I dokumentet fremmes følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen sette i verk tiltak for å vri inntekten for nyankomne flyktninger og innvandrere fra passiv sosial støtte til aktive tiltak gjennom utarbeidelse av individuelle kvalifiseringsplaner og prøveprosjekt med arbeidssentre for flyktninger i utvalgte kommuner. »

       Som begrunnelse for forslaget vises det i dokumentet til at økonomisk stønad etter sosialhelsetjenesteloven i mange tilfeller er blitt en form for langvarig inntektssikring blant grupper av innvandrere, særlig flyktninger. Dette virker stigmatiserende på gruppen og passiviserende for den enkelte. Situasjonen skaper frustrasjon blant flyktninger og innvandrere og forhindrer at det norske samfunn tar i bruk de ressursene som disse representerer.

       Forslagsstillerne mener at flyktninger og andre som gis opphold i landet kort tid etter ankomst må få sine kvalifikasjoner gjennomgått og oversatt til norske standarder. Deretter må det for hver enkelt utarbeides en plan for videre utdanning og kvalifisering. Det bør knyttes en form for stipend eller avlønning til den enkeltes gjennomføring av kvalifiseringsplanene.

       Målet med å opprette prøveprosjekter med arbeidssentre i utvalgte kommuner er å få flest mulig i jobb. Et viktig poeng er at flyktningene kan begynne å arbeide før de kan norsk. Arbeidssentrene kan også brukes som praksisplasser for ungdom i videregående skole og for arbeidsledig ungdom.

       Det pekes i dokumentet på at økt samarbeid mellom arbeidsmarkedsetaten og sosialtjenesten og mellom ulike etater i kommunen kan forbedre muligheten for mottakere av sosialhjelp til å komme i arbeid. For arbeidsuføre som ikke har opparbeidet seg trygderettigheter bør en også kunne vurdere alternative inntektssikringer.