I den senere tid virker det som om Fremskrittspartiets synspunkter fra finansinnstillingen for inneværende budsjettår om en omlegging av pengepolitikken vinner økt støtte.
Fremskrittspartiets linje har siden den nye sentralbankloven ble behandlet i 1984 vært å gi Norges Bank ansvaret for pengepolitikken som en uavhengig sentralbank med hovedoppgave å verne om den innenlandske pengeverdi, altså sikre lav inflasjon. Norges Bank burde sikre pengevernet på samme måten som Høyesterett og domstolene skal sikre rettsvernet. Det ansees nå for å være på tide å flytte den fagøkonomiske debatt om en ny pengepolitikk inn i Stortinget og det er fremfor alt meget nødvendig og fornuftig å få til en omlegging av pengepolitikken med overgang til et inflasjonsmål for denne samt sikre Norges Bank operativ uavhengighet av Finansdepartementet.
Det er i dokumentet videre redegjort for hvordan kronens nasjonale verdi avhenger av prisnivået og kronens internasjonale verdi avhenger av inflasjonsdifferansen mellom Norge og utlandet.
Pengepolitikk
Det er voksende erkjennelse blant økonomer om at det er behov for en omlegging av pengepolitikken. Tidligere var det stor oppslutning om et kursmål, nå synes det å være et flertall som argumenterer for et inflasjonsmål (se Christiansen & Qvigstad: Choosing a Monetary Policy Target, 1997). Også Norges Bank har bedt om en justering av pengepolitikken (se Norges Banks brev av 3. november 1997 til Finansdepartementet).
Dagens pengepolitikk
Operasjonelt pengepolitisk mål for Norges Bank, slik dette er fastsatt ved kgl.res 6. mai 1994 (kursforskriften) er å holde kronens internasjonale « verdi stabil målt mot europeiske valutaer, med utgangspunkt i kursleiet siden kronen begynte å flyte den 10. desember 1992. Ved vesentlige endringer i kursen skal virkemidlene innrettes med sikte på at valutakursen etter hvert bringes tilbake til utgangsleiet ». Norges Bank styrer altså etter et kursmål. I det økonomiske opplegget (solidaritetsalternativet) tillegges finanspolitikken og inntektspolitikken viktige roller. Finanspolitikken skal innrettes slik at økonomien unngår akselererende inflasjon og moderate lønnsoppgjør skal sørge for lav lønnsvekst og dermed gi sitt bidrag til lav prisstigning.
Noen problemer med dagens pengepolitikk
| 1. |
Stabil nominell effektiv kronekurs vil ikke kunne forhindre en endring i reell effektiv kronekurs. For eksempel vil et kontinuerlig nominelt appresieringspress medføre ekspansiv pengepolitikk (Norges Bank må selge kroner og kjøpe valuta). Dersom en reell appresiering ikke tillates ved en styrking av kronen, vil det måtte skje i form av særnorsk inflasjon. |
| 2. |
Inflasjon er først og fremst et monetært fenomen. Det er kun Norges Bank som (indirekte) kan styre tilbudet av kroner. Hverken Stortinget eller partene i arbeidslivet har kontroll med basispengemengden. Det er liten grunn til å tro at stram finanspolitikk og moderate lønnsoppgjør vil holde nede prisutviklingen, hvis først pengepolitikken kommer ut av kontroll. |
| 3. |
Styrt kronekurs er sårbar for destabiliserende valutaspekulasjon. Selv om målet om stabil kronekurs uten eksplisitte svingningsmarginer er bedre enn det tidligere målet om fast kronekurs med eksplisitte svingningsmarginer og plikt til å intervenere, så vil et kursmål lett kunne oppmuntre til spekulasjonsangrep på kronen. |
| 4. |
Siden renten brukes som virkemiddel i valutapolitikken, vil perioder med valutauro medførevolatilt rentenivå. |
| 5. |
Når pengepolitikken bindes opp til et kursmål, stiller det store krav til finanspolitikken. I en høykonjunktur som nå, kan resultatet bli et for lavt nivå på offentlig investering og forbruk (for eksempel innen infrastruktur og helsevesen). |
Ny pengepolitikk
| - |
Kursmålet erstattes med et inflasjonsmål. Dette kan gjøres ved at Norges Bank får plikt til å holde forventet inflasjon på 2 %. I sin kvartalsvise inflasjonsrapport må Norges Bank beskrive virkemiddelbruken som vil bli benyttet for å oppnå målet om 2 % forventet inflasjon. Ved drøfting av nasjonalbudsjettet og revidert nasjonalbudsjett må sentralbanksjefen møte til åpen høring i finanskomiteen og forklare sammenhengen mellom pengepolitikken og den generelle økonomiske politikken. Slingringsmonnet for faktisk inflasjon bør være +/- 2 prosentpoeng rundt 2 %. |
| - |
Norges Bank gis full operasjonell frihet fra Finansdepartementet. Norges Bank må stå fritt til å benytte pengepolitiske virkemidler (markedsoperasjoner, valutaintervensjoner og sentralbankrenter) for å oppnå inflasjonsmålet. Ansvaret for pengepolitikken tillegges sentralbanksjefen og hovedstyret. Hvis faktisk inflasjon avviker mer enn +/- 2 prosentpoeng fra måltallet på 2 %, må det være klare prosedyrer for hvilket ansvar som påhviler ledelsen av Norges Bank. |
Noen fordeler med ny pengepolitikk
| 1. |
Stabil forventet inflasjon gir økt forutsigbarhet, mindre tilfeldig omfordeling av formue, og bedre tilpasning til endring i relative priser. Dette kan gi økt vekstevne i økonomien. |
| 2. |
Nødvendige endringer i reell effektiv kronekurs slår ut i endret nominell effektiv kronekurs, ikke i endret inflasjonstakt. Det gir smidigere tilpasning til endring i realøkonomiske rammebetingelser og et mer stabilt prisnivå. (En analogi: ved innføring av sommertid er det lettere å be folk stille klokken, enn å be dem tilpasse seg nye arbeidstider, rutetabeller m.m.) |
| 3. |
Endret inflasjonsdifferanse vis-à-vis utlandet vil føre til en tilsvarende endring i nominell effektiv kronekurs. Dermed stabiliseres reell effektiv kronekurs. Det begrenser de realøkonomiske virkninger av nominelle forstyrrelser fra utlandet. |
| 4. |
Finanspolitikken og inntektspolitikken frigjøres fra sin pengepolitiske funksjon. Finanspolitikken kan innrettes mot bedre offentlig ressursbruk og en bærekraftig offentlig finansiell utvikling. Inntektspolitikken kan innrettes mot full sysselsetting og hensiktsmessig allokering av arbeidskraft mellom de ulike sektorene i økonomien. |
| 5. |
Inflasjonsmål impliserer ikke ustabil kronekurs. Hvis vår inflasjonsrate avviker fra gjennomsnittlig utenlandsk inflasjonsrate, vil kronekursen i prinsippet kun justere seg ved behov for reell appresiering/depresiering. Valutaspekulanter (og Norges Bank) vil kjøpe kroner når de tror den er overvurdert (i forhold til underliggende reell effektiv kronekurs). Dermed stabiliseres nominell effektiv kronekurs. |
| 6. |
Ved bruk av finansielle instrumenter kan eksportører/importører sikre seg mot volatile valutakurser. Siden et kursmål stabiliserer effektiv kronekurs (kronene målt i ECU), ikke de bilaterale valutakursene, er det behov for slike instrumenter også med dagens pengepolitiske regime. |
| 7. |
Hvis EU velger et inflasjonsmål på 2 % for European Central Bank, vil kronekursen være stabil målt i euro, så sant det ikke skjer realøkonomiske forstyrrelser. |
Konklusjon
Fra så godt som alle hold er det enighet om at lav inflasjon er en viktig økonomisk målsetting. Tidligere kunne det argumenteres med at et kursmål var viktig for å binde oss til masten og « importere » europeisk (dvs. tysk) pengepolitikk og dermed lav inflasjon. Nå har vi oppnådd lav inflasjon. Samtidig endres pengepolitikken i Europa fra 1. januar 1999 ved etablering av monetær union. Vi står ved et monetært veivalg: Enten å binde kronen til euroen (eventuelt en valutakurv med euro og andre valutaer), eller å binde kronen til konsumprisindeksen. Det er, som vist ovenfor, mange argumenter som taler for at en troverdig og hensiktsmessig pengepolitikk krever en omlegging fra kursmål til inflasjonsmål.
Forslag
Det fremmes derfor følgende forslag for ny pengepolitikk:
« I.
Regjeringen bes gjøre de nødvendige forskriftsmessige endringer slik at Norges Bank skal styre pengepolitikken etter et inflasjonsmål.
II.
Stortinget ber Regjeringen fremme de lovendringsforslag i sentralbankloven som er nødvendig for å sikre Norges Bank operativ uavhengighet i forhold til Finansdepartementet. »
