Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Dag Terje Andersen, Erik Dalheim, Ranveig Frøiland, Trond Giske, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun og Hill-Marta Solberg, frå Framstegspartiet, Siv Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen, frå Kristeleg Folkeparti, Randi Karlstrøm, leiaren Lars Gunnar Lie og Ingebrigt S Sørfonn, frå Høgre, Børge Brende, Per-Kristian Foss og Kjellaug Nakkim, frå Senterpartiet, Jørgen Holte, frå Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, frå Venstre, Terje Johansen og frå Tverrpolitisk Folkevalgte, Steinar Bastesen, har 26. mars 1998 oversendt dokumentet til finansministeren. Svaret frå finansministeren 3. april 1998 følgjer som vedlegg til denne innstillinga.

       Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte, vil peika på at det er viktig at staten si oppfølging av bankkrisa, m.a. ved det det føreståande nedsalet av aksjar i Den norske Bank og Kreditkassen, må skje på ein korrekt måte overfor alle partar.

       Fleirtalet viser til at det er nedsett eit uavhengig granskingsutval som skal gjennomgå ulike årsaksforhold knytta til bankkrisa. Noko av utvalet sitt mandat er å gjennomgå og vurdera styresmaktene sine disposisjonar og handtering framføre og under krisa.

       Fleirtalet har merka seg at i departementet sitt brev frå 3. april 1998 er det gjort grundig greie for Stortinget si tidlegare handsaming av tilhøvet til tidlegare aksjonærar. Dette førde m.a. til at, i samsvar med fleirtalsvedtak i Innst.O.nr.14 (1991-1992), vart det gjeve fortrinnsrett til tidlegare aksjonærar ved sal av statlege bankaksjar. Seinare har fleirtalet vedteke ( Innst.S.nr.213 (1993-1994)) at dei

« ... finner det derfor ikke rimelig å gi disse tidligere aksjonærene fortrinnsrett utover det som allerede er gitt ... »

       Fleirtalet legg til grunn at det føreståande nedsalet av aksjar skjer etter forretningsmessige prinsipp, slik Stortinget tidlegare har gått inn for.

       Fleirtalet har også merka seg at departementet tek sikte på god spreiing av aksjane, og at ålmenta skal prioriterast ved fordeling (dersom det vert overteikning).

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, gjer følgjande framlegg:

       « Dok.nr.8:84 (1997-1998) - forslag frå stortingsrepresentantane Siv Jensen og Per-Kristian Foss om begunstigelse av tidligere aksjonærer ved statens nedsalg av aksjer i forretningsbankene - vert å avvise. »

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til begrunnelsen for forslaget som er gitt i Dok.nr.8:84 (1997-1998). Disse medlemmer viser til at lovhjemmelen som ble benyttet for å slette private aksjonærers aksjeandeler var omstridt. Videre vises til at hjemmelen ble innført meget raskt, slik at alminnelige aksjonærer ikke fikk fradrag for sine tap slik skattereformen av 1992 la grunnlag for. Det bør også tillegges vekt at nullstillingen av aksjene skjedde på grunnlag av teoretisk beregnede, ikke-konstaterte tap i en situasjon hvor Norge var i en generell økonomisk krise.

       Disse medlemmer viser til at staten står foran et vesentlig nedsalg av sine aksjer i de to største forretningsbankene, og at staten trolig vil gå ut med en betydelig økonomisk gevinst gjennom sitt samlede engasjement i bankene. Disse medlemmer mener det vil være riktig at tidligere aksjonærer får ta del i den verdistigning som har funnet sted. Disse medlemmer støtter derfor forslaget om at en del av bankaksjene som staten skal selge forbeholdes aksjonærer i banker der staten som en del av kriseengasjementet har anvendt forretningsbankloven av 24. mai 1961 nr. 2 § 32, sjette ledd, og at det for disse aksjene gis rabatt i forhold til annen salgskurs.

       Disse medlemmer legger vekt på at forslaget vil bidra til et spredt, norsk eierskap ved nedsalget av bankaksjene. Samtidig vil forslaget bidra til å styrke tilliten til aksjeinvesteringer i befolkningen. Det er grunn til å tro at denne tilliten ble svekket som følge av bankkrisen og statens engasjement i denne. En slik tillit er av avgjørende betydning for et bredt norsk eierskap i norsk næringsliv.

       Disse medlemmer presiserer at forslaget er begrunnet ut fra rene rimelighetsbetraktninger og ønsket om å styrke det folkelige engasjement på eiersiden i norsk næringsliv, og at forslaget ikke berører de erstatningsrettslige spørsmål. Hele statens engasjement i bankkrisen er nå gjenstand for en bred vurdering i en offentlig oppnevnt granskningskommisjon. Spørsmålet om erstatningsplikt for staten overfor tidligere eiere er blant de spørsmål som kan bli en del av kommisjonens innstilling. Disse medlemmer viser til Innst.S.nr.202 (1996-1997) der disse medlemmer sterkt argumenterte for at erstatningsspørsmålene burde være en vesentlig del av mandatet for granskningskommisjonen.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at dette medlem har gått imot salg av Statens bankaksjer, seinest i B.innst.S.nr.I (1997-1998), der dette medlem uttalte:

« Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti går imot salg av statens bankaksjer. Rent økonomisk betraktet er dette en god formuesplassering for staten. Gjennom salg av aksjer i DnB, Fokus og Kreditkassen i 1995 og 1996, har staten allerede tapt flere milliarder kroner i forhold til dagens aksjekurser. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Arbeiderpartiet til nå har stått sammen om å beholde det samfunnsmessige eierskapet i de store bankene. Dette medlem viser til at tidligere statsminister Thorbjørn Jagland i februar 1996 uttalte at staten ikke kommer til å selge seg ned til under 50 % i overskuelig framtid. Dette medlem registrerer at både Arbeiderpartiet og Senterpartiet har skiftet standpunkt i denne saken.

Dette medlem vil peke på at EØS-avtalen gir oppkjøpsmuligheter som tidligere ikke eksisterte. Fortsatt statlig majoritetseierskap er dermed den eneste muligheten for å hindre utenlandsoppkjøp av de to største bankene. Dette medlem viser til at de siste 10 årene er mer enn 7.000 arbeidsplasser forsvunnet i bank- og finansieringsvirksomhet. Salg av statens aksjer vil etter dette medlems syn neppe virke særlig positivt i forhold til denne prosessen.

Dette medlem vil understreke at salg av statlige bankaksjer ikke representerer noen bedring av budsjettbalansen. Salget er å betrakte som en ren omplassering av formue.

Dette medlem mener at både prinsipielle og praktiske hensyn taler mot at staten selger seg ned i DNB og Kreditkassen. »

       Dette medlem viser til at dette standpunkt ikke samlet flertall. Dette medlem viser videre til at dette medlem ikke støttet en granskning av statens rolle under bankkrisa. På denne bakgrunn vil dette medlem gå imot å begunstige tidligere aksjonærer slik forslagsstillerne ønsker.