Bakgrunn

       Det er ingen velutviklet tradisjon for private donasjoner til forskningsformål i dagens Norge. Det er en kjensgjerning at norsk privatformue vokser og at bedriftene går med betydelige overskudd. Det er samtidig stort behov for økte midler til forskning ved universiteter og andre uavhengige forskningsinstitusjoner. Fondsbygging for forsknings- og undervisningsformål er lite kjent og benyttet i Norge, men dette er en vei å gå for å skape grunnlag for økt forskningsinnsats.

Uavhengig forskning må styrkes

       Norsk forskning må styrkes på alle plan gjennom økte bevilgninger. Forslaget om skatteincentiv er ment å øke overføringene fra næringsliv og private uten at forskningen blir styrt i like stor grad som ved ren oppdragsforskning. De frie og uavhengige forskningsinstitusjonene vil ved den foreslåtte ordningen også ha en mulighet til å tiltrekke seg private midler, noe som kan gjøre institusjonene mer konkurransedyktige overfor de oppdragsbaserte instituttene.

       Et av de områdene innen forskningen som blir lite ivaretatt i dag, er behovet for å beholde « post-doktorander » i undervisnings- og forskningsstillinger. Et problem er at disse, etter fullført doktorgrad, ofte kjøpes opp av næringslivet. Både for forskning og for universiteter/høgskoler ville det vært ønskelig om de ferdige doktorandene kunne fortsette å stå i kombinerte forsknings- og undervisningsstillinger ved disse uavhengige institusjonene. Det er sannsynlig at økt tilfang av private midler vil kunne bidra til ekstra finansiering av nettopp denne type stillinger.

Skatteincentiv

       Med dagens regler kan privatpersoner få skattefradrag for inntil kr 10.000 ved donasjoner til forskningsinstitusjoner som driver forskning under medvirkning av staten, eller det kan gis fradrag for donasjoner til forskning knyttet til skattyters næring.

       Det må være et mål for norsk forskningspolitikk å øke de samlede bidragene til forskningen. Med et sterkere skatteincentiv uten dagens trange rammeverk vil det være sannsynlig at private midler i større omfang enn i dag vil komme forskningen til gode. Et virkemiddel kan være å gi bedrifter anledning til å utgiftsføre donasjon til forskning med mer enn 100 %. Tilsvarende skattefordel kan vurderes for privatpersoner.

       Giver må ha anledning til å styre sin donasjon til en bestemt institusjon og til et av institusjonens virksomhetsområder. Givers navn må gjerne knyttes til den forskningsvirksomhet som midlene utløser, som et særlig incentiv.

Offentlig bidrag

       Parallelt med dette bør det bygges opp et statlig forskningsfond som skal ha til oppgave å kunne bidra med en statlig andel - av varierende størrelse - til forskningsprosjekter som utløses av private midler. Dette vil være en hensiktsmessig og framtidsrettet anvendelse av deler av oljefondet.

       Det kan være hensiktsmessig at Forskningsrådet gis et koordinerende ansvar for donasjonsvirksomheten og at rådet får i oppdrag å oppnevne styret for det statlige forskningsfondet.

Framtidsrettet næringsliv

       Dette forslaget har til hensikt å øke forskningsinnsatsen i Norge gjennom økt anvendelse av private midler for dette formålet. Det er nødvendig å se dette i et bredt nærings- og miljøpolitisk perspektiv. Det er behov for å skape et solid og mangfoldig grunnlag for norsk næringsvirksomhet i fremtiden gjennom å øke kompetansen i det norsk samfunn. Når oljeinntektene en gang avtar kan velferdsstaten bare opprettholdes og utvikles videre med grunnlag i næringsvirksomhet som i mindre grad er basert på råvareverdier, og som i større grad har enkeltmenneskers og institusjoners kompetanse som det verdiskapende element.

Miljøteknologi - et eksempel

       Gjennomføringen av en Grønn skattereform har som hovedmål å gjøre miljøvennlig virksomhet mer lønnsom og å gjøre kunnskapsbasert arbeidskraft mer konkurransedyktig som innsatsfaktor i forhold til kapital og naturressurser. Et godt eksempel på at dette kan lykkes, er Danmarks satsing på vindkraft, finansiert gjennom den grønne skatten el-avgift. Dette har både gitt Danmark redusert energibruk, mer miljøvennlig energiproduksjon og samtidig en betydelig eksportrettet næring.

       Norge bør ligge i forkant i forhold til andre nasjoner når det gjelder gjennomføringen av en omlegging av skattetrykket fra beskatning av arbeidskraft til beskatning av forbruk av miljø- og naturressurser. For å kunne gjøre dette uten at vår konkurranseevne svekkes, er det nødvendig at denne skatteomleggingen kombineres med forskning, blant annet rettet mot utvikling av miljøvennlig teknologi. Med kombinasjonen av Grønn skattereform og økt forskningsinnsats kan norsk næringsliv bli mer fremtidsrettet og konkurransedyktig.

       Dersom Regjeringen finner det hensiktsmessig kan ordningen innføres med tidsavgrensning, slik at virkningen kan evalueres.

       På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

« I.

       Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om skatteregler som skaper incentiv for at private midler stilles til rådighet for forskning.

II.

       Stortinget ber Regjeringen vurdere å opprette et forskningsfond som kan bidra med statlige andeler som delfinansieres av forskning som utløses av private donasjoner. »