20.1 Sammendrag

       Det framgår av St.meld. nr. 41 (1996-1997) at norske myndigheters ansvar for å verne om den samiske kultur er først og fremst et ansvar overfor det samiske folk. Norge har samtidig påtatt seg et internasjonalt ansvar for å styrke vernet av urfolks rettigheter og kulturer. Arbeidet for å beskytte og fremme urfolks rettigheter er derfor en sentral del av vårt internasjonale menneskerettighetsengasjement.

       Regjeringen legger stor vekt på å ha et nært samarbeid med Sametinget i utformingen av vår internasjonale urfolkspolitikk. I tillegg til de verdifulle bidrag Sametinget kan gi på disse områdene, vil et slikt nært samarbeid også ha en viktig signaleffekt internasjonalt, og sette eksempler for andre lands regjeringer.

       Den nye regjeringen har fått en minister for utvikling og menneskerettigheter med et særlig ansvar for å koordinere Regjeringens menneskerettighetsproblematikk. Urfolksspørsmål er en sentral del av denne politikken og nær kontakt med Sametinget er viktig for å lykkes i dette arbeidet. (Jf. St.meld. nr. 41 (1996-1997) kap. 18.1).

       Det ble sommeren 1997 avholdt en workshop i Chile om urfolk, hvor man behandlet spørsmålet om et permanent forum for urfolk i FN. Menneskerettighetskommisjonen skal våren 1998 ta stilling til den videre fremdrift i arbeidet for å etablere et slikt forum.

       Regjeringen vil delta aktivt i arbeidet med FNs urfolksdeklarasjon, og vil arbeide for at erklæringen kan bidra til en styrking av det rettslige vern for verdens folk.

       Arbeidet med urfolksspørsmål i Barentsregionen har vært konsentrert om Barentsprogrammet, som vedtas årlig av Regionrådet og angir økonomiske rammer for finansiering av samarbeidsprosjekter på tvers av landegrensene i regionen. Når det gjelder urfolkene, er Barentsprogrammet først og fremst innrettet på å finansiere samarbeidsprosjekter av interesse for samer i Murmansk fylke og nenetsere i Arkhangelsk fylke. Det har vært gitt støtte til prosjekter for fremme av reindrift, kunsthåndverk, idrett, litteratur etc.

       Det pågår arbeid med å utforme en mer helhetlig urfolkspolitikk for Barentsregionen i form av et eget handlingsprogram.

       Regjeringen vil fortsatt legge stor vekt på utvikling av dette samarbeidet og den betydning det har at samiske politiske organer og institusjoner deltar aktivt i Barentsregionarbeidet.

       En økende grad av industrialisering i Arktis påvirker både naturmiljøet og befolkningens helse.

       I 1989 tok den finske regjeringen initiativ til et møte mellom de åtte arktiske landene: Norge, Danmark, Finland, Sverige, Island, Canada, USA og Russland, om felles innsats for miljøvern i Arktis. De åtte arktiske landene ble enige om å samarbeide om en felles miljøvernstrategi for Arktis (Arctic Environmental Protection Strategy - AEPS). Det arktiske urfolk har status som permanente deltakere i AEPS og er fra norsk side representert ved Samerådet.

       Samarbeidet i AEPS har omfattet viktige problemstillinger, som bl.a. forholdet mellom miljø og utviking, urfolks rettigheter i henhold til Agenda 21 og ILO-konvensjon nr. 169, urfolks deltakelse i beslutningsprosesser, tradisjonelle næringsveier og handelshindringer, anerkjennelse av urfolks kunnskaper og overføringsverdien av disse. Norge har støttet opp om urfolkenes aktive deltakelse som en forutsetning for et fruktbart samarbeid i Arktis.

       Det etablerte arbeidet i AEPS er nå inkorporert i Arktisk Råd.

       Arktisk Råd er et mellomstatlig forum. I rådet vil de åtte arktiske statene, sammen med urfolkenes representanter, møtes for å drøfte saker av felles interesse. Urfolkene er i Arktisk Råd gitt fortsatt særskilt representasjon gjennom Samerådet, Inuit Circumpolar Conference og RAPON. De tre organisasjonenes status som permanente deltakere videreføres.

       Norske myndigheter må påse at EØS-avtalen ikke innskrenker Norges mulighet til å føre en selvstendig urfolkspolitikk.

       EØS-utvalget og spesialutvalgene vurderer virkningen av og identifiserer problemer som kan oppstå ved innlemmelsen av nye rettsakter i EØS-avtalen. Dersom samiske interesser blir berørt av endringene, kan fagdepartementet sende forslaget på høring til samiske institusjoner.

       Utenriksdepartementet har de siste årene bidratt med generell finansiell støtte til dekning av Sametingets engasjement i internasjonale urfolksspørsmål, herunder ytet midler til FNs frivillige fond for urfolkstiåret og FNs frivillige fond for urfolk.

       Over bistandsbudsjettet ytes det støtte til urfolk i utviklingsland både gjennom bevilgningen til frivillige organisasjoner og ved stat til stat bistand. Det bidras også til å bygge opp kompetanse om urfolks situasjon, særlig ved Universitetet i Tromsø, og ved universiteter i utviklingsland.

       I arbeidet med å presentere norsk kunst og kultur i utlandet og i Norges- profileringssamarbeidet generelt, legger Utenriksdepartementet vekt på å synliggjøre den samiske dimensjon i det norske samfunn og på å formidle samiske kulturuttrykk til et internasjonalt publikum. Departementet ser det som en prioritert oppgave å integrere informasjon om samiske spørsmål og bruke samisk kunst og kultur aktivt i kultursamkvemet og profileringsarbeidet overfor utlandet. Et viktig siktemål i denne sammenheng er å fremheve samisk egenart og identitet som sentrale elementer i presentasjonen av det mangfold som norsk kunst og kultur totalt sett representerer.

       For Utenriksdepartementet er det viktig at man har nær kontakt med Sametinget når det gjelder internasjonal normutvikling på urfolksområdet. I forbindelse med utarbeidelsen av ILO-konvensjon nr. 169 om ur- og stammefolk i selvstendige stater deltok Sametinget i den norske delegasjonen. Sametinget har også vært representert i arbeidsgruppen om urfolk under FNs underkommisjon for forhindring av diskriminering og beskyttelse av minoriteter.

       Det viktigste normutviklingsarbeidet som pågår i dag, er fremforhandlingen av en FN-erklæring om urfolksrettigheter. Representanter fra Sametinget har vært med i den norske delegasjonen i denne arbeidsgruppen. Utenriksdepartementet tar sikte på å gjennomføre konsultasjonsordninger med Sametinget om norske posisjoner vedrørende utkast til FN-erklæring. Sametinget er også representert i Utenriksdepartementets rådgivende menneskerettighetsutvalg.

       Norge var medforslagsstiller til resolusjonen om handlingsplanen for FNs internasjonale tiår for urfolk, 1995-2005 vedtatt av FNs 48. generalforsamling i 1993 (48/163). Et interdepartementalt utvalg la i 1995 frem forslag til mål og holdninger til internasjonale og nasjonale tiltak under tiåret. Utenriksdepartementet har tatt initiativ til å opprette en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Utenriksdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Sametinget, som skal ha ansvar for å koordinere og prioritere tiltak under urfolkstiåret. Det er ønskelig at Samtinget fungerer som premissleverandør og bidragsyter i denne sammenheng.

20.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at Regjeringen fortsatt vil ha et nært samarbeid med Sametinget som en viktig forutsetning for urfolkspolitikken. Videre har flertallet merket seg at Regjeringen har som målsetting at samene skal bli representert i Barentsrådet.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader og til sine merknader under 7.2, samt partiets generelle utenrikspolitikk som og gjelder for samene.