Vedlegg
Brev til Stortinget fra Samferdselsdepartementet, datert 26. februar 1998.
Det vises til samferdselskomiteens brev av 27. januar 1998 der det blir bedt om en uttalelse til forslaget fra stortingsrepresentantene Thor Aksel Nistad og Christopher Stensaker.
Samferdselsdepartementet avgir med dette sin uttalelse i sakens anledning. Innledningsvis i pkt. 1 gis en kort redegjørelse for nåværende organisering av jernbanesektoren. I pkt. 2-4 gis en nærmere uttalelse til de vedtakene som er foreslått i Dok.nr.8:46 (1997-1998).
1. Innledning
Ved behandlingen av St.prp. nr. 2 (1996-1997) / Inns.S.nr.31 (1996-1997) Om endret tilknytningsform for Postverket og NSBs trafikkdel m.m., vedtok Stortinget et organisatorisk skille mellom trafikkdelen og kjørevegen i forvaltningsbedriften NSB og at enhetenes virksomhet ble videreført i henholdsvis NSB BA og Jernbaneverket. NSBs trafikkdel ble omdannet til særlovselskapet NSB BA, 100% eid av staten, mens NSBs kjøreveg ble omdannet til det statlige forvaltningsorganet Jernbaneverket. Det ble videre bestemt at NSB BA og Jernbaneverket skal ledes av samme administrerende direktør og de samme personene skal utgjøre styrene for henholdsvis NSB BA og Jernbaneverket.
I forbindelse med etableringen av NSB BA ble det lagt til grunn at NSB Gardermobanen AS, NSB Biltrafikk AS og NSB Reisebyrå AS inngår som heleide datterselskaper i selskapets åpningsbalanse.
Fra 1. oktober 1996 ble Statens jernbanetilsyn etablert som et eget forvaltningsorgan. For 1996 og 1997 inngikk driftsutgiftene til Statens jernbanetilsyn som en del av Jernbaneverkets utgifter. Ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 (1997-1998) / B. innst.S. nr. 13 (1997-1998) ble tilsynet skilt ut på et eget kapittel i statsbudsjettet. Dette ble bl.a. gjort for ytterligere å synliggjøre tilsynets uavhengighet.
2. Ad. fullstendig organisatorisk skille mellom NSB BA og Jernbaneverket
I Dok.nr.8:46 (1997-1998) fremmes følgende forslag:
| « Stortinget ber Regjeringen gjennomføre et organisatorisk skille mellom NSB og Jernbaneverket slik at det ikke blir mulig å inneha styreverv eller delta i ledelsen begge steder. » |
I utredning om omdanning av trafikkdelen til aksjeselskap av 25. mars 1996, foreslo styret i NSB et personfellesskap i NSBs og Jernbaneverkets styre. Dette ble særlig begrunnet med et stort behov for koordinering og felles prioriteringer mellom de to enhetene, og spesielt i forbindelse med gjennomføringen av effektiviseringsprosessen « Effekt 600 ».
Samarbeidskomiteen LO/DNA nedsatte i 1995 et utvalg ledet av daværende nestleder i LO - Ester Kostøl, som skulle drøfte de store omstillingsutfordringene som de statlige virksomhetene står overfor.
I « Kostøl-utvalgets » innstilling av mai 1996 ble det anbefalt at:
| « banedivisjonen i sin helhet fortsatt organiseres som forvaltningsbedrift underlagt styret og øverste administrative leder i særlovselskapet, NSB » |
I St.prp. nr. 2 (1996-1997) Om endret tilknytningsform for Postverket og NSBs trafikkdel m.m., pkt. 4.4.4 side 13, ble følgende lagt til grunn:
| « Forslaget om å etablere NSBs trafikkdel som et særlovselskap og kjørevegen som et ordinært forvaltningsorgan innebærer et organisatorisk skille mellom de to enhetene. På grunn av synergieffektene som følge av den nære sammenhengen mellom kjørevegen og trafikken på sporet, er det jernbanefaglig sett viktig med tettest mulig kontakt og koordinering mellom transportselskapet og kjørevegen. Dette gjelder både i den langsiktige utformingen av planer og strategier og i den daglige togdriften. Ikke minst er dette viktig i forbindelse med gjennomføringen av den store omstillingsprosessen som nå pågår i NSB. For å legge til rette for nødvendig koordinering og samarbeid mellom særlovselskapet og jernbaneverket, foreslår Samferdselsdepartementet i samsvar med NSBs styres anbefaling at særlovselskapet NSB og Jernbaneverket blir ledet av samme administrerende direktør og at de samme personene sitter i styret for henholdsvis særlovselskapet NSB og Jernbaneverket. » |
Stortinget sluttet seg til dette, jf. Innst.S.nr.31 (1996-1997), side 12:
| « Flertallet understreker viktigheten av at NSB Trafikk forblir et konsern, og at særlovselskapet NSB og Jernbaneverket blir ledet av den samme administrerende direktør og at de samme personer sitter i styret for henholdsvis særlovselskapet NSB og jernbaneverket. » |
Som det framgår av omtalen i St.prp. nr. 2 (1996-1997), side 13, er det i den valgte organisasjonsmodell lagt vekt på en løsning som ivaretar synergieffekter og behovet for koordinering mellom kjørevegen og trafikkdelen, bl.a. konkret med tanke på gjennomføringen av omstillings-/effektivitetsprosessen « Effekt 600 ».
Det er nå bare litt over ett år siden det organisatoriske skillet mellom kjørevegen og trafikkdelen i den tidligere forvaltningsbedriften NSB ble gjennomført. Vi vil dessuten påpeke at effektivitetsprosessen « Effekt 600 » ennå pågår i NSB, og endret styringsmodell må vurderes mot gjennomføring av denne prosessen.
Samferdselsdepartementet vil understreke at selv om en avvikler dagens ordning med felles ledelse i NSB BA og Jernbaneverket vil det fortsatt være et permanent koordineringsbehov og behov for et tett samarbeid mellom NSB BA og Jernbaneverket for å ivareta det nære avhengighetsforholdet som er knyttet til tilrettelegging av infrastrukturen og selve trafikken på sporet. Infrastrukturen er ikke noe mål i seg selv. Målet er å få etablert et mest mulig pålitelig trafikktilbud for publikum både i person- og godstrafikken. For å få dette til er bl.a. NSB BA helt avhengig av at kjørevegen fungerer best mulig, mens Jernbaneverkets oppgave er å legge forholdene til rette for dette. Det sier seg selv at det for begge parter vil være behov for nære kontakter både med tanke på daglig drift og langsiktig planlegging. På hvilke alternative måter dette kan gjøres må derfor vurderes nøye før dagens organisasjonsmodell evt. endres.
De viktigste argumentene for et enda klarere organisatorisk skille mellom NSB og Jernbaneverket er behovet for mest mulig klart skille mellom myndighetsoppgaver, infrastrukturoppgaver og forretningsmessige oppgaver. Ikke minst i en situasjon med konkurranse på sporet vil det være viktig at det skilles klart mellom myndighetsoppgaven og de forretningsmessige oppgavene. I løpet av 1998 vil tre jernbanetrafikkselskaper (NSB BA, NSB GMB AS og MTAS (på Ofotbanen)) være i drift. EUs jernbanepolitikk går for øvrig generelt i retning av økt konkurranse. Et argument som isolert taler for et klarere skille enn i dag er selvsagt administrerende direktør og styrets habilitet i saker som berører forholdet mellom NSB BA og Jernbaneverket.
Som det framgår er det både argumenter for og argumenter mot et organisatorisk skille mellom NSB og Jernbaneverket slik at det ikke blir mulig å inneha styreverv eller delta i ledelsen begge steder. Samferdselsdepartementet legger opp til en nøye oppfølging av utviklingen med tanke på evt. å komme fram til bedre løsninger, ikke minst i forhold til en mulig framtidig situasjon med flere aktører på sporet. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget med disse spørsmålene.
3. NSB Gardermobanen AS et heleid selskap av NSB BA
I Dok.nr.8:46 (1997-1998) fremmes videre følgende forslag (II):
| « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at styre og konsernledelsen i NSB BA ikke kan inneha styreverv i NSB Gardermobanen. » |
I St.prp. nr. 2 (1996-1997), side 14, heter det:
| « Etter etableringen av NSBs trafikkdel som særlovselskap, blir NSB Gardermobanen AS et heleid datterselskap til særlovselskapet NSB. De aksjer NSB har i NSB Gardermobanen AS vil inngå i særlovselskapets åpningsbalanse. » |
I § 10 i vedtektene for NSB BA, fastsatt 29. november 1996, heter det bl.a. at styret hvert år skal legge fram for generalforsamlingen en plan for virksomheten med datterselskaper som bl.a. skal omfatte konsernets hovedvirksomhet kommende år, samt konsernets økonomiske utvikling.
NSB Gardermobanen AS er på denne bakgrunn å betrakte som en del av konsernet NSB BA. Samferdselsdepartementet mener at det derfor er naturlig at konsernledelsen er representert i styret for NSB Gardermobanen AS. Etter Samferdselsdepartementets vurdering er konsernledelsens engasjement i styret av selskapet et signal om at NSB Gardermobanen AS virksomhet er et prioritert område for konsernet NSB BA.
Det vises for øvrig til omtale på side 17 i St.prp. nr. 2 (1996-1997) der det heter:
| « Det er lagt til grunn at særlovselskapene i størst mulig grad skal drives som og være underlagt det samme lovverk som aksjeselskaper. » |
Samferdselsdepartementet vil i den forbindelse påpeke at det innen andre konsern som driver i henhold til aksjeloven er helt vanlig at konsernledelsen er representert i styret for sine datterselskaper, enten med styreformannen og/eller med ordinære styremedlemmer.
4. Det statlige ansvaret for Statens jernbanetilsyn
I Dok.nr.8:46 (1997-1998) fremmes også følgende forslag (III):
| « Stortinget ber Regjeringen om at ansvaret for Statens jernbanetilsyn flyttes fra Samferdselsdepartementet til Arbeids- og administrasjonsdepartementet. » |
Samferdselsdepartementet viser til at tilsvarende forslag tidligere er reist fra Høyre bl.a. i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 39 (1996-1997) / Innst.S.nr.253 (1996-1997) Norsk jernbaneplan 1998-2007. Senest ble et liknende forslag reist av Høyre og FrP i forbindelse med behandlingen av B.innst.S.nr.13 (1
I § 3 Tilsynets oppgaver, i instruks for Statens jernbanetilsyn, fastsatt av Samferdselsdepartementet 8. januar 1997, heter det:
| « Tilsynet skal innenfor sitt arbeidsområde ha ansvaret for å: |
| - | Utarbeide standarder/regler i form av veiledninger til jernbaneloven med forskrifter, samt delta i og overvåke internasjonale standardarbeid. |
| - | Utføre tilsyn i form av systemrevisjoner og inspeksjoner. |
| - | Gi tillatelse til å ta i bruk rullende materiell og infrastruktur/kjørevei og ellers utføre de oppgaver som er tillagt tilsynet i henhold til jernbanelovgivningen. |
| - | Forhåndsbehandle søknader fra aktører som vil drive jernbanevirksomhet (kjørevei, trafikkstyring og/eller trafikkvirksomhet) herunder søknader om trafikkeringsrett på det nasjonale jernbanenettet, i saker som skal avgjøres av Samferdselsdepartementet eller Kongen. |
| - | Gi tillatelse til å drive jernbanevirksomhet, i den grad myndigheten er tillagt tilsynet. |
| - | Gjennomføre utredningsarbeid knyttet til samfunnskrav til kjørevei, inkludert togstyring, samt for trafikkselskaper og togmateriell som skal trafikkere i Norge. |
| - | Delta i eventuelle offentlige kommisjoner for utredning av jernbaneulykker. |
| - | Gi råd til Samferdselsdepartementet i sikkerhetsspørsmål og andre spørsmål som departementet ønsker tilsynets vurdering av og som gjelder tilsynets fagområde. » |
Som det framgår ovenfor er Statens jernbanetilsyns oppgaver i hovedsak knyttet til sikkerhetsspørsmål etter jernbaneloven med forskrifter. Tilsynet er derfor et viktig redskap for Samferdselsdepartementet i utøvelsen av jernbanepolitikken. Dette innebærer at det er mest hensiktsmessig at Statens jernbanetilsyn er underlagt det departementet som har ansvaret for jernbaneloven med forskrifter og som i dette tilfellet er Samferdselsdepartementet. Vi vil i den sammenheng presisere at tilsynets oppgaver ikke omfatter spørsmål som angår konkurranse på jernbanenettet.
5. Konklusjon
Samferdselsdepartementet vil vurdere behovet for å gjennomføre et organisatorisk skille mellom NSB BA og Jernbaneverket slik at det ikke blir mulig å inneha styreverv eller delta i ledelsen begge steder.
Samferdselsdepartementet ser i utgangspunktet ikke noe problem med at styre og konsernledelse i NSB BA innehar styreverv i NSB Gardermobanen AS.
Samferdselsdepartementet anser det mest hensiktsmessig at Statens jernbanetilsyn er underlagt Samferdselsdepartementet, og vil derfor ikke tilrå at ansvaret flyttes til Arbeids- og administrasjonsdepartementet.