Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Dag Terje Andersen, Erik Dalheim, Ranveig Frøiland, Trond Giske, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun og Hill-Marta Solberg, frå Framstegspartiet, Siv Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen, frå Kristeleg Folkeparti, Randi Karlstrøm, leiaren Lars Gunnar Lie og Ingebrigt S Sørfonn, frå Høgre, Børge Brende, Per-Kristian Foss og Kjellaug Nakkim, frå Senterpartiet, Jørgen Holte, frå Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, frå Venstre, Terje Johansen og frå Tverrpolitisk Folkevalgte, Steinar Bastesen, viser til brev 1. april 1998 frå finansministeren som følgjer som vedlegg.

       Komiteen viser til Stortinget si handsaming av St.meld. nr. 36 (1992-1993) om Forskning for fellesskapet der ein samla komit i Innst.S.nr.192 (1992-1993) frå kirke- og undervisningskomiteen mellom anna uttaler:

« Komiteen vil peke på nødvendigheten av et bedre samspill mellom næringslivet og forskningsmiljøene gjennom økt grad av brukerstyring, større satsning på formidling og forskermobilitet og videre oppbygging av nettverk. Forskningsinnsatsen må særlig styrkes i forhold til små og mellomstore bedrifter, der FoU-innsatsen tradisjonelt sett har vært svak, men hvor verdiskapingen og sysselsettingseffekten er stor. Det må tas sikte på å fremme tiltak for å styrke forskningskompetansen i næringslivet. »

       Det går vidare fram av innstillinga:

« Komiteen har merket seg at den relative andel av forskning i næringslivet i Norge er lav. »

(...)

« Forskning i og for næringslivet (bør) styrkes, og det legges vekt på høy kvalitet og bred anvendelsesverdi. Det må tilstrebes økt mobilitet mellom forskningsinstitusjoner og bedrifter, og det må vurderes økonomiske incentiver for å få det til. »

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Sosialistisk Venstreparti, vil understreke at det har vore uttrykt brei semje om å styrke forskingsarbeidet generelt og oppmuntre bedriftene til å drive FoU-retta innsats spesielt, men at den politiske målsetjinga ikkje i same grad er blitt fulgt opp gjennom nye verkemidlar. Skattemessig stimulering av FoU-innsats i næringslivet er eitt av fleire verkemiddel som kan nyttast for å fremme forsking og utvikling i samfunnet.

       Fleirtalet er kjend med at det ved fleire høve har vore drøfta ulike tiltak retta mot næringslivet som til dømes skatte-, avskrivings- og avsetningsordningar, fritak for arbeidsgjevaravgift for FoU-prosjekt, i tillegg til direkte løyvingar over statsbudsjettet.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i forslaget også bes om at det offentlige bidrar til å styrke forskningen ved å benytte deler av Petroleumsfondet til å bygge opp et statlig forskningsfond. Flertallet viser til finansministerens svarbrev hvor det fremgår at:

« ... Det vil være ryddigere at spørsmålet om økte bevilgninger til forskning tas inn som en del av den ordinære budsjettprosessen. På denne måten får man et bedre grunnlag til å prioritere innenfor en samlet budsjettramme. Jeg kan på denne bakgrunn ikke tilrå at det opprettes et statlig forskningsfond. »

       Flertallet er enig i disse prinsipielle vurderingene fra statsrådens side og mener at forslaget ikke bør vedtas.

       Flertallet viser til at det ved flere anledninger har vært bred enighet i Stortinget om prinsippene for forholdet mellom statsbudsjettet og Petroleumsfondet.

       Fleirtalet i komiteen, alle unntateke medlemene frå Framstegspartiet, meiner at den organiseringa som er etablert av norsk forskingspolitikk gjennom Norges Forskningsråd som eit sjølvstendig forskingsstrategisk organ i hovudsak bør førast vidare.

       Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte, ser i likheit med finansministeren behov for ei viss heving av beløpsgrensene i desse frådragsreglane slik det går fram av skattelova § 44 femte ledd, og vil avvente finansministeren si vurdering av dette.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til eget forslag om økning av beløpsgrensen, men varsler subsidiær støtte til ovennevnte forslag.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Høyre vil understreke behovet for å forsterke forsknings- og utviklingsarbeidet i norsk næringsliv. Forsknings- og utviklingsarbeid er av avgjørende betydning for å sikre at norsk næringsliv utvikler god konkurranseevne også i fremtiden. Nyutvikling av produkter og produksjonsmetoder er av like stor betydning som det generelle kostnadsnivået for å sikre en bred næringslivsbasis for velferdssamfunnet i fremtiden. Norsk næringslivs forsknings- og utviklingsutgifter ligger langt tilbake for land vi normalt sammenligner oss med.

       Komiteen sine medlemer frå Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre ser framlegget om skatteincentiv for bedrifter og privatpersonar som ynskjer å donere midlar til forskingsformål som eit nytt og interessant tiltak som vil kunne ha ein positiv effekt.

       Desse medlemene vil vise til at det under handsaminga av forslaget er kome fram interesse frå forskingsmiljøet for eit slikt framlegg, samstundes som det er uvisse omkring korleis eit slikt tiltak vil verke.

       Desse medlemene vil òg peike på at det er uvisse om korleis gjeldande og ulike skattemessige ordningar vil verke overfor ulike bransjar, fordi bedriftene er i ulik skatteposisjon.

       Desse medlemene ser på denne bakgrunnen eit behov for ei samla utgreiing av gjeldande og ulike skattemessige ordningar sin verknad, og ber departementet legge fram ei samla utgreiing som kan ha som mål å styrke FoU-innsats i næringslivet.

       Desse medlemene fremjer følgjande forslag:

       « Stortinget ber Regjeringa legge fram ei samla utgreiing av dei gjeldande og ulike skattemessige ordningar som kan styrke FoU-innsats i næringslivet. »

       Desse medlemene viser til vedlagt brev frå finansministeren som peikar på at ei viktig side ved skattereforma i 1992 var å redusere omfanget av frådrag for slik å kunne redusere skattesatsane. Sjølv om det framlagde forslaget skulle peike i ei anna retning ligg det likevel incentiv i skattelova gjennom frådragsreglane som gir skatteyter frådrag for tilskot til FoU-innsats.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti deler forslagstillers bekymring over den relativt lave forskningsinnsatsen enkelte deler av næringslivet utøver. Disse medlemmer er imidlertid ikke enig i at ulike former for skatteincentiver er måten å høyne forskningsaktiviteten på. Disse medlemmer vil peke på at næringsrettet forskning bør være naturlig del av ulike bedrifters og næringers aktivitet, og som sådan ikke skulle trenge ekstra stimulans gjennom skattemotivasjon. Internasjonal erfaring av denne typen tiltak viser at skattemotivert forskning ikke nødvendigvis fører til bedre og mer forskning, men kreativ bokføring. Videre vil dette medlem vise til at det er opprettet ulike program gjennom Forskningsrådet som næringslivet har betydelig innflytelse på. Disse medlemmer vil vise til Universitetsrådets brev 23. mars 1998 til finanskomiteen der det bl.a. heter:

« Slik forslaget om skatteincentiv er formulert i Dok.nr.8, reiser det viktige spørsmål om dobbelfinansiering og privat styring av offentlige midler. Punkt II i forslaget innebærer - slik vi leser det - at det opprettes et offentlig fond, og at midlene fra dette fondet skal brukes til delfinansiering av forskning som er utløst av private donasjoner. Det norske universitetsråd vil advare mot å gå inn for en slik ordning før den er nøye gjennomdrøftet. Faren for at offentlige midler til forskning kan styres gjennom private donasjoner er så avgjort til stede, og det er vanskelig å se at dette ikke vil kunne få konsekvenser både for den uavhengige forskningen og for næringsrettet forskning. Før en går inn for en slik ordning, er det nødvendig å avklare om det skal legges føringer for hvilke områder og temaer hvor private donasjoner kan utløse offentlige forskningsmidler.

Forslaget innebærer videre at statlige midler til forskning bindes opp i et fond, og frigjøres først gjennom private donasjoner. I en situasjon hvor universitetssektoren har et akutt behov for nødvendige midler til grunnforskning og utstyr, er en slik ordning lite tilfredsstillende. »

       Disse medlemmer viser videre til at Norge er medlem av ulike internasjonale program som også bedriftene kan nyte godt av.

       Disse medlemmer er bekymret for den tiltagende kommersialisering av forskningen. I denne sammenhengen er noe av det viktigste å styrke universitetenes, høgskolenes og forskningsinstitusjonenes rolle i forskningen.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til finansministerens brev der det fremgår:

« En viktig side ved skattereformen 1992 var nettopp å redusere omfanget av skattemessige fradrag for dermed å kunne redusere skattesatsene, noe både bedrifter og privatpersoner er tjent med. Det nevnte forslaget går i motsatt retning. »

       Disse medlemmer er enig i dette og viser til at hvis forskning skulle bli betydelig skattemessig favorisert, er det en rekke andre gode formål som vil kunne presse på for å oppnå skattemessige stimulanser. Disse medlemmer vil imidlertid være enig i en viss heving av den gjeldende beløpsgrense i skatteloven § 44 og vil avvente finansministerens vurdering av dette.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til forslaget fra stortingsrepresentant Terje Johansen hvor han ber Regjeringen vurdere å fremme skatteregler som gir bedrifter og privatpersoner rett til å utgiftsføre donasjon til forskning med mer enn 100 %.

       Disse medlemmer viser til at Finansdepartementet i sitt svarbrev til saksordfører bekrefter at Regjeringen ser behovet for høy forskningsinnsats og at næringslivet i den sammenheng må spille en mer vesentlig rolle. Departementet redegjør for at skattyter også etter dagens ordninger i skattelovens § 44 første ledd får fradrag for utgifter til forskning som har en tilstrekkelig nær tilknytning til vedkommendes inntektsskapende aktivitet. Etter skattelovens § 44 femte ledd får dessuten alle skattytere fradrag for tilskudd til forskning. Tilskudd som er større enn 10.000 kroner kan ikke overstige 10 % av skattyterens inntekt.

       Disse medlemmer slutter seg til finansministerens understrekning av at

« hensynet til samfunnsøkonomisk effektivitet tilsier at skattene bør fordeles på mange skattegrunnlag med lave skattesatser, fremfor å legges på få grunnlag med høye satser. En viktig side ved skattereformen 1992 var nettopp å redusere omfanget av skattemessige fradrag for dermed å kunne redusere skattesatsene. Det nevnte forslag går i motsatt retning. Etter en samlet vurdering vil Finansdepartementet frarå at det gis fradrag for mer enn 100 % av tilskuddet til forskning fra bedrifter eller privatpersoner. Dog vil departementet vurdere nærmere å heve beløpsgrensen på 10.000 kroner i henhold til § 44 femte ledd. »

       Disse medlemmer avviser forslaget om at det gis fradrag for mer enn 100 % av tilskuddet til forskning fra bedrifter eller privatpersoner med samme begrunnelse som finansministeren. Beløpsgrensen på 10.000 kroner har stått uendret en tid. Disse medlemmer foreslår å øke denne til 25.000 kroner. En slik økning rører ikke ved prinsippene ved skatteforliket.

       Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 1999 fremme forslag om å øke skattyters fradrag for tilskudd til forskning fra dagens 10.000 kroner til 25.000 kroner, jf. skatteloven § 44 femte ledd. »

       Disse medlemmer mener det vil være et langt mer målrettet forslag enn det Johansen foreslår, å innføre en ordning for at bedrifter kan avskrive eksempelvis 130 % av FoU-kostnader i en prøveperiode på f.eks. 5 år. Disse medlemmer oppfatter ikke avgrensningsproblemene som uoverkommelige da en rekke land har denne typen avskrivningsregler allerede. Disse medlemmer mener et slikt avskrivningssystem først og fremst skal brukes for å øke produksjon og sysselsetting i Fastlands-Norge og vil derfor avgrense reglene til å gjelde selskaper som ikke er skattepliktige etter petroleumsskatteloven. Disse medlemmer vil vise til at Sverige tidligere hadde en slik ordning og prisavskrivning som baserte seg på lønnskostnader på personale som tilnærmelsesvis kun jobbet innenfor forskning og utvikling. Disse dannet grunnlaget for et sjablonmessig fradrag basert på en gjennomsnittsbetraktning av forholdet mellom lønn og andre utgifter til forskning og utvikling. Disse medlemmer mener det bør være mulig på basis av bl.a. Sveriges tidligere ordning å finne frem til en ordning med overprisavskrivning i Norge som kan iverksettes allerede i 1996.

       Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen utarbeide et regelverk for overprisavskrivning på forsknings- og utviklingskostnader i tråd med merknadene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre i B.innst.S.nr.I (1994-1995) og legge det frem for Stortinget i Nasjonalbudsjettet for 1999. »

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til brevet fra finansministeren av 1. april 1998 til komiteen, der det fremkommer at finansministeren ikke ønsker å opprette et fond, men at bevilgningene skal følge de ordinære budsjettbehandlingene. Disse medlemmer er ikke enige i dette og viser til at opprettelsen av et fond vil gi langt bedre brukerstyring i et samspill mellom næringslivet og forskningsmiljøene, noe som er i samsvar med det en samlet kirke- og undervisningskomité uttaler i Innst.S.nr.192 (1992-1993). Opprettelse av et fond vil i tillegg gi bedre langsiktighet for de deler av næringslivet som ønsker å delta med midler i forskningen, noe som vil stå i klar motsetning til eventuelle bevilgninger over årlige budsjetter som er avhengige av ønskene til vekslende flertall.

       Disse medlemmer er således positive til opprettelse av et forskningsfond. Om dette forskningsfondet skal opprettes med bevilgninger over statsbudsjettet, enten som en engangsbevilgning eller med bidrag over år, eller om dette skal bygges opp som en del av oljefondet vil disse medlemmer ikke ta stilling til før det er utredet fra Regjeringen.

       Med bakgrunn i dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 1999 fremme forslag om opprettelse av et forskningsfond. »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at utviklingen de siste åra dessverre er at forskningen i for stor grad blir styrt av sterke økonomiske interesser, og etter dette medlems syn vil en ytterligere utvikling i en slik retning gå på bekostning av den frie grunnforskning og forskningens frie stilling.

       Dette medlem viser til sine merknader ovenfor og til at dette medlem tidligere har foreslått en styrking av de høyere læresteders budsjett nettopp for å møte krav om økt forskningsinnsats og vil komme tilbake til dette i de ordinære budsjetter.

       På denne bakgrunn mener dette medlem at forslaget i Dok.nr.8:68 (1997-1998) bør avvises.