Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigrun Eng, Eirin Faldet, Sverre Myrli, Gunn Olsen, Ola Røtvei og Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, fra Fremskrittspartiet, Thore Aksel Nistad og Christopher Stensaker, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Kofoed-Larsen og Jan Sahl, fra Høyre, Ellen Gjerpe Hansen og lederen Oddvard Nilsen, fra Senterpartiet, Jorunn Ringstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Myrvoll og fra Venstre, May Britt Vihovde, har merket seg at Samferdselsdepartementet foreslår å utvide egenkapitalen i Telenor med 2 mrd. kroner. Formålet med denne utvidelsen er å « styrke grunnlaget for å oppnå høy verdiskapning gjennom virksomheten til Telenor ».

       Komiteen har videre merket seg at departementet understreker at staten som eneeier må være villig til å tilføre selskapet ny kapital dersom forretningshensyn tilsier det.

       Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeiderpartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, meiner eit sterkt og konkurransedyktig Telenorkonsern er den beste garantien for at utviklinga av moderne telekommunikasjons- og informasjonsteknologi kjem heile Noreg til gode. Å sikre dette selskapet kapitaltilførsle i ei tid med dynamisk utvikling i næringa er såleis ikkje berre ei viktig industri- og næringspolitisk målsetting. Det er viktig å sikre breiare samfunnspolitiske målsettingar, m.a. at det i heile landet er likeverdige levevilkår for borgarane og at det finst ein infrastruktur som gir grunnlag for konkurransedyktige verksemder.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil peke på at den direkte grunnen til det nye forslaget om å utvide egenkapitalgrunnlaget i Telenor AS er at selskapet nå ser for seg et større potensial for å engasjere seg i lønnsomme prosjekter i utlandet, Disse medlemmer vil understreke at dette vanskelig lar seg realisere uten at selskapet blir tilført mer egenkapital.

       Disse medlemmer vil vise til at det er en målsetting at teletjenestene innenlands skal ligge i front teknologisk og i produktutvikling, for å kunne tilby næringsliv og husstander i Norge best mulige tjenester. Dette er ikke minst viktig for å sikre konkurransedyktige vilkår for næringslivet i distriktene. I dagens situasjon er det gjennom Telenor at det er mulig å sikre slikt tilbud til hele landet. Disse medlemmer ser derfor Telenors engasjement i utenlandske markeder også som ledd i en strategi for å kunne oppnå målsettingene om best mulig teletjenester innenlands.

       Disse medlemmer vil peke på at ved en gjennomføring av Telenors utvidede investeringsplaner vil egenkapitalprosenten falle under 42 %, som det ved behandlingen av St.prp. nr. 64 (1995-1996) var enighet om skulle være nedre grense for egenkapitalprosenten.

       Disse medlemmer vil peke på at Telenor hadde en positiv utvikling i omsetning og resultat i 1996. Resultatet før skatt ble 2.354 mill. kroner som er en økning på 251 mill. kroner i forhold til 1995. Avkastningen på sysselsatt kapital ble 14,9 %. Avkastningen på egenkapitalen ble 17,8 %. Disse medlemmer mener at staten gjennom eierskap av Telenor AS bør få en god avkastning på sin pengeplassering.

       Disse medlemmer støtter derfor departementets forslag om å øke egenkapitalen i Telenor med 2 mrd. kroner. Disse medlemmer vil understreke at på et senere tidspunkt vil det kunne være aktuelt med en ytterligere økning av egenkapitalen i Telenor.

       Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen stadig vil vurdere eierformer og allianser som er mest formålstjenlige, og har med forundring merket seg at Regjeringen vil vurdere å delprivatisere Telenor AS.

       Disse medlemmer viser til Innst.S.nr.163 (1993-1994) der komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti blant annet uttalte følgende:

« Dette medlem vil understreke at eit heileigd, statleg AS ikkje inneber privatisering av Televerket. Det vil fremleis vere mogleg med politisk styring av telesektoren. »

       Disse medlemmer viser også til at Senterpartiet i Innst.S.nr.163 (1993-1994) var imot å omdanne Televerket til et heleid statlig akseselskap.

       Disse medlemmer viser videre til Innst.S.nr.163 (1994-1995) der komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet uttalte følgende:

« Disse medlemmer slutter seg til framlegget om å gjøre Televerket til et hundre prosent statseid aksjeselskap .... »

       Disse medlemmer viser til at Telenor er et viktig redskap for å oppnå de telepolitiske målene.

       Disse medlemmer mener at 100 % statlig eierskap av Telenor gir klarest statlig styring og at den statlige styringen vil svekkes vesentlig selv ved en liten privat eierandel. Disse medlemmer vil peke på at ved omdanningen av Telenor til et AS var det en klar forutsetning at dette skulle være et heleid statlig aksjeselskap. Disse medlemmer kan heller ikke se at privat deleierskap i avgjørende grad vil kunne tilføre kapital eller kompetanse som skulle gjøre det nødvendig å delprivatisere Telenor. Disse medlemmer mener at Telenor AS skal videreføres som et heleid statlig aksjeselskap.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er enig i at Telenor bør søke å utvide sin egenkapital dersom det er et økonomisk og forretningsmessig grunnlag for det.

       Disse medlemmer kan imidlertid ikke se at departementet har fremført ett eneste reelt argument for hvorfor staten skal bruke 2 mrd. kroner på denne utvidelsen. I denne sammenheng kan disse medlemmer ikke se at det skulle være noen problemer med å hente inn denne kapitalen i det private marked.

       Disse medlemmer vil vise til at avkastningen på egenkapitalen for Telenor, i 1995 og 1996 var på ca 18 %. Disse medlemmer vil likevel gjøre oppmerksom på at om lag halvparten av Telenors fortjeneste kommer fra områder som er reelle monopoler. Disse medlemmer vil advare mot en utvikling der en økende andel av Telenors overskudd kommer fra områder som reelt sett er beskyttet mot effektiv konkurranse.

       Disse medlemmer mener at det ikke kan være riktig å benytte 2 mrd. kroner av statlige investeringsmidler til en kapitalutvidelse i Telenor som ikke får noen som helst betydning for statens kontroll over selskapet. Det finnes en rekke mer fornuftige investeringsformål for staten, eksempelvis teknisk utstyr til norske sykehus.

       Komiteen sine medlemer frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre har merka seg at departementet legg vekt på at det er no og i næraste åra at dei mest interessante investeringsprosjekt truleg vil syne seg på grunn av liberaliseringa og globaliseringa av tele-/IT-næringa. Telenors totale investeringar i perioden 1997-99 er rekna til 28 mrd. kroner, av dette vil rundt 16 mrd. kroner vere investeringar internasjonalt. For å sikre eigenkapitalprosenten over 42 %, slik det var semje om ved behandlinga av St.prp. nr. 64 (1995-1996), er det nødvendig å tilføre selskapet kapital.

       Desse medlemene vil peike på at framlegget til Samferdselsdepartementet om å tilføre 2 mrd. kroner i eigenkapital i denne omgang, gir samstundes tilfredsstillande styring med selskapet. I investeringspolitikken er det ulike omsyn som må vegast mot kvarandre: Ein offensiv investeringsstrategi i utlandet vil auke risikoeksponeringa. Det er ein klar føresetnad at den internasjonale satsinga ikkje skal gå utover oppgåveløysinga i Noreg. Men einsidig konsentrasjon om innanlandsmarknaden vil på si side innebere risiko for at selskapet blir isolert til ein relativt liten marknad i ein global industri.

       I denne situasjonen sluttar desse medlemene opp om framlegget om å tilføre Telenor 2  mrd. kroner i eigenkapital i denne omgang slik at selskapet kan gå vidare med sine investeringsplanar. Ut frå eit ynskje om å styre verksemda, er det betre med fleire mindre justeringar av eigenkapitalen enn få og store.

       Desse medlemene har merka seg den høge avkastninga Telenor-konsernet oppnådde i 1995 og 1996. No vil departementet inntil vidare leggje til grunn eit noko lågare avkastningskrav for konsernet totalt, m.a. som fylgje av eit lågare rentenivå og på grunn av avviklinga av resterande einerettar frå 1. januar 1998. Med eit avkastningskrav på minimum 13 %, som departementet legg til grunn, vil det finansielt vere tilfredsstillande for staten å plassere pengar i Telenor-konsernet.

       Desse medlemene meiner at spørsmålet om delprivatisering av Telenor-konsernet må behandlast uavhengig av korleis staten til ei kvar tid utøver sitt eigaransvar. Desse medlemene ser ikkje spørsmålet om delprivatisering som aktuelt i samband med denne saka, og vil elles vise til proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil peke på at tilførsel av privat kapital vil i tillegg ha den åpenbare fordel at Telenor i fremtiden vil kunne dra nytte av forretningsmessig og teknologisk kunnskap i privat sektor. Ved å hente inn privat kapital vil en samtidig bidra til å redusere den tiltakende faren for økt inflasjon i norsk økonomi, forutsatt at de statlige midler som nå er tenkt benyttet til kapitalutvidelse i Telenor ellers ville forblitt ubrukte.

       Disse medlemmer vil si nei til utvidelse av egenkapitalen med statlige midler og vil tilføye at det vil være naturlig å skille ut monopoldelen/nettdelen i et eget selskap etter mønster av Statsnett.

       Disse medlemmer vil i denne forbindelse vise til sitt forslag i Innst.S.nr.126 (1997-1998), jf. Dok.nr.8:56 (1997-1998).

       Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg at departementet mener det kan bli behov for flere kapitalutvidelser i fremtiden. Disse medlemmer forutsetter at eventuelle fremtidige behov for økning av egenkapitalen skjer ved å hente inn kapital i det private marked.

       Disse medlemmer slutter seg til det overordnede mål for Telenors virksomhet. Disse medlemmer er selvfølgelig også enige i at det er en fordel for selskapet at egenkapitalen er høy. Disse medlemmer vil imidlertid bemerke at en egenkapital på 42 % er klart over gjennomsnittet på børsen og må kunne karakteriseres som en høy egenkapital.

       Vedrørende avkastningen på egenkapitalen er det et mål at denne er høy.

       Disse medlemmer viser til ovenstående og vil tillate Telenor å hente inn 2 mrd. kroner i det private marked. Disse medlemmer går mot departementets forslag om at staten bidrar til kapitalutvidelsen.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

       « Telenor AS tillates å øke sin aksjekapital med 2 mrd. kroner. Aksjekapitalutvidelsen gjennomføres ved en emisjon i det private marked og til en markedsbasert kurs. »