Brev til juridiske komiteen av 24. mars 1998 fra Justisdepartementet.

Dok.nr.8:66 om at regjeringen skal utrede spørsmålet om straffelovens bestemmelser om aktiv dødshjelp bør endres

       Jeg viser til brev 11. mars 1998 hvor justiskomiteen ber om departementets uttalelse til forslaget fra stortingsrepresentant Fridtjof Frank Gundersen om å utrede spørsmålet om straffelovens bestemmelser om aktiv dødshjelp bør endres.

       I forslaget er det fremhevet at aktiv dødshjelp eventuelt bare skal skje etter pasientens ønske for å forhindre ytterligere lidelse.

       Norsk strafferett bygger på et prinsipp om at den enkelte ikke disponerer fritt over sitt eget liv. Livet er et uavhendelig rettsgode som staten og andre plikter å respektere og verne om. Hensynet til den enkeltes selvbestemmelsesrett må derfor vike for hensynet til livet. Dette er etter mitt syn et svært viktig prinsipp som det ikke bør rokkes ved.

       I tillegg kommer at vi her er på et område hvor feilgrep er fatale. Selv om en pasient gir uttrykk for et ønske om å dø, har man ingen garanti for at vedkommende virkelig ønsker å dø. Hvis man åpner for aktiv dødshjelp etter anmodning, er det dessuten fare for at det også blir gitt aktiv dødshjelp i tilfeller hvor pasienten ikke uttrykkelig har bedt om å få dø. Noen vil nok også oppleve « en rett til å dø før tiden » som « en plikt til å dø før tiden ».

       I stedet for å tillate dødshjelp, bør vi sørge for bedre smertebehandling, bedre lindring av symptomer og bedre omsorg i livets avslutningsfase. Tar vi i bruk alle de kunnskaper vi i dag har om disse spørsmål, er det grunn til å tro at ønsket om å få dødshjelp også blir vesentlig redusert.

       Regjeringen har derfor nedsatt et utvalg som skal utarbeide en helhetlig plan for pleie og omsorgstilbud for å gi den beste livshjelp til uhelbredelig syke og døende mennesker.

       På denne bakgrunn mener jeg at det ikke bør settes i gang en utredning av spørsmålet om straffelovens bestemmelser om aktiv dødshjelp bør endres.