Bakgrunn

       Departementet foreslår i proposisjonen å utvide eigenkapitalen i Telenor AS med 2 mrd. kroner.

       Styret for Telenor AS la sommaren 1997 fram ei tilråding til staten om å tilføre selskapet 3 mrd. kroner i ny eigenkapital.

       Departementet er samd i at det er behov for ny eigenkapital. Departementet har likevel av styringsmessige grunnar funne det riktig å tilrå ein mindre kapitaltilførsel enn det styret i konsernet går inn for.

Formålet med kapitalutvidinga

       Formålet med kapitalutvidinga er å styrke grunnlaget for å oppnå høg verdiskaping gjennom verksemda til Telenor.

       Den direkte grunnen til det nye forslaget om å utvide eigenkapitalgrunnlaget i Telenor AS er at selskapet no ser for seg eit større potensial for å engasjere seg i lønsame prosjekt i utlandet, men som vanskeleg let seg realisere utan at selskapet blir tilført meir eigenkapital. Å utnytte dette potensialet er viktig for å utvikle Telenor sin kompetanse vidare på område der selskapet har oppnådd særlege konkurransefordelar og for å tryggje Telenor sin relative posisjon på den europeiske marknaden. Samstundes er det klart at denne ekspansjonen vil auke risikoen til selskapet i vesentleg grad.

       Ei gjennomføring av Telenor sine utvida investeringsplanar utan tilføring av ny eigenkapital, vil med realistiske overslag føre til at konsernet sin bokførte eigenkapitalprosent vil falle under målsatt nivå. Samferdselsdepartementet viser til at kravet til Telenor sin soliditet sist blei vurdert i samband med handsaming av St.prp. nr. 64 (1995-1996), der det var semje om at eigenkapitalprosenten ikkje burde falle under 42 %.

       Finansiell soliditet er ein viktig konkurransefaktor på ein telemarknad der aktørane gjennomfører omfattande posisjonering og restrukturering av verksemda som følgje av ei dynamisk teknologi- og marknadsutvikling og innføring av generell konkurranse både på regionalt og globalt nivå.

       Samferdselsdepartementet vil understreke at staten som eineeigar av Telenor normalt må vere villig til å tilføre selskapet ny eigenkapital dersom forretningsbilete tilseier det. Departementet ser det som ei fordel å følgje eigenkapitalutviklinga i selskapet nøye og heller gjere fleire og mindre justeringar i eigenkapitalen enn få og store.

       Telemarknaden gjennomgår for tida store endringar. Regjeringa må stadig vurdere dei eigarformene/alliansane som er mest høvelege til å oppnå dei telepolitiske måla på kort og lang sikt.

       Regjeringa vil komme attende til spørsmålet om delprivatisering før en evt. neste utviding av eigenkapitalen i Telenor.

       Regjeringa meiner at det utan omsyn til resultatet av forhandlingane om samanslåing av Telenor og Telia vil vere føremålstenleg å tilføre Telenor 2 mrd. kroner i ny eigenkapital no.

Mål og strategiar for Telenorkonsernet

       Dei overordna mål og strategiar for Telenorkonsernet blei sist fastlagte ved handsaminga av St.prp. nr. 64 (1995-1996), jf. òg St.meld. nr. 21 (1995-1996) Om Telenor AS. Regjeringa la fram ei ny melding om Telenor si verksemd i desember i fjor, jf. St.meld. nr. 17 (1997-1998) Om Telenor AS si verksemd.

       Det overordna målet for Telenor si verksemd er slik formulert i selskapet sin forretningside:

« Telenor skal på et forretningsmessig grunnlag sikre at utviklingen i moderne telekommunikasjons- og informasjonsteknologi kommer norske kunder og det norske samfunn til gode. »

       Når det gjeld dei operasjonelle delmål, kan det visast til pkt. 3 i proposisjonen.

       Samferdselsdepartementet vil understreke at Telenor sin primære marknad skal vere Noreg og norske kundar. For å kunne realisere dei strategiske hovudmåla som er lagt til grunn for utviklinga framover, må Telenor òg satse i utlandet. Aktivitetane ute skal bidra til å oppretthalde rolla som leiande tele-/IT-selskap i Noreg.

       På bakgrunn av Telenor sin relative storleik og dermed avgrensa evne til å bere risiko, skal internasjonale investeringar som hovudregel skje gjennom deltaking i konsortium og/eller alliansar.

Nærare om behovet for auka kapitaltilgang

       Forretningsmessige og samfunnsmessige moment som er vektlagt i vurderinga av behovet for auka kapitaltilgang:

a)	Moderne, rasjonelle og effektive tele-/IT-løysingar er avgjerande for eit land si konkurranseevne.

b)	Telenor er det industrielle lokomotivet innan tele-/IT-bransjen i Noreg.

c)	Utnytting av potensialet for utvikling av kompetansebasert eksport.

d)	Storleik er viktig.

e)	Strategisk posisjonering.

f)	Telenor har tilgang til gode investeringsprosjekt.

g)	Finansiell soliditet er eit viktig konkurranseparameter i ein kapitalintensiv bransje.

       Samferdselsdepartementet meiner at den dynamiske utviklinga som karakteriserer den internasjonale tele-/IT-marknaden bør bli utnytta best mogleg. Norskbasert kompetanse har no ein sjanse til å verke til beste for ei framtidig næring som vil ha mykje å seie for utvikling av næringstrukturen i landet vårt.

       Telenor har høg kompetanse innan mobil- og satellittkommunikasjon, som er dei områda kor hovudtyngda av dei internasjonale investeringane skjer.

Investeringsplanar for 1997-99

       Totalt vil investeringane i Noreg i perioden 1997-99 venteleg komme opp i 12 mrd. kroner. Av dette er det budsjettert med 6 mrd. kroner til fastnettet, 2,3 mrd. kroner til mobilnetta og 1,6 mrd. kroner til IT og verdiauka tenester (VØT).

       Telenor sine totale invsteringar internasjonalt i 1997-99 vil komme opp i rundt 16 mrd. kroner.

       Det er satsinga innan mobilområdet som dominerer investeringsbudsjettet for utlandet.

Krav til avkastning og verdiutvikling

       Samferdselsdepartementet har sett eit krav til avkastning på Telenor sin eigenkapital på minimum 15 % før skatt i perioden 1996-97. I 1995 og 1996 oppnådde Telenor ei eigenkapitalavkastning på respektivt 18,5 og 17,8 %.

       Dei store internasjonale investeringsprosjekta til Telenor er kjenneteikna ved at dei truleg ikkje vil gi særlege bidrag til resultatet i rekneskapen før etter 5 år.

       Samferdselsdepartementet ser at det kan vere uheldig å operere med mange likestilte metodar for måling av avkastninga, og at ikkje alle metodar er like lette å gjennomføre i praksis. Avkastninga vil difor først og fremst bli målt ved å utføre regelmessige verdivurderingar av heile verksemda og ved den bokførte eigenkapitalrentabiliteten for konsernet under eitt.

       Samferdselsdepartementet har allereie som ledd i si eigaroppfølging gitt to konsulentar i oppdrag å utføre avhengige verdivurderingar av Telenor.

       Departementet meiner at det særleg i den internasjonale ekspansjonsfasen som konsernet no er på veg inn i, er behov for å legge større vekt på supplerande verdivurderingar. I den samanheng ser departementet det som særleg viktig at Telenor sjølv legg opp til å gjennomføre separate verdivurderingar av dei internasjonale engasjementa på regelmessig basis.

       Departementet vil inntil vidare leggje til grunn eit avkastningskrav på minimum 13 % før skatt. Det vil generelt vere slik at investeringane i utlandet må tilfredsstille høgare avkastningskrav enn i Noreg for å bli realiserte.

       Regjeringa arbeider med å utforme generelle retningslinjer for fastsetting av avkastningskrav for statlege selskap. Det kan difor bli aktuelt å komme attende til avkastningskravet også for Telenor i St.prp. nr. 1 (1998-1999).

Tidspunkt for kapitalutvidinga

       Det vil normalt vere slik at Telenor ikkje kan velje tidspunkt for investeringane i utlandet. For at konsernet skal kunne utnytte investeringspotensialet er det difor avgjerande å ha finansiell styrke til å kunne forplikte seg når høve oppstår.

       Samferdselsdepartementet tilrår at det i 1998 blir fatta vedtak om å utvide eiegenkapitalen i Telenor AS med 2 mrd. kroner, og at den nye eigenkapitalen blir fordelt med 60 % til aksjekapital og 40 % til reservefond.