Brev fra Statens vegvesen til Samferdselsdepartementet, datert 25. mars 1998:

Spørsmål fra kontroll- og konstitusjonskomiteen

       Vi viser til brev fra Samferdselsdepartementet av 19. mars 1998 med oversendelse av spørsmål fra kontroll- og konstitusjonskomiteen av 18. mars 1998.

       Vi vil først gi et resyme av situasjonen høsten 1986 - våren 1987. Deretter har vi gitt en kort vurdering og vår konklusjon.

Resymé

       Vegdirektoratets forslag til proposisjonstekst for Salhusbrua lå høsten 1986 til behandling i Samferdselsdepartementet. Det var oversendt 30. mai 1986.

       16. september 1986 var det et møte i Samferdselsdepartementet der Utvalet mot flytebru over Salhusfjorden deltok. Utvalet la fram en skisse til ny høybrutrase (hengebru) over Salhusfjorden. Bakgrunnen var de miljø- og samfunnsmessige implikasjoner som en fryktet med en kontinuerlig flytebru over fjorden. Etter henstilling fra statssekretær Frede Cappelen i Miljøverndepartementet lovte Utvalet å få utredet skissen av et rådgivende ingeniørfirma. Sivilingeniør Bjarne Instanes A/S fikk oppgaven.

       Ifølge opplysninger gitt av Brita Borge 4. mars 1987 ble Stortinget forespeilet å få proposisjonen om Salhusbrua i januar 1987. Det var følgelig en forventning i annet halvår 1986 om at proposisjonen ville komme like over nyttår.

       Utredningen fra sivilingeniør Bjarne Instanes A/S forelå først 15. desember 1986. Utvalet oversendte straks utredningen i brev av 15. desember 1986 til statsminister Gro Harlem Brundtland, samferdselsminister Kjell Borgen, fiskeriminister Bjarne Mørk Eidem, miljøvernminister Sissel Rønbeck og landbruksminister Gunnhild Øyangen. Her ble det konkludert med en merkostnad for høybrualternativet på 40 mill. kroner. Denne kostnaden mente Utvalet var beskjeden i forhold til de samfunnsmessige skader av flytebrua.

       Samferdselsdepartementet oversendte brevet til behandling i Vegdirektoratet 17. desember 1986. Spørsmålet som ble vurdert, var om det var aktuelt å bygge hengebru istedenfor flytebru. Vegdirektoratet innhentet kommentarer fra egen bruavdeling og fra vegkontoret i Hordaland, som på sin side også fikk Meland kommune til å vurdere forslaget fra sivilingeniør Bjarne Instanes A/S.

       Meland kommune uttaler i brev av 12. januar 1987 til vegkontoret:

« Kommunen har i dag, av Hordaland Vegkontor, fått utlevert planane til fråsegn. Meland kommune vil generelt ikkje akseptere at det vert lagt ein hovudvegtrasé gjennom Frekhaug. Frekhaug er kommunen sitt administrasjonssentrum, kommunikasjonssenter, - og er i sterk vekst. »

       Avslutningsvis sies det:

« Meland kommune er sterkt imot eikvar bandlegging av grunn til tilførselsveg for ei eventuell hengebru over Salhusfjorden.

Då Stortinget på eit tidlegare tidspunkt sa nei til hengebru over Salhusfjorden, - vart aktuelle vegtraséar på Frekhaug frigjort.

Den utvikling som har skjedd og vil skje på Frekhaug, - skjer i tillit til at hengebru over Salhusfjorden aldri vil bli bygt. »

       Vegdirektoratet svarte Samferdselsdepartementet 16. januar 1987. Vegdirektoratet mente konsulenten, sivilingeniør Bjarne Instanes A/S, hadde undervurdert kostnadene for hengebru og tilførselsveger og justerte dette opp til 690 mill 1986-kroner. For flytebrualternativet henviste en til en pris på 430 mill 1985-kroner. (Dette er forøvrig samme kostnad som er oppgitt i vårt brev av 30. mai 1986 med forslag til proposisjonstest.) Denne kostnaden ble omregnet til 445 mill 1986-kroner etter NVP's prisomregningsfaktor. Det ble konkludert med at prisfjorskjellen mellom de to alternativene var betydelig og i samme størrelsesorden som angitt i forslaget til proposisjonstekst. I tillegg påpekte en i brevet bl.a. at konsulenten hadde lagt vegtraséen gjennom et planlagt boligområde, at traséen berørte et planlagt og ferdig regulert senterområde og at den delte tettstedet Frekhaug.

       I svaret av 16. januar vurderes egentlig ikke spørsmålet om prisstigning, men om hengebru er et aktuelt alternativ til flytebru. Konklusjonen var benektende.

       Utvalet mot flytebru over Salhusfjorden sender nytt brev til Samferdselsdepartementet 9. februar 1987. Her imøtegås en del utsagn i Vegdirektoratets redegjørelse og en konkluderer med at hengebru er den rimeligste løsningen både miljømessig og kostnadsmessig. Utvalets anliggende er at det skal bygges en type bru som ikke får slike kvantifiserbare kostnader av skader som flytebruer gir. En henviser i denne forbindelse til SFT's konsesjonsuttalelse av 19. november 1985.

       Vegdirektoratet får også dette brevet til behandling fra Samferdselsdepartementet og svarer departementet 23. februar 1987. Her imøtegås innsigelsene mot flytebru på nytt. En slår fast at konklusjonene i brevet fra 16. januar står urokket.

       Spørsmålet som fokuseres, er om det bør bygges hengebru istedenfor flytebru. Det er et spørsmål om miljømessige konsekvenser og om kostnad for hengebru kontra kostnad for flytebru, altså om relative kostnader. Slik blir også henvendelsene fra Utvalet mot flytebru besvart.

       I Stortingets spørretime 4. mars 1987 stiller Brita Borge følgende spørsmål til statsråd Sissel Rønbeck: « Som en del av kyststamveien og som fastlandsforbindelse for Mongstad-regionen vil den såkalte Salhusbroen erstatte landets mest trafikkerte ferjesamband. Hvor langt er behandlingen av Salhusbroen kommet i Regjeringen, og når vil saken bli lagt fram for Stortinget? »

       Statsråden svarte med henvisning til SFT's vurdering av skadevirkningen av en flytebru, at Miljøverndepartementet har ønsket en grundigere gjennomgang av alternative bruløsninger. Hun kommer inn på vurderingen av alternative høybru (hengebru) og rørbru og vider til at Vegdirektoratets konklusjon er at høybru vil føre til at prosjektet blir 2-300 mill kroner dyrere foruten at prosjektet vil bli forsinket. Rørbrualternativet krever ytterligere utviklingsarbeid og kan innebære store forsinkelser.

       Brita Borge avslutter med å takke statsråden og tilføyer bl.a.: « Det er velkjent at det er ulike oppfatninger om Salhus-broen i lokalsamfunnene og mellom faginstanser og departementer. Men en gang må det skjæres igjennom, og det haster, særlig siden Stortinget var lovet å få Regjeringens proposisjon allerede siste januar ». Videre fortsetter hun: « Mangel på vedtak når det gjelder Salhus-broen, virker handlingslammende også på resten av Samferdselsplanleggingen på Vestlandet. Vi må videre - ikke bare med dette, men også med andre prosjekter. Derfor ber jeg alle berørte statsråder om å bli enige slik at utredningen ikke trekker i langdrag ».

       En må igjen påpeke at de er typen bru som er i fokus og relative kostnader. Det er videre et anliggende at en nå må treffe avgjørelser. Det er et klart uttrykt ønske at proposisjonen legges fram.

       Utvalet mot flytebru sender imidlertid på nytt brev til statsminister Gro Harlem Brundtland, samferdselsminister Kjell Borgen, fiskeriminister Bjarne Mørk Eidem, miljøvernminister Sissel Rønbeck og landbruksminister Gunnhild Øyangen. 16. mars 1987. Brevet korrigeres for en regnefeil på 110 mill neste dag. Nå fremholdes det at det har vært en sterk prisstigning på betongkonstruksjoner - betongbruer siste halvåret. Prisen har steget fra kr 50.000 til kr 80.000 pr brumeter. De skriver videre: « Denne prisstigningen kan bekreftes av Hordaland Vegkontor og andre vegkontor som har hatt betongbruer ute på anbud. Dette kan sikkert også bekreftes ved nøytral vurdering ». Videre står det at: « La oss slå fast at flytebrua er en betongbru av kompliserte betongkonstruksjoner og at prisstigningen på betongbruer er kommet opp i 60 % fram til februar måned d.å. Dette er anbudssituasjonen i dag. Hengebrua blir bygget i stål og prisen på stål har endret seg lite på lang tid. F.t. er prisen nedadgående ». Det fremholdes i brevet at « hengebru er klart den rimeligste i kostnad ».

Vurdering

       Vi har i dag ikke funnet kommentarer fra Vegdirektoratet i vårt arkiv på dette brevet av 16. mars 1987 fra Utvalet mot flytebru.

       Vi har imidlertid korrespondanse mellom Selmer-Furuholmen og vegkontoret i Hordaland datert 14. mai 1987, som viser til en kontakt mellom Norwegian Contractors og Selmer-Furuholmen. I henhold til denne kontakten bekrefter Norwegian Contractors at de kan utføre pontongene med kjørebane, i alt 14 stk. til en pris som samsvarer godt med det overslag som Selmer-Furuholmen presenterte for Statens vegvesen i 1986.

       Statens vegvesen har derfor en forsikring fra samme tidspunkt som at tidligere overslag var realistisk. Dette er også i tråd med det Erik Brandstadmoen fra Selmer uttaler ved Kontroll- og konstitusjonskomiteens høring 9. februar: « Jeg vet at jeg har sjekket vårt kostnadsoverslag, jeg vet fremdeles at jeg kan stå for det. Som en kuriositet kan det nevnes at vi snakker jo om å sette pris på hver enhet. Jeg så også på at vi har sagt at dette prosjektet har en pris på betongen ferdig installert på 850 kr. pr. kubikk - det betyr ikke så mye i tall. Men i dag opereres det med 950 kr. Det skulle tilsi at de tall som ble benyttet i 1986, ikke burde være for lave - bare for å gi et lite eksempel ».

       For øvrig har vi problemer med så lang tid senere å vurdere utsagnene, i brevet fra Utvalet, om faktiske prisøkninger i siste havår 1986 og fram til februar 1987. Vi vil imidlertid peke på at de ble fremsatt i en situasjon der ønsket var sterkt om å få bygget hengebru framfor flytebru.

       Vi har likevel sett på Statistisk Sentralbyrås indeks for bruer og kaier i relasjon til total byggekostnadsindeks for riks- og fylkesveganlegg. Denne viser at indeksen for bruer og kaier ikke skiller seg spesielt fra den totale indeksutviklingen i perioden. Begge indekser endrer seg imidlertid sterkt fra 1. kvartal 1986 til 1. kvartal 1987:

Kvartal/År		Faktorprisindeks
	Totalt	Bruer og kaier

1/1986	104,8	104,8
2/1986	109,1	109,1
3/1986	113,7	114,9
4/1986	114,9	116,0
1/1987	122,1	121,5

       Dette er faktorprisindekser og gir følgelig ikke svar på hvordan endringen er for de totale priser inklusive fortjenester etc. En kan heller ikke skjelne mellom stål- og betongbruer i denne indeksen.

       Vi kan ikke se bort ifra at det i perioden rett før St.prp. nr. 109 ble lagt fram kunne være indikasjoner på kostnadsøkning, men dette har trolig ikke vært entydige signaler. Sammenholdt med det som er gjengitt foran, var det derimot på dette tidspunktet klare holdepunkter for å beholde opprinnelig kostnadsoverslag.

       Senere blir det imidlertid klart at det skjer markedsendringer, og Statens vegvesen begrunner selv økningen i kostnadsoverslaget for høybrua i november 1988 med de siste årenes sterke prisstigning på denne typen konstruksjoner. Etter det som er nevnt tidligere, må dette isåfall skyldes rene markedsmessige årsaker og ikke prisendringer på innsatsfaktorer.

Konklusjon:

1.	Vi presenterte ikke våren 1987 noe nytt kostnadsoverslag i forhold til det som ble gitt våren 1986. Temaet høsten 1986 og våren 1987 var brutypen, miljøforhold og relative prisforskjeller.

2.	Opplysningen som fremkom i brev 16. mars 1987 fra Utvalet mot flytebru om betydelig prisøkning på betongbruer i forhold til stålbruer siste halvåret, finner vi ikke kommentert fra Vegdirektoratet. Utspillet var jo egentlig fremsatt i en argumentasjon for en annen bruløsning.

3.	Den dokumentasjonen vi har fra mai 1987 antyder at opprinnelig kostnadsoverslag har gyldighet på dette tidspunktet.

4.	Det er vanskelig i dag å finne dokumentert en spesiell prisøkning for betongbruer uten omfattende arbeid. Det er likevel indikasjoner på at noe skjer i markedet fram mot tidspunktet for revisjonen av kostnadsoverslaget i november 1988. Dette forrykker likevel ikke vår konklusjon i punkt 3 over.