Regjeringen foreslår at hjemfallsretten ikke benyttes. Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Øyvind Korsberg og Øyvind Vaksdal, fra Kristelig Folkeparti, Bror Yngve Rahm og Lars Rise, fra Høyre, Jan Johnsen og Jan Tore Sanner, fra Senterpartiet, John Dale og fra Venstre, Gunnar Kvassheim, viser til Regjeringens vurderinger knyttet til bruk av hjemfallsretten og slutter seg til at hjemfallsretten ikke benyttes i dette tilfellet.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Aud Blattmann, Gard Folkvord, Gunn Karin Gjul, Bent Hegna, Torny Pedersen og lederen Jens Stoltenberg og fra Sosialistisk Venstreparti Hallgeir H Langeland, viser til at vilkårene tilsier at staten kan kreve reguleringsanlegg med tilhørende grunn og bygninger avstått vederlagsfritt ved utløpet av konsesjonstiden (hjemfall). Disse medlemmer vil, selv om det på kort sikt ikke vil gi staten noen økonomisk gevinst, foreslå at hjemfallsretten benyttes. Ved ikke å bruke hjemfallsretten i denne saken, vil det skapes presedens i lignende saker. I juli 2003, når de øvrige konsesjoner for de private andelshavere i området utløper, vil det være vanskelig å benytte hjemfallsretten. Disse medlemmer foreslår derfor at hjemfallsrett benyttes.

       Komiteen viser til at ingen av høringsinstansene har gitt uttrykk for at det ikke bør gis ny reguleringskonsesjon av Mårelven, og slutter seg til Regjeringens forslag om at Øst-Telemarkens Brukseierforening gis konsesjon for regulering av de samme 6,85 % av Mårelven på ubestemt tid.

       Departementet foreslår at konsesjonæren skal betale 15 mill. kroner til et næringsfond for kommunene Tinn og Nore og Uvdal. Komiteen er kjent med at konsesjonæren i sin høringsuttalelse går inn for et mindre næringsfond, og at kommunene går inn for et større næringsfond.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, støtter forslaget fra Regjeringen om et næringsfond på 15 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener at en del av dette næringsfondet bør forvaltes av de grunneierne som blir direkte berørt av reguleringene. En del av fondet vil dermed forbeholdes næringslivstiltak i privat regi. Disse medlemmer viser til at private nærings- og omstillingstiltak ofte viser stor evne til å identifisere og utnytte lokale næringsmuligheter, og viser i den forbindelse til den vellykkede omstillingen som i regi av Norsk Hydro Næringspark foregikk i Rjukansamfunnet etter 1963. På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremsette følgende forslag:

       « Av et samlet næringsfond på 15 mill. kroner avsettes 2 mill. kroner til et privat næringsfond som disponeres av de berørte grunneierne. Det er en forutsetning at midlene benyttes til næringstiltak i kommunene Tinn og Nore og Uvdal. »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener etter en totalvurdering, hvor bl.a. sammenlignbare saker er vurdert, at departementets beløp til næringsfond er noe lavt, og foreslår at dette settes til 25 mill. kroner.

       Komiteen er kjent med at Regjeringens forslag til konsesjonsavgift overstiger maksimalsatsen på det tidspunkt konsesjonen utløp, men viser til at det allerede i 1983 var anledning til å gå over maksimalsatsen i særlige tilfelle, og til at maksimalsatsen ble hevet til kr 30 pr. nat.hk. våren 1984. Komiteen slutter seg derfor til departementets forslag om at konsesjonsavgiften settes til kr 12 pr. nat.hk. til kommunene og kr 4,50 til staten.

       Komiteen er kjent med de vilkår for tillatelsen til fortsatt regulering av Mårvatn og Kalhovde som foreslås av departementet. Komiteen er videre kjent med de ønsker som er kommet fram vedrørende sommervannstand i Mårvatn og minstevassføring i Mårelven. Behovet for minstevassføring og reguleringsomfanget vil bli vurdert av SFT, jf. punkt 14 i konsesjonsvilkårene. Et eventuelt forslag om minstevassføring og krav til vannstand i Mårvatn om sommeren vil bli behandlet på vanlig måte av vassdragsmyndighetene.