Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Inger Lise Husøy, Ottar Kaldhol, Karin Lian og Gunnar Skaug, fra Fremskrittspartiet, Carl I Hagen og Vidar Kleppe, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Kari Økland, fra Høyre, Svein Ludvigsen og fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen, viser til at Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste ble opprettet ved lov nr. 7 av 3. februar 1995. Loven gir regler om utvalgets arbeidsoppgaver, kontrolloppgaver og regler om utvalgets gjennomføring av kontrollen og den myndighet utvalget har når det gjelder tilgang til arkiver og retten til å kreve opplysninger. Komiteen konstaterer at utvalgets medlemmer ble oppnevnt 26. mars 1996. I juni 1996 ble to utvalgsmedlemmer skiftet ut. Videre trådte to medlemmer ut av utvalget ved regjeringsdannelsen etter stortingsvalget i 1997, utvalgets leder Per N Hagen og utvalgsmedlem Aud-Inger Aure. Disse har ikke blitt erstattet i 1997. Komiteen vil understreke at det er viktig med kontinuitet i utvalget, og at hyppige utskiftninger av utvalgets medlemmer derfor ikke er ønskelig.

       Dette er det første hele året som utvalget har fungert, og det gir et bredere grunnlag for å få oversikt over utvalgets virksomhet.

       Komiteen viser videre til Stortingets vedtak i Innst.S.nr.77 (1997-1998) om endringer i valgprosedyren for kontrollutvalget. Etter gjeldende regler skal utvalgets medlemmer velges etter innstilling fra Stortingets presidentskap, og ikke valgkomiteen. Dette for å sikre en mer helhetlig vurdering av sammensetningen. Komiteen understreker at Stortingets presidentskap i den sammenheng ble pålagt en generell gjennomgang av utvalgets arbeid i sin helhet innen utløpet av perioden.

       Komiteen registrerer at utvalget i perioden har avholdt 13 interne møter og 4 eksterne møter. Videre er det gjennomført 22 inspeksjoner, hvorav 12 i Overvåkningssentralen, Forsvarets Overkommando/Sikkerhetsstaben og Forsvarets Overkommando/Etterretningsstaben, 8 inspeksjoner i regionale og lokale enheter innenfor tjenestene og 2 av personellsikkerhetstjenesten i departementer. Komiteen registrerer at utvalget grunnet tett møteprogram bare har foretatt 5 inspeksjoner til OVS, selv om instruksen pålegger 6.

       Når det gjelder overvåkningstjenesten har komiteen merket seg at utvalget har vært opptatt av bruken av overskuddsinformasjon ved telefonkontroll. Komiteen registrerer at utvalget konstaterer at bruk og sletting av slik informasjon er i samsvar med dagens regelverk.

       Komiteen registrerer at utvalget vil vurdere konsekvensene ved at POT innfører en ny praksis om oversendelse av kopi av etterforskningsordren til statsadvokaten. Dette vil medføre at overordnet påtalemyndighet utøver kontroll. Etter utvalgets oppfatning kan dette medføre at utvalgets kontrolladgang kan reguleres. Komiteen er enig i at utvalget bør følge opp denne saken dersom det viser seg at denne ordningen medfører en innskrenking av kontrollmulighetene.

       Komiteen viser til at utvalget har tatt opp brudd på taushetsplikten som medfører klare brudd på personvernet, spesielt henvises til det til en episode hvor TV2 fikk adgang til spaningsbilder hvor siktede kunne gjenkjennes. Komiteen konstaterer at saken er henlagt etter bevisets stilling, men vil likevel understreke at slike lekkasjer ikke er akseptable av hensyn til personvernet.

       Når det gjelder sikkerhetstjenesten har utvalget i hovedsak ført kontroll med personellsikkerhetstjenesten. Komiteen viser til at utvalget påpeker at i enkelte av disse sakene blir avgjørelsen fattet på grunnlag av skjønnsvurderinger av den enkeltes pålitelighet, lojalitet og dømmekraft. Komiteen har forståelse for at dette er kriterier som kan være vanskelig å kontrollere, men registrerer at utvalget fastslår at de ikke har fått seg forelagt saker hvor slike avgjørelser bærer preg av å være personalkonflikter, hvor disse momentene har blitt brukt usaklig.

       Komiteen registrerer at utvalget spesielt er opptatt av de problemer som kan oppstå i forbindelse med sikkerhetsklaring av personer med utenlandsk bakgrunn. Komiteen er enig i at det i disse tilfellene som i andre er viktig å understreke den individuelle behandling.

       Komiteen merker seg at utvalget har bedt om en oversikt av klareringsnektelser på sivil side, når den nylig vedtatte sikkerhetsloven trer i kraft. Komiteen vil understreke at en kontroll av sikkerhetsklareringer og nektelser på dette feltet er like viktig som på militær side.

       Komiteen viser til at utvalget i 1997 har gjennomført 3 inspeksjoner i FO/E, og videre inspeksjon av E-stabene ved forsvarskommandoene for Sør-Norge og Nord-Norge. Komiteen registrerer at utvalget har lagt mest vekt på å få orienteringer om avdelingene og den virksomhet som drives, da E-tjenestens virksomhet i mindre grad berører rettssikkerheten for personer bosatt i Norge.

       Komiteen konstaterer at utvalget i løpet av 1997 har mottatt 58 klagesaker, og at 89 klagesaker er avsluttet i løpet av 1997. Av de avsluttede sakene ble 45 avvist, mens 44 ble realitetsbehandlet. Komiteen merker seg at hele 56 av de 58 klagesakene som kom inn i 1997 rettet seg mot POT, hvorav de fleste omhandlet mistanke om ulovlig overvåkning. Komiteen vil understreke at utvalget ikke har funnet grunnlag for å kritisere POT under noen av klagesakene som har blitt kontrollert.

       Komiteen vil påpeke at den fremlagte NOU 1998:14 Politiets Overvåkningstjeneste (Danielsenutvalget) trolig vil føre til omstillinger innen tjenestene. Komiteen registrerer at utvalget påpeker at POT allerede har igangsatt betydelige reformer. I denne overgangsfasen understreker utvalget at kontrollarbeidet kan bli noe problematisk fordi regelverket blir uoversiktlig. Komiteen forutsetter at utvalget i denne overgangsfasen fortsetter kontrollen, men vil være spesielt oppmerksom på de problemer som det fragmentariske og uoversiktlige regelverket vil kunne medføre i en overgangsfase.

       Komiteen er av den oppfatning at når utvalget i 1997 ikke har funnet grunnlag for å rette kritikk mot tjenestene kan det tyde på at kontrollutvalgets tilstedeværelse i forhold til rettssikkerhet har en positiv innvirkning på tjenestenes virksomhet.