Brev fra Finansdepartementet v/Statsråden til finanskomiteen, datert 4. mars 1998:

« Dok.nr.8:57 (1997-1998)

1.

       Jeg viser til brev datert 10. februar 1998 hvor finanskomiteen ber om en uttalelse til Dok.nr.8:57 (1997-1998):

       I Dok.nr.8:57 fremmes det forslag om at:

« I.

       Stortinget ber Regjeringen unnta forsikringsselskapene for § 7 e og § 7 f i forskrift av 1. juni 1990 nr. 435 om beregning av ansvarlig kapital for finansinstitusjoner ved beregning av ansvarlig kapital.

II.

       Regjeringen bes utarbeide en melding til Stortinget med forslag til nødvendige endringer i forsikringsvirksomhetsloven, slik at forsikringsselskaper underlegges samme regulering som i EU. »

       Bakgrunnen for forslaget synes bl.a å være en bekymring for at regelverket for beregning av ansvarlig kapital i finansinstitusjoner, som er gjort gjeldende for forsikringsselskaper, bidrar til at livselskapene investerer mindre i norske finansaksjer enn det som ellers ville har vært tilfelle.

2.

       Det følger av bl.a finansieringsvirksomhetsloven (finansvl.) § 2-9 at finansinstitusjoner til enhver tid skal ha en forsvarlig kapitaldekning. Det følger videre av forsikringsvirksomhetsloven (forsikrvl.) § 7-3, forretningsbankloven (fbl.) § 21 og sparebankloven (spbl.) § 25, jf. forskrift 22. oktober 1990 om minstekrav til kapitaldekning i finansinstitusjoner (kapitaldekningsforskriften) at en institusjon ikke kan ha en ansvarlig kapital som utgjør mindre enn 8 prosent av risikoveiet balanse. Regler som skal sikre at den ansvarlige kapitalen som nyttes til å oppfylle kapitalkravene oppfyller visse minstemål til kvalitet er fastsatt i forskrift 1. juni 1990 nr. 435 (beregningsforskriften). Etter beregningsforskriften § 7 bokstav e og f skal det gjøres fradrag ved beregninger av ansvarlig kapital for eiendeler i andre finansinstitusjoner ut over bestemte terskler.

       De aktuelle bestemmelsene i forskriftens § 7 lyder:

« Følgende poster skal trekkes fra i den samlede ansvarlige kapital:

e	Bokførte verdier av enhver form for ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner for den del av den ansvarlige kapital i det mottakende selskap som overstiger 2 %.

f	Bokførte verdier av enhver form for ansvarlig kapital som ikke trekkes fra i henhold til bokstav e, for den del av summen av slik ansvarlig kapital som overstiger 10 % av finansinstitusjonens egen ansvarlige kapital. »

       Fradragsbestemmelsene for ansvarlig kapital bygger på Rådsdirektiv 89/299/EØF om kredittinstitusjoners ansvarlige kapital artikkel 2 nr. 12 og 13. Direktivets bestemmelser er i samsvar med Basel-komiteens standarder fra juli 1988 for beregning av ansvarlig kapital for internasjonalt aktive banker Annex I bokstav C.

       EØS-reglene er minstekrav, og det kan fastsettes strengere krav i nasjonal lovgivning. Grensen i forskriftens § 7 e på 2 % kan etter direktivet settes til 10 %.

       Det norske kapitaldekningsregelverket er foruten å gjelde for kredittinstitusjoner, også gjort gjeldende for forsikringsselskaper og pensjonskasser, jf. beregningsforskriften og kapitaldekningsforskriften. Dette har sammenheng med en målsetting om mest mulig like regler for ulike kategorier finansinstitusjoner. For pensjonskasser ble det for øvrig gjort en regelendring i 1996 slik at pensjonskasser som ikke mottar ansvarlig kapital fra andre kilder enn det foretaket eller den kommunen pensjonskassen er opprettet for, kan eie aksjer og annen ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner uten å gjøre fradrag i egen ansvarlig kapital.

       Fradragsbestemmelsene i beregningsforskriften § 7 e og f virker slik at en viss andel av tapene i en institusjon kanaliseres ut av næringen. Dette beregner faren for at problemer som måtte oppstå, forplanter seg fra institusjon til institusjon innen det finansielle systemet, og bidrar til å sikre stabiliteten.

3.

       Et spørsmål om å endre eller fjerne fradragsordningene for forsikringsselskaper, slik det foreslås i Dok.nr.8:57 (1997-1998), bør ikke knyttes opp mot norsk eierskap i norske finansinstitusjoner. En slik vurdering bør baseres på om hva som er forsvarlig ut fra hensynet til systemmessig stabilitet. Et sentralt spørsmål i denne sammenheng er om de ulike virksomhetsområdene representerer uavhengig risiko. Sparebankforeningen omtaler dette i sin høringsuttalelse av 14. januar 1998 til forslag til endring eller oppheving av forskrift om kapitalforvaltning 23. april 1997 § 7 første og annet ledd. Sparebankforeningen uttaler bl.a:

« Etter vårt skjønn er en likestilling mellom banker og forsikringsselskaper i denne sammenheng lite treffende. Risikoen ved den virksomhet som forsikringsselskaper i hovedsak bedriver avviker betydelig fra den risiko som er forbundet med bankers virksomhet. Under den bankkrise vi har bak oss, hadde for eksempel forsikringsselskapene ikke tilnærmelsesvis så store problemer som bankene som følge av tap på utlån o.a. Utviklingen synes å gå i retning av at forsikringsselskapenes utlånsvirksomhet reduseres. Denne type virksomhet legges riktignok i økende grad til datterbanker, men datterbankers balanse vil neppe utgjøre noen vesentlig del av forsikringskonsernets samlede virksomhet. Den risiko som er forbundet med datterbankenes virksomhet vil fanges opp av det konsoliderte kapitaldekningskrav som settes for konsernet, samt slike bestemmelser som på konsolidert basis motvirker risikokonsentrasjon. »

       Spørsmålet om fradragsbestemmelsene for ansvarlig kapital i et forsikringsselskap som er eid av andre finansinstitusjoner bør endres eller oppheves er i stor grad en vurdering av om faren for dominoeffekter innen forsikringsnæringen bør kunne tillegges mindre vekt enn det som ble lagt til grunn ved innføringen av någjeldende regulering.

       Forskjeller når det gjelder observerte tap og trekk ved utviklingen av virksomheten kan tilsi at behovet for like fradragsregler for bank og forsikring er mindre enn tidligere. Dette kan imidlertid være preget av mer konjunkturelle forhold som kan endre seg over tid, og kan i seg selv neppe tillegges avgjørende vekt ved utformingen av regelverket.

       I mitt svar på spørsmål fra Siv Jensen i Stortingets spørretime 21. januar i år uttalte jeg bl.a:

« Jeg er innstilt på å vurdere dette spørsmålet, bl.a i sammenheng med spørsmålet om grensen for livsforsikringsselskapenes plassering i aksjer skal heves, og spørsmålet om kravet til ansvarlig kapital i bankene bør heves. Men jeg vil ikke foregripe noen konklusjon. En evt. regelendring kan uansett først finne sted etter en høringsrunde. For øvrig mener jeg at statens virke som reguleringsmyndighet ikke skal kobles til statens forretningsmessige disposisjoner, som f.eks. salg av bankaksjer. »

       Jeg er gjort kjent med at dette spørsmålet drøftes i forbindelse med Banklovkommisjonens delinnstilling som er forventet å ville bli framlagt i løpet av mai/juni i år. Utredningen vil bli sendt på høring på vanlig måte, og lagt til grunn for den videre behandling av dette spørsmålet.

4.

       Vedrørende forslaget om å utarbeide en melding til Stortinget med forslag til endringer i lovgivningen slik at forsikringsselskaper underlegges samme regulering som i EU, understrekes det at regelverket på flere områder varierer en del fra land til land innen EU. Dette skyldes at de aktuelle direktivene i noen grad gir minimumsbestemmelser, og det er full adgang til å innføre strengere bestemmelser i nasjonal lovgivning.

       Rammebetingelsene for forsikringsnæringen avhenger av innretningen av det samlede regelverket. Sammenhengen mellom de ulike delene av regelverket er komplisert, og hvordan det totalt sett virker avhenger av mange forhold. Det er således neppe mulig å foreta en fyllestgjørende sammenligning av rammebetingelser mellom landene, eller å definere et hensiktsmessig mål på hva som skulle kunne sies å være lik regulering som i EU-landene.

       Jeg vil for øvrig vise til Banklovkommisjonens arbeid med gjennomgang av finanslovgivningen. »