl, viser flertallet til svaret til komiteen fra Olje- og energidepartementet ved statsråden datert 14. mai 1998, som er vedlagt.

       Flertallet viser videre til at forslagene i proposisjonen blant annet kan bidra til at Hydro realiserer samfunnsøkonomisk lønnsomme opprustings- og utvidelsesprosjekter i konsernets kraftverk, og legge grunnlag for en bedre løpende forvaltning av Hydros vannkraftressurser.

       Flertallet forutsetter, i tråd med Hydros egne uttalelser, at kraften også i framtida primært skal brukes til industrivirksomhet og verdiskaping i Norge. Dersom Hydro eventuelt ønsker større omdisponeringer av kraft i framtiden utover de fullmakter departementet i dag har, forutsetter flertallet at Stortinget blir orientert om dette på en hensiktsmessig måte, jf. vedtak II i denne innstilling.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre, viser for øvrig til at vannkraft historisk har blitt vurdert som et virkemiddel for å styrke sysselsetting og verdiskaping i Norge. Slik bør det etter dette flertallets oppfatning også være i framtiden.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, konstaterer at Hydro i stadig økende grad blir et « energiselskap » med interesser i både olje, gass og vannkraft, og at Hydro også har en betydelig andel egenkraft, noe som stiller selskapet i en spesiell situasjon.

       Et annet flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at Hydro-Statkraft-avtalen er forretningsmessig og ser det som naturlig at behovsvilkåret i denne avtalen blir nedjustert etter hvert som eksisterende kontrakter og annen eksisterende krafttilgang faller bort. Dette flertallet viser til at behovsvilkåret for Norsk Hydro til en viss grad videreføres etter år 2010, og at Regjeringa vil komme tilbake til spørsmålet om en generell forlengelse av dagens regler for behovsvilkår i et eget framlegg for Stortinget om framtidige kraftvilkår for kraftintensiv industri og treforedling.

       Olje- og energidepartementet viser i proposisjonen til at det for Hydro haster å få avklart framtidige vilkår. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, er av den oppfatning at det samme gjelder for resten av denne industrien, og vil understreke nødvendigheten av at departementet kommer tilbake til Stortinget med « Nytt regime for kraftintensiv industri » så snart som mulig.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres merknader i Innst.S.nr.30 (1991-1992), Innst.O.nr.133 (1992-1993) og til Dok.nr.8:19 (1997-1998). Disse medlemmer mener at langsiktige, forretningsmessige leveringsavtaler, kombinert med salg av kraftverk til industrien, vil skape et bedre fungerende energimarked, og sikre industrien kraft til stabile og konkurransedyktige vilkår. Disse medlemmer viser til at Regjeringen i proposisjonen legger opp til at Hydros behovsvilkår avvikles i takt med at selskapets kraftavtaler blir kommersielt fundert. Dette gir en svakere offentlig styring av vannkraften og energimarkedet, hvilket er en forutsetning for å sikre en effektiv utnyttelse av energiressursene. Behovsvilkåret medfører samtidig en uheldig offentlig begrensning av Hydros kommersielle handlefrihet som kan ha hindret ellers lønnsomme ENØK-tiltak. Disse medlemmer er tilfreds med at denne begrensningen nå blir avviklet. Disse medlemmer viser til at tilgang på elektrisk kraft har vært viktig for industriell utvikling, verdiskaping og sysselsetting i Norge. Mindre offentlig inngripen i produksjon, omsetning og bruk av elektrisk kraft er etter disse medlemmers oppfatning avgjørende for at kraftressursene skal kunne spille en slik rolle også i fremtiden.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er opptatt av å sikre norsk kraftkrevende industri langsiktige og stabile rammebetingelser, og ser fram til en helhetlig behandling av denne industrien i saken om « Nytt kraftregime for kraftintensiv industri », som Regjeringen har varslet til høsten. Dette medlem er ikke enig i at Hydro får inngå en avtale i forkant av den prinsipale behandling. Denne avtalen vil da kunne danne presedens, eller i det minste mønster, for senere avtaler, uten at sak om valg av kraftregime er avklart.

       Dette medlem er av den oppfatning at de prinsippene Stortinget ønsker skal gjelde for kraftleveranser til kraftkrevende industri må fastlegges først, for så å behandle de enkelte avtalene etterpå. Dette gir mulighet for å legge inn føringer for bruk av krafta i forhold til sysselsetting, videreforedling og miljø- og energieffektiviseringstiltak. Ikke minst Kyotoavtalen og ønsket fra bl.a. Prosessindustriens Landsforening (PIL), om å kunne ha miljøkrav inne som forutsetning for gode og langsiktige kraftleveranser, taler mot en særbehandling av Hydro.

       Dette medlem er overrasket over at Regjeringen i tillegg legger til rette for at Hydro i praksis skal kunne bruke store deler av kraftleveransene til hva bedriften finner formålstjenlig, uten samfunnsmessig styring. Nedtrappinga av det såkalte behovsvilkåret legger til rette for at Hydro står fritt til å kunne bruke krafta hvor det er mest å hente økonomisk. Skulle det bli en kraftig vekst i energiprisene kan bedrifter, med slike kontrakter, miste interessen for å opprettholde aktiviteter som er av stor samfunnsmessig betydning.

       Dette medlem viser også til at det i det politiske grunnlag for den nåværende regjering side 29 står følgende:

« En sentrumsregjering vil foreta en gjennomgang av energiloven med sikte på en bedre samfunnsmessig kontroll med og forvaltning av vannkraftressursene. »

       Avtalen mellom Statkraft og Hydro, med bl.a. et svekket behovsvilkår, står neppe i samsvar med dette. Saken om kraftregime og den varslede gjennomgang av energiloven, som vi må anta kommer samtidig, tilsier at Stortinget bør avvente behandling av avtalen mellom Hydro og Statkraft.

       Dette medlem foreslår derfor følgende:

       « Stortinget avventer behandlingen av avtalen mellom Statkraft og Hydro inntil sakene om gjennomgang av energilov og nytt kraftregime foreligger høsten 1998. »