Departementet framhever at det gjennom sin løpende oppfølging av reformen har undersøkt årsakene til at omfangskravet ikke er nådd. Departementet har valgt å bruke en løpende forskningsbasert evaluering av Reform  94. Dette arbeidet er ikke sluttført. Departementet har også på bakgrunn av informasjon fra fylkeskommunene selv vurdert årsaker til at omfangsforskriften ikke er fulgt opp. Dette kommer til uttrykk i St.prp. nr. 1 (1997-1998), det årlige styringsrundskrivet til kommunene og fylkeskommunene F-120, og gjennom tre store landskonferanser og St.meld. nr. 22 (1996-1997) Om lærlingsituasjonen.

       Når det gjelder manglende datakvalitet, viser departementet til at fylkeskommunene ikke har vært raske nok til å registrere alle kurskoder som brukes. Departementet er kjent med det fortsatt er uenighet om omfangstallene for skoleåret 1996/97. Etter kommunikasjon mellom departementet og aktuelle fylkeskommuner er denne typen problemstillinger i hovedsak blitt oppklart.

       Departementet understreker at andelen elever som velger yrkesfag, har økt etter innføringen av reformen, men at departementet likevel ikke er tilfreds så lenge behovet for læreplasser ikke er dekket. Målsettingen om at en tredjedel av årskullet skulle få lærekontrakt, kan etter departementets mening ikke legges til grunn fordi antallet læreplasser er avhengig av blant annet næringsstruktur, konjunktursvingninger og søkning til faget. Erfaringer har vist at forsøk på å definere entydige mål på lærekontrakter ville være av liten verdi. Departementet kan for øvrig ikke se at innsatsen på lærlingområdet kan komme i konflikt med målsettingen om å oppfylle omfangskravet.

       Departementet er uenig med Riksrevisjonen i at bruk av lovlighetskontroll er et lite adekvat styringsvirkemiddel.

       Når det gjelder utredning av de økonomiske konsekvensene av reformen, viser departementet til ulike arbeidsgrupper og notater som dokumenterer at det i reformen ville ligge rasjonaliseringsgevinster som sammen med den kommende nedgangen i ungdomskullenes størrelse, gjorde det realistisk å gjennomføre reformen innenfor den økonomien som allerede lå i videregående opplæring. Departementet er heller ikke enig i at det var relevant å kostnadsberegne merkostnadene ved å gjennomføre Reform  94, siden det ville ha vært betydelige problemer med å videreføre den gamle ordningen.

       Etter departementets vurdering er det tvilsomt om fagdepartementet i sin økonomiske oppfølging vil kunne skaffe til veie regnskapstall som gir mer korrekt informasjon enn de offisielle regnskapstallene.