Komiteen vil peke på at angrefristloven trådte i kraft i 1972 og omfattet i utgangspunktet kun yrkesmessig salg av ting til forbruker når avtalen ble inngått utenfor selgers faste forretningssted.

       I 1984 ble loven utvidet til å omfatte postordresalg og telefonsalg etter selgerens initiativ og til å omfatte forbrukerleie dersom leieforholdet skulle vare mer enn 30 dager regnet fra overleveringen av tingen. Unntaket for kontantkjøp ble erstattet av et unntak for småkjøp og kjøp av matvarer. Fjernsynssalg omfattes også av loven. På lik linje med markedsføring via fjernsyn vil markedsføring via telefax o.l. også omfattes av angrefristloven.

       Komiteen har merket seg at angrefristloven ble sist revidert i 1992 som en følge av ratifikasjonen av EØS-avtalen. Kjøp der forbrukeren kontakter en database ble ikke realitetsvurdert. Da loven ble revidert i 1992 hadde EF-kommisjonen nettopp lagt frem et forslag om « distanceselling » som skulle omfatte salgsformer som postordre, telefonsalg, salg via fjernsyn og andre elektroniske media etc. Det ble derfor, i Ot.prp. nr. 80 (1991-1992) , foreslått å utsette vurderingen av norsk regelverk på nye områder som direkte ville omfattes av direktivet.

       Komiteen har oversendt dokumentforslaget til departementet som gir en redegjørelse i brev datert 25. mars 1998 (vedlegg 1).

       Komiteen har merket seg at gjeldende angrefristlov etter departementets mening omfatter kjøp av varer over Internett og at dette synet støttes av lovavdelingen i Justisdepartementet, se vedlegg 2. Komiteen har videre merket seg at det bl.a. pga. et nytt EU-direktiv arbeides med en revisjon av angrefristloven og at departementet i den forbindelse vil sørge for at det klarere vil fremgå av loven at den gjelder handel over Internett.

       Komiteen viser til den sterke økningen i alle former for elektronisk bestilling av varer og ber departementet legge fram revisjonen av angrefristloven så snart som mulig slik at det blir helt klart for forbrukerne at de har angrefrist også ved kjøpsavtaler som er inngått elektronisk.

       Komiteen er av den oppfatning at det bør vurderes om alle kjøp som ikke foregår på selgerens utsalgssted, inkludert alle former for salg ved elektroniske medier, bør omfattes av angrefristloven, og ber Regjeringen se nærmere på dette.

       Komiteen ber om at det også vurderes hvor juridisk bindende et angrefristformular er, som er sendt på e-post.