5.1 Sammendrag

       Regjeringen vil føre en aktiv samepolitikk hvor samene gis større innflytelse i saker som gjelder utviklingen av samisk språk, kultur og samfunnsliv. Regjeringen vil gradvis overføre myndighet og ansvar til Sametinget i saker som angår den samiske befolkning.

       Kommunal- og regionaldepartementet er samordnende departement i samiske spørsmål. Regjeringen ønsker en bedre samordning mellom departementene når det gjelder saker som angår den samiske befolkningen, og har derfor utnevnt en statssekretær for samepolitiske saker i Kommunal- og regionaldepartementet. Regjeringen nedsatte 14. desember 1997 et statssekretærutvalg for saker som har særskilt betydning for den samiske befolkningen.

       Regjeringen anser Sametinget som den viktigste samiske premissgiver i utformingen av samepolitikken. Sametingets virksomhet vil være avgjørende for å gi målsettingen i Grunnloven § 110a et konkret innhold. Det følger av sameloven § 2-2 at andre offentlige organer bør gi Sametinget anledning til å uttale seg før de treffer avgjørelser i saker på Sametingets arbeidsområde. For å gi Sametinget større medinnflytelse vil Regjeringen i saker som særskilt angår den samiske befolkningen på et tidlig tidspunkt i saksbehandlingen drøfte aktuelle problemstillinger med Sametinget.

       Ifølge § 4 i Hovedavtalen for reindrift skal Sametinget gis anledning til å uttale seg om reindriftsavtalen før den kommer til behandling i Stortinget. Siden 1997 har Sametinget dessuten deltatt med observatørstatus på statens side under avtaleforhandlingene.

       I perioden etter Sametingets etablering har det skjedd store endringer i norsk forvaltning og administrasjon av samiske spørsmål. St.meld. nr. 41 (1996-1997) omtaler bl.a. en lovendring av 28. februar 1997 hvor det i sameloven ble gitt hjemmel for departementene til å delegere fullmakt til Sametinget til å forvalte bevilgninger som Stortinget bevilger til samiske formål. Sametingets budsjettforslag vil vanligvis inneholde forslag som berører flere departementers fagområder. Regjeringen vil etablere prosedyrer for budsjettarbeidet i forhold til Sametinget som innebærer en sterkere samordning mellom departementene, og en sterkere formalisering av forholdet til Sametinget i budsjettarbeidet. Endringene settes i verk i tilknytning til arbeidet med 1999-budsjettet.

5.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, konstaterer at Regjeringen vil videreføre en aktiv samepolitikk hvor samene gis større innflytelse i saker som gjelder utvikling av samisk språk, kultur og samfunnsliv. Flertallet er enig med Regjeringen i at det er viktig å videreføre den aktive samepolitikken Stortinget vedtok under behandlingen av Innst.S.nr.116 (1993-1994), og som Kommunal- og regionaldepartementet har det overordnede samordningsansvar for. Videre merker flertallet seg at det er nedsatt et statssekretærutvalg for saker som har særskilt betydning for den samiske befolkningen.

       Flertallet ser positivt på at det ble innarbeidet et nytt tredje ledd i sameloven § 2-1 som gir hjemmel for departementene å delegere fullmakt til Sametinget til å forvalte bevilgninger som Stortinget bevilger til samiske formål.

       Flertallet ser også positivt på at Regjeringen vil etablere prosedyrer for budsjettarbeidet som innebærer en sterkere samordning mellom departementene i forhold til Sametinget. Flertallet har videre merket seg at endringene vil bli satt i verk i tilknytning til arbeidet med 1999-budsjettet. Flertallet er positiv til at Regjeringen går inn for at det fra og med 1999 iverksettes en ordning med friere budsjettmessig stilling for Sametinget.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er blitt gjort kjent med at de politiske partiene har økte utgifter i forbindelse med samepolitisk arbeid og politikkområde. Dette flertallet ber Regjeringen vurdere økt partistøtte til samepolitisk arbeid i forbindelse med budsjettet 1999.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet stiller spørsmål ved målsettingen for regjeringens offisielle samepolitikk, og mener en klart formulert målsetting synes fraværende. Disse medlemmer konstaterer at et meget lite mindretall av etniske samer i dag lever av tradisjonelle samiske primærnæringer som reindrift. Det store flertall av landets 30-40.000 samer er forlengst integrert i det norske samfunn og er umulig å skille ut som en særegen folkegruppe. Målet med det norske samepolitikken bør ikke være å reversere en forlengst gjennomført integreringsprosess.

       Disse medlemmer slår fast at enhver folkegruppe har frihet til å hevde sin egen kultur fritt innenfor rammen av gjeldende norsk lovverk, men at dette må skje på grunnlag av egne ressurser og egen folkelig kraft. Storsamfunnet kan ikke uthules ved stadig å skulle tilrettelegge for enhver minoritetsgruppes krav om økte rettigheter som storsamfunnet også må bære de økonomiske omkostningene for. Disse medlemmer stiller seg derfor undrende til intensjonene med norsk samepolitikk. Å bevare det samiske som et kulturhistorisk utstillingsvindu og som en samfunnsmessig kuriositet er ingen målsetting. Langt mindre bør det være en målsetting å motvirke samisk innlemmelse i storsamfunnet. Disse medlemmer mener derfor at norsk samepolitikk baserer seg på uklare premisser og mangler et gjennomtenkt helhetsperspektiv og en klar målsetting.

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener det må vises varsomhet med myndighetsoverføring til Sametinget i spørsmål som både berører den norske og den samiske befolkning. En slik myndighetsoverføring vil kunne skape grunnlag for konflikter lokalt.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er nødvendig å utvikle den aktive samepolitikken. Sametinget er opprettet av Stortinget og bør derfor være Stortingets viktigste medspiller i utviklingen av samepolitikken. En viktig forutsetning for å få dette til er å utvikle fast system for samhandling og samarbeid mellom Sametinget og Regjeringen og mellom Sametinget og Stortinget.

       Dette medlem har merket seg at Regjeringen går inn for å etablere faste møter mellom Sametinget, Kommunal- og regionaldepartementet og fagdepartementene. Det vil også være naturlig å opprette slike faste møter med de komiteene i Stortinget som har ansvar for samepolitikk på ulike områder, utover vanlige høringer i komiteene.

       Dette medlem vil foreslå overfor Stortingets presidentskap at det legges til rette for å etablere faste årlige samarbeidsmøter mellom Sametinget og Stortingets komiteer.